For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødsel, og smerten som av en som føder sitt første barn, stemmen til Sions datter, som klager over seg selv, som utbrer hendene sine, og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett på grunn av mordere.
For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.
For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!
For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»
For jeg hører en røst som en kvinne i fødselsveer, en nød som en fødende kvinne, røsten til Sions datter i hennes nød. Hun sprer hendene og sier: «Ve meg, for min sjel svekkes av morderne!»
For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødselsveer, og smerten som av en som føder sitt første barn, røsten av Sions datter som jamrer seg selv, som sprer ut hendene sine, sier: Ve meg nå! For min sjel er trøtt på grunn av morderne.
For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, og angsten som av henne som føder sitt første barn, stemmen til Sions datter, som klager og sprer sine hender, og sier: Ve meg nå! for min sjel er urolig på grunn av mordere.
For jeg hører en røst som av en kvinne i fødselsnød, en smerte som hos en førsteføderske, Sions datters røst; hun sukker og løfter sine hender: Ve meg nå! Min sjel er trett av de morderne.
For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, smerte som hos en førsteføderske, datteren Sions stemme som sukker. Hun strekker hendene ut. 'Ve meg, for min sjel svinner bort på grunn av drapsmenn.'
For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.
For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, og en smerte som den til en som føder sitt førstefødte barn; datteren av Sion sørger, sprer ut hendene sine og sier: «Ve meg nå, for min sjel er tynget av morderes hender.»
For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.
For jeg hører en røst som fra en kvinne i nød, som fra en kvinne som føder sitt første barn, det er Sions datter som sukker, som brer ut hendene sine: 'Å, ve meg, for min sjel svinner i møte med morderne!'
I hear a cry like that of a woman in labor, anguish like a woman giving birth to her first child—the cry of Daughter Zion gasping for breath, stretching out her hands: 'Woe is me! My life is fainting before the killers.'
For jeg har hørt en stemme som av en fødende kvinne, nød som av en som føder sitt første barn; stemmen til Sions datter, som sukker tungt og sprer sine hender. 'Ve meg! Min sjel er trett av mordere.' Sela.
Thi jeg hørte en Røst ligesom hendes, der føder, en Angest som dens, der er i Førstefødsels Nød, Zions Datters Røst; hun skal klage sig, udbrede sine Hænder (og sige): Vee mig nu! thi min Sjæl er forsmægtet for deres Skyld, som ihjelslaae.
For I have heard a voice as of a woman in labor, and the anguish as of her that brings forth her first child, the voice of the daughter of Zion, that bewails herself, that spreads her hands, saying, Woe is me now! for my soul is wearied because of murderers.
For I have heard a voice as of a woman in travail, and the anguish as of her that bringeth forth her first child, the voice of the daughter of Zion, that bewaileth herself, that spreadeth her hands, saying, Woe is me now! for my soul is wearied because of murderers.
For jeg har hørt en røst som en kvinne i barnsnød, en angst som den som føder sitt første barn, røsten fra Sions datter, som gisper etter pust, som sprer sine hender, sier: Ve meg nå! for min sjel svinner hen foran morderne.
For en stemme som fra en syk kvinne har jeg hørt, nød som en kvinne som føder for første gang, stemmen til Sions datter, hun klager seg selv, hun strekker ut hendene, 'Ve meg nå, for min sjel er trett av mordere!'
For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, smerten som av henne som føder sitt første barn, stemmen fra Sions datter som gisper etter pust, som rekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel besvimer foran morderne.
En røst har kommet til mine ører som stemmen til en kvinne med fødselssmerter, smerten til en som gir liv til sitt første barn, stemmen til Sions datter, som kjemper for å puste, som rekker ut hendene og sier: Nå er sorgen min! for styrken har forlatt meg for dem som tar liv.
For I have heard{H8085} a voice{H6963} as of a woman in travail,{H2470} the anguish{H6869} as of her that bringeth forth her first child,{H1069} the voice{H6963} of the daughter{H1323} of Zion,{H6726} that gaspeth{H3306} for breath, that spreadeth{H6566} her hands,{H3709} [saying], Woe{H188} is me now! for my soul{H5315} fainteth{H5888} before the murderers.{H2026}
For I have heard{H8085}{(H8804)} a voice{H6963} as of a woman in travail{H2470}{(H8802)}, and the anguish{H6869} as of her that bringeth forth her first child{H1069}{(H8688)}, the voice{H6963} of the daughter{H1323} of Zion{H6726}, that bewaileth{H3306}{(H8691)} herself, that spreadeth{H6566}{(H8762)} her hands{H3709}, saying, Woe{H188} is me now! for my soul{H5315} is wearied{H5888}{(H8804)} because of murderers{H2026}{(H8802)}.
