Klagesangene 4:15
Man ropte til dem: Gå bort, det er urent, gå bort, gå bort, rør ikke! Når de flyktet og vandret, sa man blant hedningene: De skal ikke bo der mer.
Man ropte til dem: Gå bort, det er urent, gå bort, gå bort, rør ikke! Når de flyktet og vandret, sa man blant hedningene: De skal ikke bo der mer.
Det ble ropt til dem: Gå bort! Uren! Gå bort, gå bort, rør ikke! Når de flyktet og drev omkring, sa folk blant hedningene: Der skal de ikke bo mer.
Vik! Uren! ropte de til dem. Vik, vik, rør ikke! For de flyktet, også de vandret. Blant folkene sa de: «De får ikke lenger bo her.»
«Gå bort! Uren!» ropte de til dem. «Vik unna, vik unna, rør ikke!» For de flyktet og vandret bort; blant folkene sa man: «Her skal de ikke lenger få bo.»
Bort, urene! ropte de til dem, bort! Kom ikke nær oss! De flyktet blant folkene, men sa: de skal ikke bo her lenger.
Folk ropte til dem, Gå bort; det er urent; gå bort, berør ikke: når de flyktet bort og vandret, sa de blant nasjonene, De skal ikke mer bo der.
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort, rør ikke ved det: Når de flyktet og vandret, sa de blant folkene: De skal ikke oppholde seg der lenger.
'Vik unna, hver uren!' ropte man til dem; 'vik unna, vik unna! Ikke rør dem!' For de flyktet og vandret. Blant nasjonene sa man: 'De skal ikke bo her lenger.'
'Vik unna, uren!' ble det ropt etter dem. 'Vik unna, vik unna, rør oss ikke!' Når de flyktet og vandret, sa folkeslagene: 'De skal ikke bo her lenger.'
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort! Rør ikke! Da de flyktet og vandret omkring, sa de blant nasjonene: De skal ikke lenger bo her.
De ropte til dem: 'Dra bort, dere! Det er urent! Dra bort, dra bort, berør ikke!' Og da de flyktet og forvillet seg, sa de blant hedningene: 'De skal ikke lenger oppholde seg der.'
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort! Rør ikke! Da de flyktet og vandret omkring, sa de blant nasjonene: De skal ikke lenger bo her.
Gå bort, uren! ropte de til dem, gå bort, gå bort, ikke rør! For de flyktet, selv vandret de fra folket, og sa: De vil ikke mer bo her.
“Go away! You are unclean!” people shouted at them. “Away, away! Do not touch us!” When they fled and wandered, the nations said, “They can stay here no longer.”
Bort! Uren! ropte de til dem. Bort! Bort! Rør oss ikke! For de har flyktet og vandret omkring. Blant nasjonene sies det, de skal ikke bli der lengre.
Viger, (hver) Ureen! raabte man til dem; viger, viger! I skulle ikke røre (ved dem), thi de bortfløi, ja vankede hid og did; man sagde iblandt Hedningerne: De skulle ikke boe ydermere (hos eder).
They cried to them, 'Depart! Unclean! Depart, depart, do not touch!' When they fled and wandered, they said among the nations, 'They shall no longer dwell there.'
They cried unto them, Depart ye; it is unclean; depart, depart, touch not: when they fled away and wandered, they said among the heathen, They shall no more sojourn there.
Gå bort, ropte de til dem, Uren! gå bort, gå bort, ikke rør! Da de flyktet og vandret omkring, sa folk blant nasjonene, De skal ikke bo her lenger.
«Hold deg unna — uren,» ropte de til dem, «Gå bort, gå bort, rør ikke,» for de flyktet og vandret, de sa blant folkeslagene: «De skal ikke bo her mer.»
Vik unna, ropte de til dem, Uren! vik unna, vik unna, rør ikke! Da de flyktet bort og vandret omkring, sa folk blant nasjonene, De skal ikke lenger være her.
Bort! Uren! ble det ropt til dem, Bort! Bort! Rør dem ikke: når de flyktet og vandret omkring, sa folkene blant nasjonene, Det er ingen hvilested for dem lenger.
Depart{H5493} ye, they cried{H7121} unto them, Unclean!{H2931} depart,{H5493} depart,{H5493} touch{H5060} not! When they fled away{H5132} and wandered,{H5128} men said{H559} among the nations,{H1471} They shall no more{H3254} sojourn{H1481} [here].
