Dommernes bok 2:15
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget dem: og de ble meget nedbrutt.
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget dem: og de ble meget nedbrutt.
Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget for dem. Og de kom i stor nød.
Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.
Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.
Overalt hvor de gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykken, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De ble i stor nød.
Uansett hvor de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og slik som Herren hadde sverget for dem. Og de ble svært nedbrutt.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde lovet dem; og de ble sterkt plaget.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt til dem, og de ble hardt presset.
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt og lovet dem. Og de ble svært trengt.
Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
Uansett hvor de dro, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik som han hadde sagt og sverget for dem; de var dypt bedrøvet.
Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
Hvor de enn gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt og som Herren hadde sverget mot dem; og det var stor nød for dem.
Wherever they went out, the hand of the LORD was against them to bring disaster on them, as the LORD had said and sworn to them. And they were in great distress.
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem til skade, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De var i stor nød.
I alt det, som de udgik til, var Herrens Haand imod dem til det Onde, saasom Herren havde sagt, og saasom Herren havde svoret dem; og de bleve saare ængstede.
Wherever they went out, the hand of the LORD was against them for harm, as the LORD had said, and as the LORD had sworn to them: and they were greatly distressed.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget til dem: de ble i stor nød.
Overalt hvor de gikk ut, var Herrens hånd mot dem til deres skade, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget til dem. Og de ble hardt undertrykt.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget: og de kom i stor nød.
Hvor de enn dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, som Herren hadde lovet med sin ed; og det gikk dem meget ille.
but what waye so euer they wolde out, ye hade of the LORDE was agaynst the to their hurte (euen as the LORDE sayde and sware vnto them) and they were sore oppressed.
Whithersoeuer they went out, the hand of the Lord was sore against them, as ye Lord had sayd, and as the Lord had sworne vnto them: so he punished them sore.
But whythersoeuer they went out, the hand of the Lord was sore against them, euen as the Lord promised them, and as he sware vnto them: And he punished them sore.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Wherever they went out, the hand of Yahweh was against them for evil, as Yahweh had spoken, and as Yahweh had sworn to them: and they were sore distressed.
in every `place' where they have gone out, the hand of Jehovah hath been against them for evil, as Jehovah hath spoken, and as Jehovah hath sworn to them, and they are distressed -- greatly.
Whithersoever they went out, the hand of Jehovah was against them for evil, as Jehovah had spoken, and as Jehovah had sworn unto them: and they were sore distressed.
Whithersoever they went out, the hand of Jehovah was against them for evil, as Jehovah had spoken, and as Jehovah had sworn unto them: and they were sore distressed.
Wherever they went out, the hand of the Lord was against them for evil, as the Lord had taken his oath it would be; and things became very hard for them.
Wherever they went out, the hand of Yahweh was against them for evil, as Yahweh had spoken, and as Yahweh had sworn to them: and they were very distressed.
Whenever they went out to fight, the LORD did them harm, just as he had warned and solemnly vowed he would do. They suffered greatly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For Herrens hånd var mot dem for å utslette dem fra leiren, helt til de var utryddet.
16Det skjedde da at alle stridsmennene var utslettet og døde bort fra folket,
14Og Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overgav dem i hendene på plundrere som plyndret dem, og han solgte dem til deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender.
16Likevel oppreiste Herren dommere, som frelste dem fra hånden til dem som plyndret dem.
26Da løftet han hånden mot dem for å kaste dem ned i ørkenen;
27for å spre deres etterkommere blant nasjonene og spre dem i landene.
18Og når Herren oppreiste dem dommere, var Herren med dommeren, og frelste dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager: for Herren angret seg på grunn av deres sukk på grunn av dem som undertrykte dem og plaget dem.
19Og det skjedde, når dommeren døde, at de vendte tilbake, og fordervet seg mer enn sine fedre, ved å følge andre guder for å tjene dem og bøye seg for dem; de opphørte ikke fra sine egne gjerninger eller fra sin sta måte.
20Og Herrens vrede ble opptent mot Israel; og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har hørt på min røst;
5I de tidene var det ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn, men store plager rammet alle landenes innbyggere.
6Og det var nasjon mot nasjon, og by mot by; for Gud brakte dem i vanskeligheter med all slags ulykker.
20Herren forkastet hele Israels ætt, ydmyket dem, og ga dem over til plyndrere, inntil han kastet dem ut av sitt åsyn.
27Og Herrens vrede flammet opp mot dette landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
28Og Herren rykket dem ut av deres land i vrede, og i harme, og med stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik det er i dag.