For (me thinke) I heare a noyse, like as it were of a woman trauelinge, or one laboringe of hir first childe: Euen the voyce of the doughter Sion, that casteth out hir armes, and swowneth, sayenge: Ah wo is me, how sore vexed and faynte is my herte, for them that are slayne?
For I haue heard a noyse as of a woman trauailing, or as one labouring of her first child, euen the voyce of the daughter Zion that sigheth and stretcheth out her handes: woe is me nowe: for my soule fainteth because of the murtherers.
For I heare a noyse lyke as it were of a woman trauaylyng, & one labouryng of her first childe, Euen the voyce of the daughter Sion, that casteth out her armes, and sowneth, saying: Ah, wo is me, howe sore vexed and faynt is my heart for feare of the murtherers?
For I have heard a voice as of a woman in travail, [and] the anguish as of her that bringeth forth her first child, the voice of the daughter of Zion, [that] bewaileth herself, [that] spreadeth her hands, [saying], Woe [is] me now! for my soul is wearied because of murderers.
For I have heard a voice as of a woman in travail, the anguish as of her who brings forth her first child, the voice of the daughter of Zion, who gasps for breath, who spreads her hands, [saying], Woe is me now! for my soul faints before the murderers.
For a voice as of a sick woman I have heard, Distress, as of one bringing forth a first-born, The voice of the daughter of Zion, She bewaileth herself, she spreadeth out her hands, `Wo to me now, for weary is my soul of slayers!'
For I have heard a voice as of a woman in travail, the anguish as of her that bringeth forth her first child, the voice of the daughter of Zion, that gaspeth for breath, that spreadeth her hands, [saying], Woe is me now! for my soul fainteth before the murderers.
For I have heard a voice as of a woman in travail, the anguish as of her that bringeth forth her first child, the voice of the daughter of Zion, that gaspeth for breath, that spreadeth her hands, `saying', Woe is me now! for my soul fainteth before the murderers.
A voice has come to my ears like the voice of a woman in birth-pains, the pain of one giving birth to her first child, the voice of the daughter of Zion, fighting for breath, stretching out her hands, saying, Now sorrow is mine! for my strength is gone from me before the takers of life.
For I have heard a voice as of a woman in travail, the anguish as of her who brings forth her first child, the voice of the daughter of Zion, who gasps for breath, who spreads her hands, [saying], "Woe is me now! For my soul faints before the murderers."
In fact, I hear a cry like that of a woman in labor, a cry of anguish like that of a woman giving birth to her first baby. It is the cry of Daughter Zion gasping for breath, reaching out for help, saying,“I am done in! My life is ebbing away before these murderers!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge, eller har din rådgiver forsvunnet, siden smertene har grepet deg som en fødende kvinne?
10 Vær i smerte og fød, du Sions datter, som en kvinne i fødsel. For nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal komme til Babylon, der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne stirre på Sion!
24 Vi har hørt ryktet om dem: våre hender er svake: angst har grepet oss, og smerte, som en fødende kvinne.
10 De eldste på Sions datter sitter på bakken, stille; de har kastet støv på hodene sine og kledd seg med sekkestrie. Jerusalems jomfruer henger hodene ned til bakken.
11 Mine øyne gråter seg trette, mitt indre er opprørt, min lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av mitt folk. For barna og spedbarna svimer i byens gater.
12 De sier til mødrene sine: Hvor er korn og vin? Når de segner som sårede i byens gater, når deres sjel utøses i mødrenes fang.
13 Hva kan jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likestille med deg for å trøste deg, Sions jomfrudatter? For din skade er stor som havet; hvem kan helbrede deg?
16 For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi den som skulle trøste meg og gjenopplive sjelen, er langt borte fra meg: mine barn er forlatt, fordi fienden har seiret.
17 Sion strekker ut sine hender, og det er ingen som trøster henne: Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham: Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befalinger: hør, jeg ber dere, alt folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
3 Derfor er mine hofter fylt av smerte; jeg er grepet av kramper som en fødende kvinne; jeg bøyde meg ned da jeg hørte det, jeg ble slått av skrekk da jeg så det.
4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert, slåss ikke for å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folk.
17 Som en kvinne med barn, som nærmer seg sin fødestund, har smerter og roper i sine veer; slik har vi vært i ditt påsyn, Herre.
