Jesaja 54:1
Syng, du ufruktbare, du som ikke fødte barn; bryt ut i jubelsang og rop høyt, du som ikke bar fram et barn. For flere er de ensliges barn enn de som tilhører den gifte kvinnen, sier Herren.
Syng, du ufruktbare, du som ikke fødte barn; bryt ut i jubelsang og rop høyt, du som ikke bar fram et barn. For flere er de ensliges barn enn de som tilhører den gifte kvinnen, sier Herren.
Bryt ut i jubel, du ufruktbare som ikke fødte; bryt ut i sang og rop høyt, du som ikke hadde veer. For den forlatte har flere barn enn den gifte kvinnen, sier Herren.
Juble, du ufruktbare som ikke har født! Bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har hatt rier! For den forlatte har flere barn enn hun som har mann, sier Herren.
Juble, du ufruktbare, du som ikke har født! Bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har hatt rier! For flere er den forlatte kvinnens barn enn den gifte kvinnens, sier Herren.
Gled deg, du ufruktbare kvinne som ikke har født barn! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har kjent fødselssmerter! For den forsømte kvinnen har flere barn enn den som er gift, sier Herren.
Syng, du ufruktbare, du som ikke fødte; bryt ut i sang og rop høyt, du som ikke hadde fødselsveer: for flere er den ensliges barn enn den gifte kvinnens barn, sier HERREN.
Syng, du som er barnløs, du som ikke har født; bryt ut i sang, og rop høyt, du som ikke har hatt svangerskap; for flere er barna til den barnløse enn barna til den gifte kvinnen, sier Herren.
Syng av glede, du som er barnløs og ikke har født! Rop av fryd, du som ikke har hatt fødselsveer! For den som var forlatt, har flere barn enn hun som har mann, sier Herren.
Juble, du ufruktbare som ikke har født; bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har vært i fødselsveer! For de ensommes barn er flere enn de som har mann, sier Herren.
Syng, du ufruktbare, du som ikke fødte barn; bryt ut i sang og rop høyt, du som ikke hadde fødselsveer: for de barnløse har flere barn enn hun som har mann, sier Herren.
Syng, du ufruktbare, du som ikke har født; la din sang bryte ut og rop med full røst, du som ikke har opplevd fødestrevelser, for flere er barna til den ensomme enn barna til den gifte, sier Herren.
Syng, du ufruktbare, du som ikke fødte barn; bryt ut i sang og rop høyt, du som ikke hadde fødselsveer: for de barnløse har flere barn enn hun som har mann, sier Herren.
Rop av glede, du som er barnløs og ikke har født! Bryt ut i jubel og gled deg, du som ikke har født i smerte! For den ensomme kvinnen har flere barn enn den som har en ektefelle, sier Herren.
Sing, O barren woman who has not given birth! Break forth into song and shout with joy, you who have not been in labor! For the children of the desolate woman are more than the children of the married woman, says the Lord.
Rop av glede, du ufruktbare som ikke har født barn, bryt ut i jubel og rop høyt, du som ikke har vært i fødselssmerter. For den enslige kvinnen har flere barn enn den som har mann, sier Herren.
Syng (med Fryd), du Ufrugtsommelige, som ikke fødte! raab med Frydesang, ja, raab høit, du som ikke var i Fødselsnød! thi den (som var) øde, (hendes) Børn ere flere end hendes Børn, som haver Manden, sagde Herren.
Sing, O barren, you who did not bear; break forth into singing, and cry aloud, you who did not travail with child: for more are the children of the desolate than the children of the married wife, says the LORD.
Sing, O barren, thou that didst not bear; break forth into singing, and cry aloud, thou that didst not travail with child: for more are the children of the desolate than the children of the married wife, saith the LORD.
Syng, barnløse, du som ikke fødte; bryt ut i sang og rop høyt, du som ikke fødte barn: for flere er barnene til den ensomme enn til den gifte kvinnen, sier Herren.
Syng, du ufruktbare, som ikke har født! Bryt ut i sang og rop høyt, du som ikke har født! For flere er de ensommes barn enn den gifte kvinnens, sier Herren.
Syng, du ufruktbare, du som ikke fødte; bryt ut i lovsang og rop høyt, du som ikke hadde fødselsveer. For flere er de forlattes barn enn de som har en ektemanns barn, sier Herren.
Rop høyt i sang, du kvinne uten barn; syng med glede, du som ikke fødte barn: for barna til henne som ikke hadde noen mann, er flere enn de til den gifte kvinnen, sier Herren.
