Jeremia 14:10
Så sier Herren til dette folket: De elsker å streife, de holder ikke føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning, og besøke deres synder.
Så sier Herren til dette folket: De elsker å streife, de holder ikke føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning, og besøke deres synder.
Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
Slik sier HERREN om dette folket: De elsker å flakke omkring, de skåner ikke føttene. Derfor har HERREN ikke behag i dem; nå skal han huske deres skyld og straffe deres synder.
Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.
Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre hit og dit, og deres føtter holder seg ikke tilbake. Derfor vil ikke Herren ta seg av dem; han vil huske deres synder og straffe dem.
Slik sier Herren til dette folket: De elsker å vandre bort, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
Så sier HERREN til dette folket: Slik har de elsket å gå, de har ikke holdt tilbake sine føtter; derfor vil ikke HERREN ta imot dem; han vil nå huske deres synder og straffe dem.
Så sa Herren om dette folket: De elsker å vandre hit og dit og holder ikke føttene tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem, nå vil han huske deres synder og straffe dem.
Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre omkring, de holder ikke sine føtter tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem; han vil huske deres misgjerning og straffe deres synder.
Så sier Herren til dette folket: Dette folket har elsket å vandre, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor aksepterer Herren dem ikke; han vil nå huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.
Slik sier HERRE til dette folket: De har elsket å vandre og aldri holdt sine føtter tilbake, derfor tar ikke HERRE dem imot; han vil nå minnes deres ugjerninger og straffe deres synder.
Så sier Herren til dette folket: Dette folket har elsket å vandre, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor aksepterer Herren dem ikke; han vil nå huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.
Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
This is what the LORD says about this people: They love to wander; they do not restrain their feet. So the LORD does not accept them; now He will remember their guilt and punish their sins.
Så sier Herren om dette folket: De elsker å vandre, de holder ikke føttene tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem. Nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
Saa sagde Herren om dette Folk: Saaledes have de elsket at vanke ustadigt omkring, de holdt ikke deres Fødder tilbage; derfor haver Herren ikke Behagelighed til dem, (men) skal nu komme deres Misgjerning ihu og hjemsøge deres Synder.
Thus says the LORD to this people, 'Thus they have loved to wander, they have not restrained their feet; therefore the LORD does not accept them; He will now remember their iniquity and punish their sins.'
Thus saith the LORD unto this people, Thus have they loved to wander, they have not refrained their feet, therefore the LORD doth not accept them; he will now remember their iniquity, and visit their sins.
Så sier Herren til dette folket: Selv slik har de elsket å vandre; de har ikke holdt igjen sine føtter, og derfor aksepterer ikke Herren dem; nå vil han huske deres synd og straffe deres overtredelser.
Så sier Herren om dette folket: De elsker virkelig å vandre, de holder ikke styr på føttene sine. Herren godtar dem ikke, nå husker han deres synd og gransker deres feil.
Så sier Herren til dette folket: De har elsket å vandre; de har ikke holdt sine føtter tilbake. Derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerninger og hjemsøke dem for deres synder.
Dette er hva Herren sier om dette folket: Selv om de gleder seg over å gå bort fra den rette veien, har de ikke holdt sine føtter fra å vandre; derfor finner ikke Herren glede i dem; nå vil han huske deres ondskap og straffe dem for deres synder.
Then spake the LORDE, concernynge this people yt haue pleasure to go so nembly wt their fete, and leaue not of, and therfore displease the LORDE: in so moch, that he will now bringe agayne to remembraunce all their my?dedes, ad punysh all their synnes.
Thus saith the Lord vnto this people, Thus haue they delited to wander: they haue not refrained their feete, therefore the Lorde hath no delight in them: but he will now remember their iniquitie, and visite their sinnes.
Thus hath the Lorde sayde vnto his people, seyng they haue had such a lust to wander abrode, and haue not refrayned their feete: therfore the Lorde hath no pleasure in them, but he wyll nowe bring againe to remembraunce all their misdeedes, and punishe all their sinnes.
