Mika 4:9

KJV 1769 norsk

Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge, eller har din rådgiver forsvunnet, siden smertene har grepet deg som en fødende kvinne?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 8:19 : 19 Se, ropet fra min folks datter på grunn av dem som bor i et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?
  • Jes 13:8 : 8 Og de skal bli redde: smerter og kvaler skal gripe dem; de skal lide som en kvinne i fødselsveer; de skal se forbløffet på hverandre, deres ansikter skal være som flammer.
  • Jes 21:3 : 3 Derfor er mine hofter fylt av smerte; jeg er grepet av kramper som en fødende kvinne; jeg bøyde meg ned da jeg hørte det, jeg ble slått av skrekk da jeg så det.
  • Jes 26:17 : 17 Som en kvinne med barn, som nærmer seg sin fødestund, har smerter og roper i sine veer; slik har vi vært i ditt påsyn, Herre.
  • Jer 4:21 : 21 Hvor lenge skal jeg se standarden, og høre lyden av trompeten?
  • Jes 3:1-7 : 1 Se, Herren, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda både støtte og stav, hele brødets støtte og hele vannets. 2 De mektige menn, krigeren, dommeren, profeten, den kloke og den gamle, 3 Førti-mannen og den æreverdige, rådgiveren, den dyktige håndverkeren og den veltalende taleren. 4 Jeg vil la barn bli deres fyrster, og småbarn skal herske over dem. 5 Folk vil bli undertrykt, hver av en annen, og hver av sin nabo. Barnet skal opptre hovmodig mot den gamle, den lave mot den ærefulle. 6 Når en mann skal ta tak i sin bror fra farens hus og si: Du har klær, vær vår hersker, og la denne ruinen være under din hånd. 7 Da skal han sverge den dagen og si: Jeg vil ikke være en healer, for i mitt hus er verken brød eller klær. Gjør meg ikke til en hersker over folket.
  • Jer 22:23 : 23 Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, de smertene som en kvinne i fødsel!
  • Jer 30:6-7 : 6 Spør nå og se om en mann føder barn? Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene, som en kvinne i fødsel, og alle ansikter har blitt likbleke? 7 Akk, for den dagen er stor, så det finnes ingen lik den. Det er til og med tiden av Jakobs trengsel, men han vil bli frelst fra den.
  • Jer 50:43 : 43 Babylons konge har hørt rapporten om dem, og hans hender blir svake: angst har grepet ham, og smerter som hos en fødende kvinne.
  • Klag 4:20 : 20 Vår livspust, Herrens salvede, ble fanget i deres feller, han som vi sa: Under hans skygge skal vi leve blant hedninger.
  • Hos 3:4 : 4 For Israels barn skal vente i mange dager uten konge, uten fyrste, uten offer, uten billedstøtte, uten efod og uten husguder.
  • Hos 10:3 : 3 For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren. Hva kan da en konge gjøre for oss?
  • Hos 13:10-11 : 10 Jeg vil være din konge; hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere, som du sa: Gi meg en konge og fyrster? 11 Jeg ga deg en konge i min vrede, og tok ham bort i min harme.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    10Vær i smerte og fød, du Sions datter, som en kvinne i fødsel. For nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal komme til Babylon, der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.

    11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne stirre på Sion!

  • 31For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødsel, og smerten som av en som føder sitt første barn, stemmen til Sions datter, som klager over seg selv, som utbrer hendene sine, og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett på grunn av mordere.

  • 23Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, de smertene som en kvinne i fødsel!

  • 21Hva vil du si når han straffer deg? For du har lært dem å være ledere, som de øverste over deg: vil ikke sorger ramme deg, som en kvinne i fødselsveer?

  • 78%

    17Som en kvinne med barn, som nærmer seg sin fødestund, har smerter og roper i sine veer; slik har vi vært i ditt påsyn, Herre.

    18Vi har vært med barn, vi har hatt smerter, vi har som født vind; vi har ikke utført noen befrielse på jorden; heller ikke har verdens innbyggere falt.

  • 77%

    5For slik sier Herren: Vi har hørt en stemme av skjelving, av frykt, og ikke av fred.

    6Spør nå og se om en mann føder barn? Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene, som en kvinne i fødsel, og alle ansikter har blitt likbleke?

  • 77%

    18Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.

    19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal ha medlidenhet med deg? Ødeleggelse og ruin, og hungersnød, og sverd: hvem skal trøste deg?

  • 75%

    16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi den som skulle trøste meg og gjenopplive sjelen, er langt borte fra meg: mine barn er forlatt, fordi fienden har seiret.

    17Sion strekker ut sine hender, og det er ingen som trøster henne: Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham: Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.

  • 24Vi har hørt ryktet om dem: våre hender er svake: angst har grepet oss, og smerte, som en fødende kvinne.