Therfore be glad now, thou bare that bearest not. Reioyce, synge & be mery, thou yt art not with childe: For the desolate hath moo children, then the maried wife, saieth the LORDE.
Reioyce, O barren that diddest not beare: breake forth into ioy and reioyce, thou that diddest not trauaile with childe: for the desolate hath moe children then the married wife, sayeth the Lorde.
Be glad nowe thou baren that bearest not, reioyce, syng, and be mery thou that art not with childe: for the desolate hath mo childre then the maryed wyfe saith the Lorde.
¶ Sing, O barren, thou [that] didst not bear; break forth into singing, and cry aloud, thou [that] didst not travail with child: for more [are] the children of the desolate than the children of the married wife, saith the LORD.
Sing, barren, you who didn't bear; break forth into singing, and cry aloud, you who did not travail with child: for more are the children of the desolate than the children of the married wife, says Yahweh.
Sing, O barren, she hath not borne! Break forth with singing, and cry aloud, She hath not brought forth! For more `are' the sons of the desolate, Than the sons of the married one, said Jehovah.
Sing, O barren, thou that didst not bear; break forth into singing, and cry aloud, thou that didst not travail with child: for more are the children of the desolate than the children of the married wife, saith Jehovah.
Sing, O barren, thou that didst not bear; break forth into singing, and cry aloud, thou that didst not travail with child: for more are the children of the desolate than the children of the married wife, saith Jehovah.
Let your voice be loud in song, O woman without children; make melody and sounds of joy, you who did not give birth: for the children of her who had no husband are more than those of the married wife, says the Lord.
"Sing, barren, you who didn't bear; break forth into singing, and cry aloud, you who did not travail with child: for more are the children of the desolate than the children of the married wife," says Yahweh.
Zion Will Be Secure“Shout for joy, O barren one who has not given birth! Give a joyful shout and cry out, you who have not been in labor! For the children of the desolate one are more numerous than the children of the married woman,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27For det er skrevet: Gled deg, du ufruktbare som ikke føder; bryt ut og rop, du som ikke har fødselsveer: for den enslige har flere barn enn hun som har en mann.
2Gjør stedet for ditt telt større, la dem strekke ut telttauene dine; spar ikke på lengden, forleng dine snorer og styrk dine teltplugger.
3For du skal bre deg ut både til høyre og venstre, ditt avkom skal arve nasjonene, og de skal fylle de øde byene med folk.
4Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke forvirret, for du skal ikke bli ydmyket; du skal glemme skammen fra din ungdom, og ikke lenger huske vanæren over ditt enkeskap.
5For din Skaper er din ektemann, Herren over hærskarene er hans navn; og din Frelser, Israels Hellige; han skal kalles Gud for hele jorden.
6For Herren har kalt deg som en forlatt og sorgfull kvinne, og som en ung ektefelle som ble avvist, sier din Gud.
9Han lar den barnløse kvinne skape et hjem og bli en glad mor til mange barn. Lov Herren!
4Du skal ikke lenger kalles den forlatte, og ditt land skal ikke lenger kalles øde, men du skal kalles Heftsi-bah, og ditt land Beulah. For HERREN har sin glede i deg, og ditt land skal bli gift.
5For som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal dine sønner gifte seg med deg, og som brudgommen gleder seg over sin brud, slik skal din Gud glede seg over deg.
7Før hun fikk rier, fødte hun; før smertene kom over henne, fikk hun en guttebarn.
8Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Skal jorden føde på én dag? Skal et folk fødes på en gang? For straks Zion fikk rier, fødte hun sine barn.
9Skal jeg føre til fødselsåpning, og ikke la fødselen skje? sier Herren. Skal jeg, som lar fødselen skje, stenge morslivet? sier din Gud.
10Gled dere med Jerusalem, og fryd dere over henne, alle dere som elsker henne. Fryd dere med henne med stor glede, alle dere som sørger over henne.
11For at dere kan få suge og mettes av brystene til hennes trøst, for at dere kan få drikke dypt og glede dere over hennes herlige rikdom.
5De som var mette har leid seg ut for brød, og de som var sultne har sluttet å sulte; slik har den barnløse fått syv, og hun som hadde mange barn er blitt svak.
20De barna du skal få etter at du har mistet de andre, skal si i dine ører: Stedet er for trangt for meg; gi meg plass å bo.
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har gitt meg disse? Jeg har jo mistet mine barn, er forlatt, fanget og drevet bort — men hvem har oppfostret disse? Se, jeg var alene, hvor har disse vært?
9Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge, eller har din rådgiver forsvunnet, siden smertene har grepet deg som en fødende kvinne?