¶ Thus saith the LORD unto this people, Thus have they loved to wander, they have not refrained their feet, therefore the LORD doth not accept them; he will now remember their iniquity, and visit their sins.
Thus says Yahweh to this people, Even so have they loved to wander; they have not refrained their feet: therefore Yahweh does not accept them; now will he remember their iniquity, and visit their sins.
Thus said Jehovah concerning this people: Well they have loved to wander, Their feet they have not restrained, And Jehovah hath not accepted them, Now doth He remember their iniquity, And inspect their sin.
Thus saith Jehovah unto this people, Even so have they loved to wander; they have not refrained their feet: therefore Jehovah doth not accept them; now will he remember their iniquity, and visit their sins.
Thus saith Jehovah unto this people, Even so have they loved to wander; they have not refrained their feet: therefore Jehovah doth not accept them; now will he remember their iniquity, and visit their sins.
This is what the Lord has said about this people: Even so they have been glad to go from the right way; they have not kept their feet from wandering, so the Lord has no pleasure in them; now he will keep their wrongdoing in mind and send punishment for their sins.
Thus says Yahweh to this people, Even so have they loved to wander; they have not refrained their feet: therefore Yahweh does not accept them; now he will remember their iniquity, and visit their sins.
Then the LORD spoke about these people.“They truly love to go astray. They cannot keep from running away from me. So I am not pleased with them. I will now call to mind the wrongs they have done and punish them for their sins.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min stemme, heller ikke vandret i den.
14Men har fulgt hjertets onde ønsker, og etter Baalim, som deres fedre lærte dem.
11Så sa Herren til meg: Be ikke for dette folket for deres beste.
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, eller hva er vår synd som vi har begått mot Herren vår Gud?
11Da skal du si til dem: Fordi deres fedre har forlatt meg, sier Herren, og har fulgt andre guder, har tjent dem og tilbedt dem, og har forlatt meg og ikke holdt min lov;
10De har vendt seg tilbake til sine forfedres synder, som nektet å høre mine ord. De har gått etter andre guder for å tjene dem, og Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
11Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dem som de ikke kan unnslippe. Og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre på dem.
5Så sier Herren: Hva urett har deres fedre funnet i meg, siden de har vendt seg bort fra meg, fulgt tomhet, og blitt tomme?
5Hvorfor har da dette folket i Jerusalem glidd tilbake med en evig tilbakeståelse? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
6Med sine flokker og med sine hjorder skal de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham. Han har trukket seg bort fra dem.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått baklengs. Derfor vil jeg rekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å omvende meg.
4Deres gjerninger tillater dem ikke å vende tilbake til sin Gud, for de er besatt av en horånd og har ikke kjent Herren.
15For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble på sine veier, fra de gamle stier, for å gå på stier, en vei som ikke er ryddet,
31Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
17Min Gud vil kaste dem bort, fordi de ikke lyttet til ham, og de skal bli vandrere blant folkeslagene.
16Så sier Herren: Stå ved veiene, og se, og spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er, og vandre på den, og dere skal finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
4Ve, syndige nasjon, et folk tynget av misgjerning, avkom av ugjerningsmenn, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, de har gjort den Hellige i Israel vred, de har vendt seg bort.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og de har sverget ved det som ikke er guder. Da jeg lot dem bli mett, drev de likevel hor og flokket seg sammen i skjøgenes hus.
13Ve dem! For de har rømt fra meg: ødeleggelse over dem! Fordi de har gjort opprør mot meg: selv om jeg har forløst dem, har de allikevel løyet mot meg.
13De ofrer kjøtt til sine egne ofringer og spiser det, men Herren godtar dem ikke. Nå vil han huske deres synd og straffe dem for deres synder: de skal vende tilbake til Egypt.
