Jeremia 2:32
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin brudedrakt? Likevel har mitt folk glemt meg, uendelig mange dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin brudedrakt? Likevel har mitt folk glemt meg, uendelig mange dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin drakt? Men mitt folk har glemt meg dag etter dag, uten tall.
Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sine belter? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sin pryd? Men mitt folk har glemt meg i dager uten tall.
Kan en jomfru glemme sine smykker, en brud sitt belte? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt utstyr? Men mitt folk har glemt meg utallige dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt antrekk? Likevel har mitt folk glemt meg i mange dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt belte? Mitt folk har glemt meg i mange dager.
Kan en jomfru glemme sitt prydutseende eller en brud sitt bind? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemt sine smykker, eller en brud sitt brudeutstyr? Likevel har mitt folk glemt meg i dag etter dag uten tall.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt festdrakt? Likevel har mitt folk glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemt sine smykker, eller en brud sitt brudeutstyr? Likevel har mitt folk glemt meg i dag etter dag uten tall.
Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sitt brudeutstyr? Men mitt folk har glemt meg dager uten tall.
Can a maiden forget her jewelry or a bride her wedding adornments? Yet my people have forgotten me for days without number.
Glemmer en jomfru sin pynt, eller en brud sine smykker? Men mitt folk har glemt meg, dager uten tall.
Mon en Jomfru glemmer sin Prydelse, (eller) en Brud sine Hovedbaand? og mit Folk haver glemt mig utallige Dage.
Can a maid forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Can a maid forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt antrekk? Likevel har mitt folk glemt meg i dager uten tall.
Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sine bånd? Men mitt folk har glemt meg dager uten tall.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin drakt? Likevel har mitt folk glemt meg i utallige dager.
Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sine drakter? men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Doth a mayden forget hir raymet, or a bryde hir stomacher? And doth my people forget me so loge?
Can a maid forget her ornament, or a bride her attire? yet my people haue forgotten me, daies without number.
Doth a mayde forget her rayment, or a bride her stomacher? but my people hath forgotten me a very long whyle.
Can a maid forget her ornaments, [or] a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Doth a virgin forget her ornaments? A bride her bands? And My people have forgotten Me days without number.
Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? yet my people have forgotten me days without number.
Is it possible for a virgin to put out of her memory her ornaments, or a bride her robes? but my people have put me out of their memories for unnumbered days.
"Can a virgin forget her ornaments, or a bride her attire? Yet my people have forgotten me for days without number.
Does a young woman forget to put on her jewels? Does a bride forget to put on her bridal attire? But my people have forgotten me for more days than can even be counted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
13Jeg vil gjengjelde henne for Baals dagene, da hun brente røkelse for dem, og pyntet seg med sine øreringer og smykker og gikk etter sine elskere, men glemte meg, sier Herren.
14Men Sion sa: Herren har forlatt meg, og Herren har glemt meg.
15Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke skal ha medlidenhet med sitt livs sønn? Ja, de kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.
17som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
33Hvorfor pynter du din vei for å søke kjærlighet? Derfor har du også lært de onde dine veier.
2Gå og rop til innbyggerne i Jerusalem og si: Så sier Herren: Jeg husker deg, din ungdoms trofasthet, kjærligheten under din forlovelsestid, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
14Vil noen forlate Libanons snø som kommer fra markens klippe? Eller skal de kalde, rennende vannene som kommer fra et annet sted bli forlatt?
15For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble på sine veier, fra de gamle stier, for å gå på stier, en vei som ikke er ryddet,
20Hvorfor glemmer du oss for alltid, og forlater oss så lenge?
6For Herren har kalt deg som en forlatt og sorgfull kvinne, og som en ung ektefelle som ble avvist, sier din Gud.
7For jeg forlot deg en kort stund, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.
11Har et folk byttet bort sine guder, som enda ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet for det som ikke gavner.
5De skal spørre etter veien til Sion med ansiktene vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.
6Mitt folk har vært som bortkomne sauer: Deres hyrder har ført dem vill, og de har vandret fra fjell til ås, og har glemt sitt hvilested.
35Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg, og kastet meg bak ryggen din, bær derfor også din skamløshet og din prostitusjon.
9Kvinner blant mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hus; deres barns herlighet tar dere bort for alltid.
20Sannelig, som en kvinne forlater sin ektemann troløst, slik har dere handlet svikefullt mot meg, Israels hus, sier Herren.
21En stemme ble hørt på høydene, gråten og bønnene fra Israels barn: for de har fordreid sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
10Lytt, datter, og tenk etter, bøy ditt øre; glem også ditt folk og din fars hus.
17Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg; vi har heller ikke handlet falskt i din pakt.
19Se, ropet fra min folks datter på grunn av dem som bor i et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?
8Klag som en jomfru iført sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
39se, derfor, vil jeg helt og fullt glemme dere, og jeg vil forlate dere og byen som jeg ga til dere og deres fedre, og kaste dere bort fra min nærhet.
40Og jeg vil påføre dere en evig skam og en varig vanære som ikke skal bli glemt.
5Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd glemme sin dyktighet.
14Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke. For jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tuktemester, på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange.
16Ta en harpe, gå rundt i byen, du glemte skjøge; lag vakker melodi, syng mange sanger, for at du skal bli husket.
15Hva har min elskede å gjøre i mitt hus, når hun har gjort ondskap med mange? Og det hellige kjød er fjernet fra deg. Når du gjør ondt, da gleder du deg.
6Mitt folk går til grunne på grunn av mangel på kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskap, vil jeg også forkaste deg, så du ikke skal være prest for meg. Fordi du har glemt din Guds lov, vil jeg også glemme dine barn.
9Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun tenker ikke på sitt endelikt; derfor er hun falt underlig: hun har ingen som trøster henne. Å Herre, se min nød: for fienden har opphøyd seg.
6Etterhvert som de fikk beite, ble de mette, og når de var mette, ble hjertet hovmodig; derfor har de glemt meg.
17Du tok også dine vakre smykker av gull og sølv som jeg hadde gitt deg, og gjorde deg mannsskulpturer av dem, og drev hor med dem.
18Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befalinger: hør, jeg ber dere, alt folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
18Klippen som fødte deg har du glemt, og Gud som formet deg har du glemt.
20For lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine lenker; men du sa: Jeg vil ikke bryte avtalen; når på hver høy haug og under hvert grønt tre vandret du, som en skjøge.
22Og i alle dine avskyeligheter og din utroskap har du ikke husket din ungdoms dager, da du var naken og bar og lå i ditt blod.
7Hun vil følge etter sine elskere, men hun vil ikke overta dem. Hun vil søke dem, men hun vil ikke finne dem. Da vil hun si: ‘Jeg vil gå tilbake til min første mann, for jeg hadde det bedre da enn nå.’
1Til sangmesteren, en salme av David. Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
13For mitt folk har gjort to onde ting; de har forlatt meg, kilden til det levende vann, og hogget ut for seg brønner, knuste brønner som ikke holder vann.
10Fordi du har glemt din frelses Gud, og ikke har vært bevisst på din styrkes fjell, derfor skal du plante behagelige planter og så det med fremmede skudd.
10Så sier Herren til dette folket: De elsker å streife, de holder ikke føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning, og besøke deres synder.
25Dette er din lodd, det som er tildelt deg av meg, sier Herren; fordi du har glemt meg, og stol på løgn.
17Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust med et mektig slag, med en svært tung skade.
9Har dere glemt deres fedres ondskap, og Judas kongers ondskap, og deres hustruers ondskap, samt deres egen ondskap og deres hustruers ondskap, som de har begått i landet Juda og på gatene i Jerusalem?
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og de har sverget ved det som ikke er guder. Da jeg lot dem bli mett, drev de likevel hor og flokket seg sammen i skjøgenes hus.
25Hold din fot fra å bli bar og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
2Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen. Hun er forlatt på sitt land, det er ingen som kan reise henne opp.
22Hvor lenge vil du vandre omkring, du frafalne datter? For Herren har skapt noe nytt på jorden: En kvinne skal omfavne en mann.