10Vær i smerte og fød, du Sions datter, som en kvinne i fødsel. For nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal komme til Babylon, der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
29For se, det kommer dager da folk vil si: Lykkelige er de ufruktbare, de som aldri har født barn, og brystene som aldri har ammet.
12Derfor skal de komme og synge på Sions høyde, og de skal strømme til Herrens godhet, for hvete, vin og olje, og for flokkenes og buskapens unge: deres sjel skal være som en vannet hage; og de skal ikke sørge mer.
13Da skal jomfruen glede seg i dansen, både unge menn og gamle sammen: for jeg vil vende deres sorg til glede, og vil trøste dem og la dem glede seg i stedet for sorg.
13Syng, himler, og vær glad, jord; bryt ut i sang, fjellene; for Herren har trøstet sitt folk og vil ha barmhjertighet over sine lidende.
4Igjen skal jeg bygge deg, og du skal bygges, Israels jomfru: du skal igjen pynte deg med tamburiner og gå ut i glede dans.
18Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal ha medlidenhet med deg? Ødeleggelse og ruin, og hungersnød, og sverd: hvem skal trøste deg?
14Du skal bli velsignet over alle folk. Det skal ikke være noen ufruktbar, mann eller kvinne blant dere eller blant deres buskap.
19Og fra dem skal høres takksigelser og røsten fra dem som gleder seg. Jeg vil gjøre dem mange, og de skal ikke være få. Jeg vil også gjøre dem ærefulle, og de skal ikke være små.
41Du skal få sønner og døtre, men du skal ikke ha glede av dem, for de skal gå i fangenskap.
9Bryt ut i glede, syng sammen, dere øde steder i Jerusalem. For Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
7For så sier Herren: Syng med glede for Jakob, og rop blant folkene: Forkynn, pris og si: Herre, frels ditt folk, Israels rest.
8Klag som en jomfru iført sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
3For så sier Herren om de sønner og døtre som blir født her, og om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som avler dem i dette landet:
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se nå, du er ufruktbar og har ingen barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
14Syng, Sions datter; rop, Israel; vær glad og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter.
9Hun som fødte sju, visner bort; hun har gitt opp ånden; hennes sol er gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skamfull og forvirret. Og resten av dem vil jeg overgi til sverdet for deres fiender, sier Herren.
4Løft øynene og se deg omkring: alle samler seg og kommer til deg; dine sønner kommer fra det fjerne, og dine døtre blir båret ved din side.
2Se til Abraham, deres far, og til Sara, som fødte dere: for jeg kalte ham alene, velsignet ham og økte antallet hans.
3For Herren skal trøste Sion: han vil trøste alle hennes ødelagte steder; og han vil gjøre hennes ødemarker lik Eden, og hennes ørken lik Herrens hage; glede og fryd skal finnes der, takk og melodiens røst.
11Rop av glede, og rop av fryd, ropet fra brudgommen, og ropet fra bruden, ropet fra dem som skal si: Lov Herren, hærskarenes Gud! For Herren er god; for hans miskunn varer evig: og dem som skal bringe lovprisningens offer til Herrens hus. For jeg vil føre tilbake fangenskapet av landet, som i begynnelsen, sier Herren.
12For dere skal dra ut med glede og bli ledet fram med fred; fjellene og åsene skal bryte ut i sang foran dere, og alle trærne på marken skal klappe i hendene.
14Se, mine tjenere skal synge av hjertens glede, men dere skal gråte av hjertens sorg og jamre av brustent sinn.
2Den skal blomstre rikelig, og glede seg med jubel og sang: Libanons prakt skal bli gitt til den, herligheten til Karmel og Sharon. De skal se Herrens prakt, vår Guds herlighet.
31For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødsel, og smerten som av en som føder sitt første barn, stemmen til Sions datter, som klager over seg selv, som utbrer hendene sine, og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett på grunn av mordere.
15Fordi du har vært forlatt og hatet, så ingen reiste gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig prakt, en glede for mange slekter.
26Ingen i ditt land skal kaste sitt avkom eller være ufruktbare; jeg vil oppfylle dine levetidsdager.
21Han mishandler den ufruktbare som ikke føder, og gjør intet godt mot enken.
13Smerter som en fødende kvinne skal komme over ham: han er en uforstandig sønn; for han burde ikke bli lenge der hvor barna bryter fram.
17Som en kvinne med barn, som nærmer seg sin fødestund, har smerter og roper i sine veer; slik har vi vært i ditt påsyn, Herre.