  • 3Derfor er mine hofter fylt av smerte; jeg er grepet av kramper som en fødende kvinne; jeg bøyde meg ned da jeg hørte det, jeg ble slått av skrekk da jeg så det.

  • 19Se, ropet fra min folks datter på grunn av dem som bor i et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?

  • 15Hvorfor roper du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • 8Du, saueflokkens tårn, Sions datters borg, til deg skal det komme, det første herredømmet, kongedømmet skal komme til Jerusalems datter.

  • 74%

    12De sier til mødrene sine: Hvor er korn og vin? Når de segner som sårede i byens gater, når deres sjel utøses i mødrenes fang.

    13Hva kan jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likestille med deg for å trøste deg, Sions jomfrudatter? For din skade er stor som havet; hvem kan helbrede deg?

  • 74%

    1Hvordan sitter byen nå ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, en fyrstinne blant provinsene; hvordan har hun blitt skattlagt!

    2Hun gråter sårt om natten, og hennes tårer er på kinnene: blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne: alle hennes venner har forrådt henne, de har blitt hennes fiender.

    3Juda er gått i fangenskap på grunn av nød og stor trelldom: hun bor blant hedningene, finner ingen hvile: alle hennes forfølgere har innhentet henne midt i trengslene.

    4Veiene til Sion sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene: alle hennes porter er øde: hennes prester sukker, hennes jomfruer er bedrøvet, og hun er i bitterhet.

  • 4Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert, slåss ikke for å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folk.

  • 74%

    19For en klagestemme høres ut fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.

    20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la deres ører motta ordet fra hans munn, og lær deres døtre klaging, og enhver sin nabo klagesang.

  • 14Lang tid har jeg tidd, jeg har vært stille og behersket meg; nå vil jeg rope som en fødende kvinne, jeg vil legge om og ødelegge med ett slag.

  • 26Hennes porter skal sørge og klage; hun skal sitte forlatt på bakken.

  • 43Babylons konge har hørt rapporten om dem, og hans hender blir svake: angst har grepet ham, og smerter som hos en fødende kvinne.

  • 73%

    7Før hun fikk rier, fødte hun; før smertene kom over henne, fikk hun en guttebarn.

    8Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Skal jorden føde på én dag? Skal et folk fødes på en gang? For straks Zion fikk rier, fødte hun sine barn.

    9Skal jeg føre til fødselsåpning, og ikke la fødselen skje? sier Herren. Skal jeg, som lar fødselen skje, stenge morslivet? sier din Gud.

  • 12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og se om det finnes noen sorg som min sorg, som har rammet meg, der Herren har latt meg lide i hans brennende vrede.

  • 19Har du helt avvist Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke fins noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det kommer ikke noe godt, og for helbredende tid, men se, det er nød!

  • 13Smerter som en fødende kvinne skal komme over ham: han er en uforstandig sønn; for han burde ikke bli lenge der hvor barna bryter fram.

  • 1Syng, du ufruktbare, du som ikke fødte barn; bryt ut i jubelsang og rop høyt, du som ikke bar fram et barn. For flere er de ensliges barn enn de som tilhører den gifte kvinnen, sier Herren.

  • 5Sitt stille og gå ut i mørket, du datter av Kaldeerne, for du skal ikke mer kalles herskerinnen over kongedømmene.

  • 9Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun tenker ikke på sitt endelikt; derfor er hun falt underlig: hun har ingen som trøster henne. Å Herre, se min nød: for fienden har opphøyd seg.

  • 5Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, eller hvem vil snu for å spørre hvordan du har det?

  • 1Kom ned, og sett deg i støvet, du jomfrudatter av Babylon, sett deg på bakken; det er ingen trone for deg, du datter av Kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles øm og delikat.

  • 7Fri deg selv, Sion, du som bor hos Babylons datter.

  • 20Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort dette. Skal kvinner spise sitt eget avkom, barn de har båret i fanget? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?

  • 19For folket skal bo i Sion, i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være veldig nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.

  • 21Når en kvinne føder, har hun smerter fordi hennes tid er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, fordi hun gleder seg over at et menneske er født til verden.

  • 27For det er skrevet: Gled deg, du ufruktbare som ikke føder; bryt ut og rop, du som ikke har fødselsveer: for den enslige har flere barn enn hun som har en mann.

  • 21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har gitt meg disse? Jeg har jo mistet mine barn, er forlatt, fanget og drevet bort — men hvem har oppfostret disse? Se, jeg var alene, hvor har disse vært?

  • 4Hvorfor skryter du i dalene, ditt fruktbare dal, du frafalne datter, som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme til meg?

  • 5Men nå har det rammet deg, og du har mistet motet; det berører deg, og du er blitt urolig.

  • 10Hun er tom, øde, og forlatt: og hjertet smelter, knærne slår sammen, og mye smerte er i alle hofter, og alles ansikter blir svarte.