20Herren skal sende forbannelse, forvirring og til rette setning over deg i alt du setter hånden din til å gjøre, til du blir ødelagt og til du raskt går til grunne, på grunn av dine onde handlinger som har forlatt meg.
1Og Israels barn gjorde ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem til Midians hånd i syv år.
2Og Midians hånd fikk overtaket over Israel, og på grunn av midianittene laget Israels barn seg tilfluktssteder i fjellene, huler og festninger.
3Når Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folket fra øst opp mot dem.
9Men da de glemte Herren sin Gud, solgte han dem i hendene på Sisera, hærføreren i Hasor, og i hendene på filisterne, og i kongen av Moabs hender, som kjempet mot dem.
15Derfor skal det skje, at slik alle de gode tingene har kommet over dere, som HERREN deres Gud lovet dere, slik skal HERREN bringe over dere alle onde ting, helt til Han har ødelagt dere fra dette gode landet som HERREN deres Gud har gitt dere.
34Og Herren hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget, og sa:
15Men hvis dere ikke adlyder Herrens stemme, men gjør opprør mot Herrens bud, da skal Herrens hånd være mot dere, som den var mot deres fedre.
7Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han overga dem i hendene på Filisterne og Ammonittene.
25Herren skal få deg slått foran dine fiender: du skal dra ut mot dem på én vei, og flykte for dem på syv veier, og du skal bli spredt blant alle jordens kongeriker.
4Om de går i fangenskap foran sine fiender, skal jeg befale sverdet å drepe dem der. Jeg vil vende min oppmerksomhet mot dem for å skade, ikke for å gjøre godt.
9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraim-stammen, og Israel var i stor nød.
42Deres fiender undertrykte dem, og de ble bøyd under deres hånd.
42Derfor vendte de ryggen mot Israels menn og flyktet mot villmarkens vei, men slaget nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt blant dem.
16Israels barn flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.
15For Herren vil slå Israel som et siv blir ristet i vannet, og han skal rykke opp Israel fra dette gode landet som han ga til deres fedre, og spre dem hinsides elven, fordi de har laget seg hellige lunder og opprørt Herren til vrede.
9For da de gikk opp til Eshkols dal og så landet, svekket de Israels barns mot, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
10Herrens vrede flammet opp den gang, og han sverget og sa:
16Herren var ikke i stand til å føre dette folket inn i landet som han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til trengsel, til forskrekkelse og til hån, som dere ser med deres egne øyne.
4Herren skal gjøre med dem som Han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og deres land, som Han utslettet.
3Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem til Hasael, kongen av Syria, og til Ben-Hadad, sønnen av Hasael, alle deres dager.
7Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under farao, Egypts konge, og de hadde fryktet andre guder.
20For Herren lot deres hjerter bli harde, slik at de skulle gå mot Israel i kamp, for at han skulle ødelegge dem fullstendig uten nåde, slik Herren hadde befalt Moses.
6Men Herrens hånd var tung over innbyggerne i Asjdod, og han knuste dem og slo dem med svulster, både i Asjdod og områdene rundt.
12Derfor kunne ikke Israels barn stå imot sine fiender, men vendte ryggen til dem fordi de er bannlyst. Jeg vil ikke lenger være med dere hvis dere ikke utrydder det bannlyste fra blant dere.
15For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.
14Men jeg spredte dem med en virvelvind blant alle folkeslagene de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, slik at ingen passerte gjennom det eller vendte tilbake, for de gjorde det vakre landet øde.
63Det skal skje, at som Herren gledet seg over å gjøre dere godt og formere dere; slik vil Herren glede seg over å ødelegge dere og utslette dere, og dere skal bli revet bort fra det landet dere går inn for å ta i eie.
39Igjen er de reduserte og ydmyket av undertrykkelse, lidelse og sorg.
13Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt for Herrens øyne, var gått til grunne.
2Og det skal skje, hvis de sier til deg: Hvor skal vi gå hen? Da skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til hungersnøden, til hungersnøden; og de som er bestemt til fangenskapet, til fangenskapet.
5Herren var som en fiende; han har slukt Israel, slukt alle hennes palasser; han har ødelagt hennes festninger og har økt sorg og gråt hos Judas datter.
14De slo også byene rundt Gerar, for frykten for Herren kom over dem, og de plyndret alle byene, for det var meget mye bytte i dem.
31Kom Guds vrede over dem og drepte de sterke av dem, og slo ned de utvalgte mennene i Israel.
9Og de skal svare: Fordi de forlot Herren deres Gud, som førte deres fedre ut fra landet Egypt, og holdt seg til andre guder, og tilba dem og tjente dem. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.