14Derfor, be ikke for dette folket, løft ikke opp et rop eller en bønn for dem, for jeg vil ikke høre dem når de roper til meg i sin nød.
19Din egen ondskap skal straffe deg, og dine frafall skal irettesette deg: Vit derfor og se at det er en ond ting og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20Sannelig, som en kvinne forlater sin ektemann troløst, slik har dere handlet svikefullt mot meg, Israels hus, sier Herren.
6Mitt folk har vært som bortkomne sauer: Deres hyrder har ført dem vill, og de har vandret fra fjell til ås, og har glemt sitt hvilested.
15Man ropte til dem: Gå bort, det er urent, gå bort, gå bort, rør ikke! Når de flyktet og vandret, sa man blant hedningene: De skal ikke bo der mer.
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger se på dem: de har ikke respektert prestene, de har ikke hatt medlidenhet med de eldste.
19Og det skal skje, når dere sier: Hvorfor gjør Herren vår Gud alt dette mot oss? Da skal du svare dem: Som dere har forlatt meg og dyrket fremmede guder i deres eget land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres eget.
10Dette onde folket, som nekter å høre mine ord, som følger sine egne hjerters vilje, og som går etter andre guder for å tjene dem og tilbe dem, skal bli som dette beltet, det som er ubrukelig.
23Men dette folket har et opprørsk og gjenstridig hjerte; de har vendt seg bort og gått sin vei.
1Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din synd.
13For folket vender seg ikke til ham som slår dem, og søker ikke Hærskarenes Herre.
9De har fordervet seg dypt, som i Gibea-dagene; derfor vil han huske deres urett, han vil straffe deres synder.
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod foran meg, ville min sjel likevel ikke vente mot dette folket. Kast dem bort fra mitt åsyn, og la dem dra ut.
13Bare anerkjenn din urett, at du har overtrådt mot Herren din Gud, og har strødd dine veier ut til de fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke adlydt min røst, sier Herren.
25Dette er din lodd, det som er tildelt deg av meg, sier Herren; fordi du har glemt meg, og stol på løgn.
14Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke. For jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tuktemester, på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange.
9Skal jeg ikke straffe dem for disse tingene? sier Herren: skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
9For dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre på Herrens lov.
14Derfor har Herren aktet på ondskapen, og brakt den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, for vi hørte ikke på hans røst.
25Hold din fot fra å bli bar og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
35For de tjente deg ikke i sine kongedømmer eller i din store godhet som du ga dem, eller i det store og fruktbare landet som du satte foran dem, og de vendte seg ikke fra sine onde gjerninger.
28Men du skal si til dem: Dette er det folk som ikke adlyder Herrens, deres Guds, røst, ei heller tar imot rettledning: sannheten er gått bort og er skåret bort fra deres munn.
4Så sier Herren: For tre overtredelser av Juda, ja for fire, vil jeg ikke holde tilbake straffen, fordi de har foraktet Herrens lov og ikke holdt hans bud. Deres løgner har ført dem på avveie, slik deres fedre fulgte.
6Deres bolig er midt i bedrag; gjennom bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren.
9ikke som den pakten jeg opprettet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt, fordi de ikke ble i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
22Så Herren ikke lenger tålte det, på grunn av det onde som dere gjorde, og på grunn av de avskyeligheter som dere hadde begått; derfor er deres land en ødemark, en forferdelse og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er denne dag.
24Men de hørte ikke, ei heller vendte de øret til, men fulgte sine egne onde hjerters råd, og gikk baklengs, ikke forover.
16Og jeg vil avsi mine dommer mot dem for all deres ondskap, for de har forlatt meg, og har brent røkelse til andre guder, og tilbedt det deres egne hender har laget.
8Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? og de som håndterte loven kjente meg ikke; også lederne syndet mot meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gavner.
6Og de som har vendt seg bort fra Herren; de som ikke har søkt Herren, heller ikke spurt etter Ham.