18 Vi har vært med barn, vi har hatt smerter, vi har som født vind; vi har ikke utført noen befrielse på jorden; heller ikke har verdens innbyggere falt.
5 For slik sier Herren: Vi har hørt en stemme av skjelving, av frykt, og ikke av fred.
6 Spør nå og se om en mann føder barn? Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene, som en kvinne i fødsel, og alle ansikter har blitt likbleke?
18 La dem skynde seg og begynne en klage for oss, så våre øyne kan flomme over av tårer, og våre øyelokk renne av vann.
19 For en klagestemme høres ut fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
20 Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la deres ører motta ordet fra hans munn, og lær deres døtre klaging, og enhver sin nabo klagesang.
1 Hvordan sitter byen nå ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, en fyrstinne blant provinsene; hvordan har hun blitt skattlagt!
2 Hun gråter sårt om natten, og hennes tårer er på kinnene: blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne: alle hennes venner har forrådt henne, de har blitt hennes fiender.
3 Juda er gått i fangenskap på grunn av nød og stor trelldom: hun bor blant hedningene, finner ingen hvile: alle hennes forfølgere har innhentet henne midt i trengslene.
4 Veiene til Sion sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene: alle hennes porter er øde: hennes prester sukker, hennes jomfruer er bedrøvet, og hun er i bitterhet.
19 Disse to ting har kommet over deg; hvem skal ha medlidenhet med deg? Ødeleggelse og ruin, og hungersnød, og sverd: hvem skal trøste deg?
23 Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, de smertene som en kvinne i fødsel!
9 Hun som fødte sju, visner bort; hun har gitt opp ånden; hennes sol er gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skamfull og forvirret. Og resten av dem vil jeg overgi til sverdet for deres fiender, sier Herren.
14 Lang tid har jeg tidd, jeg har vært stille og behersket meg; nå vil jeg rope som en fødende kvinne, jeg vil legge om og ødelegge med ett slag.
11 Alle hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine kostbare ting for mat for å gjenopprette sjelen: se, Herre, og betrakt; for jeg er blitt foraktelig.
12 Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og se om det finnes noen sorg som min sorg, som har rammet meg, der Herren har latt meg lide i hans brennende vrede.
10 Medfølende kvinners hender har kokt sine egne barn; de ble til føde for dem i min datters folks ødeleggelse.
19 Se, ropet fra min folks datter på grunn av dem som bor i et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?
17 Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust med et mektig slag, med en svært tung skade.
43 Babylons konge har hørt rapporten om dem, og hans hender blir svake: angst har grepet ham, og smerter som hos en fødende kvinne.
26 Hennes porter skal sørge og klage; hun skal sitte forlatt på bakken.
26 Å, du mitt folks datter, kle deg i sekk, velte deg i aske: sørg som for en enebårens sønn, en meget bitter klage: for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
30 Og når du er herjet, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pynter deg med gullornamenter, selv om du maler ansiktet ditt, forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
2 Jeg har liknet datteren av Sion med en vakker og sarte kvinne.
21 For skaden til min folks datter er jeg skadd; jeg er sørgmodig; forferdelse har grepet meg.
19 Stå opp, rop ut i natten, ved vaktens begynnelse; utøs ditt hjerte som vann foran Herrens åsyn; løft hendene til ham for ditt barns liv, de som svekkes av sult på alle gatehjørner.
20 Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort dette. Skal kvinner spise sitt eget avkom, barn de har båret i fanget? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
21 Både unge og gamle ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverd. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet uten nåde.
24 Damaskus er blitt svak, og vender seg bort for å flykte, og frykt har grepet henne: kvaler og smerter har tatt henne, som en kvinne i fødsel.
6 Fra datteren av Sion har all hennes skjønnhet gått bort: hennes fyrster har blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har gått uten styrke foran forfølgeren.
19 Å, mitt indre, mitt indre! Jeg har smerte i mitt hjerte; mitt hjerte bråker i meg; jeg kan ikke tie, fordi du har hørt, Å min sjel, lyden av trompeten, krigsalarmen.
19 Har du helt avvist Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke fins noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det kommer ikke noe godt, og for helbredende tid, men se, det er nød!
2 Juda sørger, og portene der hviler; de er mørke mot jorden; og Jerusalems rop har steget opp.
10 Hun er tom, øde, og forlatt: og hjertet smelter, knærne slår sammen, og mye smerte er i alle hofter, og alles ansikter blir svarte.
14 Men Sion sa: Herren har forlatt meg, og Herren har glemt meg.
23 Ve de som er gravide og de som ammer i de dager! For det skal være stor nød i landet og vrede over dette folket.