They cried{H7121}{(H8804)} unto them, Depart{H5493}{(H8798)} ye; it is unclean{H2931}; depart{H5493}{(H8798)}, depart{H5493}{(H8798)}, touch{H5060}{(H8799)} not: when they fled away{H5132}{(H8804)} and wandered{H5128}{(H8804)}, they said{H559}{(H8804)} among the heathen{H1471}, They shall no more{H3254}{(H8686)} sojourn{H1481}{(H8800)} there.
But they cried vnto euery ma: fle the staynynge, awaye, get you hece, touch it not. Yee (sayde they) ye must be brent, ye must dwell amonge the Gentiles, & byde no longer here.
But they cried vnto them, Depart, ye polluted, depart, depart, touch not: therefore they fled away, and wandered: they haue sayd among the heathen, They shal no more dwell there.
But they cryed vnto them, flee ye polluted, away, get you hence, touche not: for they are vncleane and be remoued, yea they haue said among the heathen, they shall no more dwell in this citie.
They cried unto them, Depart ye; [it is] unclean; depart, depart, touch not: when they fled away and wandered, they said among the heathen, They shall no more sojourn [there].
Depart you, they cried to them, Unclean! depart, depart, don't touch! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn [here].
`Turn aside -- unclean,' they called to them, `Turn aside, turn aside, touch not,' For they fled -- yea, they have wandered, They have said among nations: `They do not add to sojourn.'
Depart ye, they cried unto them, Unclean! depart, depart, touch not! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn [here] .
Depart ye, they cried unto them, Unclean! depart, depart, touch not! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn `here'.
Away! unclean! they were crying out to them, Away! away! let there be no touching: when they went away in flight and wandering, men said among the nations, There is no further resting-place for them.
Depart! they cried to them, Unclean! depart, depart, don't touch! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more live [here].
ס(Samek) People cry to them,“Turn away! You are unclean! Turn away! Turn away! Don’t touch us!” So they have fled and wander about; but the nations say,“They may not stay here any longer.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 De har vandret som blinde menn på gatene, de har forurenset seg med blod, så man ikke kunne ta på klærne deres.
11 Dere, dra bort, dra bort, gå ut derfra. Rør ikke noe urent; gå ut fra hennes midte, vær rene, dere som bærer Herrens kar.
16 Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger se på dem: de har ikke respektert prestene, de har ikke hatt medlidenhet med de eldste.
10 Stå opp, og dra bort; for dette er ikke stedet til hvile: på grunn av urenhet vil det ødelegge dere, ja, med stor ødeleggelse.
19 Og jeg spredte dem blant hedningene, og de ble spredd gjennom landene. Etter sine veier og etter sine gjerninger dømte jeg dem.
20 Og da de kom til hedningene, hvor de gikk, vanhelliget de mitt hellige navn, ved å si om dem: 'Dette er Herrens folk, og de har gått ut av hans land.'
13 Og Herren sa, På samme måte skal Israels barn spise sitt skitne brød blant folkeslagene, der jeg vil drive dem.
14 Men jeg spredte dem med en virvelvind blant alle folkeslagene de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, slik at ingen passerte gjennom det eller vendte tilbake, for de gjorde det vakre landet øde.
11 som du gav ved dine tjenere profetene, og sa: «Landet dere går inn for å eie, er et urent land med uretten til folkene der, med deres avskyelige skikker, som har fylt det fra ende til annen med sine urenheter.
31 Slik skal dere skille Israels barn fra deres urenhet, så de ikke dør i sin urenhet ved å vanhellige mitt hellige bolig blant dem.
17 Derfor, kom ut fra dem, og vær atskilte, sier Herren; rør ikke ved noe urent, og jeg vil ta imot dere,
2 «Gi israelittene denne befaling: De skal sende ut av leiren hver spedalsk, enhver som har en utflod, og alle som er blitt urene ved kontakt med en død.
3 Både mann og kvinne skal dere sende ut, de skal sendes utenfor leiren, så de ikke gjør leiren uren, den leiren hvor jeg bor blant dere.»
4 Og israelittene gjorde slik. De sendte dem utenfor leiren, slik som Herren hadde talt til Moses, slik gjorde israelittene.
10 Så sier Herren til dette folket: De elsker å streife, de holder ikke føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning, og besøke deres synder.
24 Gjør dere ikke urene med noe av dette, for med alt dette har de folkeslag som jeg driver ut for dere gjort seg urene.
25 Landet er blitt urent. Derfor straffer jeg dets synd, og landet spyr ut sine innbyggere.
27 For alle disse avskyelighetene ble begått av menneskene i landet før dere, og landet ble urent.
28 La ikke landet spytte dere ut også når dere gjør det urent, slik det spydde ut folkeslagene før dere.
18 De skal komme dit og fjerne alle de avskyelige tingene og alle styggedommene derfra.
26 Og han talte til menigheten og sa: Jeg ber dere, dra bort fra teltene til disse onde mennene og rør ikke noe som tilhører dem, så dere ikke blir ødelagt for alle deres synder.
5 De ble drevet bort fra folk, (man ropte etter dem som etter en tyv;)
17 Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent ved sin ferd og sine gjerninger. Deres vei var for mitt ansikt som urenheten fra en menstruerende kvinne.
15 Jeg vil spre dere blant folkene og spre dere i landene, og jeg vil rense bort urenhetene deres fra deg.
17 Min Gud vil kaste dem bort, fordi de ikke lyttet til ham, og de skal bli vandrere blant folkeslagene.
12 Herren skal spre menneskene langt bort, og ødeleggelsen skal være stor i landet.
6 Se, de er borte på grunn av ødeleggelsen; Egypt skal samle dem, Memphis skal begrave dem; deres vakre steder for sølv skal nesle ta i eie, torner skal være i deres telt.
23 Og dere skal ikke følge skikkene til folket som jeg driver ut foran dere: for de gjorde alle disse tingene, og derfor avskydde jeg dem.
5 Som sier: Hold deg unna, kom ikke nær meg, for jeg er helligere enn du er. Disse er som røk i nesa mi, en ild som brenner hele dagen.
22 Du skal også gjøre til skamme forbildet av dine utskårne bilder av sølv, og utsmykningen av dine støpte bilder av gull: du skal kaste dem bort som en sømmelig klut; du skal si til dem: 'Bort fra meg!'
22 Så Herren ikke lenger tålte det, på grunn av det onde som dere gjorde, og på grunn av de avskyeligheter som dere hadde begått; derfor er deres land en ødemark, en forferdelse og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er denne dag.
6 Med sine flokker og med sine hjorder skal de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham. Han har trukket seg bort fra dem.
1 Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod foran meg, ville min sjel likevel ikke vente mot dette folket. Kast dem bort fra mitt åsyn, og la dem dra ut.
14 Og det skal være som en jaget gasell, og som en sau ingen samler opp: hver mann skal vende tilbake til sitt eget folk, og flykte til sitt eget land.
46 Så lenge plagen er på ham, skal han være uren. Han skal bo isolert; hans bosted skal være utenfor leiren.
11 Forlat veien, gå bort fra stien, la den Hellige fra Israel forsvinne fra oss.
28 Og den som bærer deres døde kropper, skal vaske sine klær og være uren inntil kvelden. De er urene for dere.
7 Og han sa til dem: Gjør huset urent, og fyll forgårdene med de drepte; gå ut. Og de gikk ut og slo ned i byen.
13 Ve dem! For de har rømt fra meg: ødeleggelse over dem! Fordi de har gjort opprør mot meg: selv om jeg har forløst dem, har de allikevel løyet mot meg.
3 De skal ikke bo i Herrens land, men Efraim skal vende tilbake til Egypt, og i Assyria skal de spise urene ting.
7 på det at dere har ført fremmede inn i min helligdom, uomskåret i hjertet og uomskåret på kroppen, for å være i min helligdom og gjøre den uren, selv mitt hus, når dere bringer mitt brød, fettet og blodet, og de har brutt min pakt med alle deres avskyeligheter.
27 Og Herren vil spre dere blant folkene, og dere vil være et fåtall blant folkeslagene hvor Herren vil føre dere.
2 Å, om jeg hadde et herberge for reisende i ødemarken, så jeg kunne forlate mitt folk og gå bort fra dem! For de er alle utro, en forsamling av svikefulle mennesker.
15 Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget dem: og de ble meget nedbrutt.
16 Jeg vil spre dem blant folkene, som verken de eller deres fedre har kjent, og jeg vil sende et sverd etter dem, inntil jeg har gjort ende på dem.
11 er det en gammel hudsykdom i huden, og presten skal erklære ham uren. Han skal ikke isoleres, for han er uren.
10 Og levittene som var faret bort fra meg, da Israel gikk bort, som gikk bort fra meg etter sine avguder, de skal bære deres misgjerning.
19 Og når de går ut til den ytterste forgården, til folket, skal de ta av de klærne de har gjort tjeneste i, og la dem ligge i de hellige kamrene, og de skal ta på seg andre klær; og de skal ikke hellige folket med sine klær.
22 Og alt det den urene personen rører ved, skal være urent, og den som rører ved det, skal være uren til kvelden.
20 Men den mannen som er uren og ikke renser seg, skal avskjæres fra menigheten fordi han har gjort Herrens helligdom uren. Renselsesvannet er ikke blitt sprengt over ham; han er uren.