4 Mosebok 32:9
For da de gikk opp til Eshkols dal og så landet, svekket de Israels barns mot, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de gikk opp til Eshkols dal og så landet, svekket de Israels barns mot, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de gikk opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de israelittene motløse så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Da de kom til Dalen Eskol og så landet, avskrekket de Israels barn fra å gå inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Eshkol-dalen og så landet, motvirket de hjertet til Israels barn, så de ikke skulle gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For de dro opp til Eschols dal og så landet, og de svekket Israelittenes hjerte slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Etter at de hadde dratt opp til Eskoldalen og sett landet, avtok motet hos israelittene fra å dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de kom til Eshkols dal og så landet, mistet de Israels mot, slik at folket ikke var villig til å gå inn i det landet som HERREN hadde gitt dem.
For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskoldalen og så landet, men de svekket hjertet til Israels barn, slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
They went up to the Valley of Eshcol, saw the land, and discouraged the hearts of the Israelites from entering the land that the Lord had given them.
Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, avskrekket de hjertet til Israels barn fra å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Thi de gik op til Escols Bæk og besaae Landet, og de forvendte Israels Børns Hjerte, at de ikke vilde komme i Landet, som Herren havde givet dem.
For when they went up to the valley of Eshcol and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, so that they would not go into the land which the LORD had given them.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.
Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de hjertene til Israels barn motløse, slik at de ikke ville dra inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
og de gikk opp til Eshkol-dalen, så landet, og motet svekket Israels sønner så de ikke ville gå inn i landet som Herren har gitt dem.
Da de kom opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de Israels barns hjerter motløse, slik at de ikke gikk inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Eskoldalen og så landet, tok de fra Israels barn lysten til å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
And they went vp euen vnto the ryuer of Escol and sawe the londe and discoraged the hertes of the childern of Israel that they shulde not goo in to the londe whiche the Lorde had geuen them.
And whan they were come vp to ye ryuer of Escol, and sawe ye londe, they turned the hertes of the children of Israel, so yt they wolde not into the londe which ye LORDE wolde haue geuen them.
For when they went vp euen vnto the riuer of Eshcol, and sawe the land: they discouraged the heart of the childre of Israel, that they woulde not goe into the lande, which the Lorde had giuen them.
For when they went vp euen vnto the riuer of Eschol, and sawe the lande, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the lande which the Lord hath geue them.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Yahweh had given them.
and they go up unto the valley of Eshcol, and see the land, and discourage the heart of the sons of Israel so as not to go in unto the land which Jehovah hath given to them;
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Jehovah had given them.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Jehovah had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they took from the children of Israel the desire to go into the land which the Lord had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Yahweh had given them.
When they went up to the Eshcol Valley and saw the land, they frustrated the intent of the Israelites so that they did not enter the land that the LORD had given them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hvorfor forhindrer dere Israels barns mot fra å dra inn i landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
21Se, Herren din Gud har satt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik Herren dine fedres Gud har sagt til deg; frykt ikke og bli ikke motløs.
22Og dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss som kan utforske landet for oss, og som kan gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta og hvilke byer vi skal komme til.
23Og det forslaget syntes jeg var godt, så jeg valgte ut tolv menn blant dere, en fra hver stamme.
24Og de gikk oppover fjellet og kom til Eskoldalen og utforsket den.
25De tok med seg frukt fra landet i hendene sine, brakte det ned til oss og ga oss beskjed: 'Dette er et godt land som Herren vår Gud har gitt oss.'
26Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens, deres Guds, befaling.
27Og dere murret i teltene deres og sa: 'Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hender for å bli ødelagt.'
28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: 'Folket er større og høyere enn oss; byene er store og murer som rekker til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes barn der.'
29Da sa jeg til dere: 'Ikke vær redde eller frykt dem.'
10Herrens vrede flammet opp den gang, og han sverget og sa:
11Ingen menn som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fullt ut fulgte meg.
24Ja, de foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord,
9De svarte: Reis opp, så vi kan gå mot dem, for vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Er dere fortsatt? Vær ikke trege med å dra, gå inn og ta landet i besittelse.
31Men mennene som hadde vært med ham sa: «Vi kan ikke dra opp mot dette folket, for de er sterkere enn oss.»
32Og de spredte et dårlig rykte blant Israels barn om landet de hadde utforsket: «Landet vi dro igjennom for å utforske det, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle folkene vi så der er av stor størrelse.
31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
23Da de kom til Eshkoldalen, hogde de av en gren med én drueklase og bar den på en stang mellom to menn. De tok også med seg granatepler og fikener.
24Stedet ble kalt Eshkoldalen på grunn av drueklasen som Israels barn hogde ned der.
25Så vendte de tilbake etter førti dager, etter å ha utforsket landet.
26De kom tilbake til Moses og Aron og hele Israels menighet i ørkenen Paran, til Kadesj. De avla rapport til dem og hele forsamlingen, og viste dem frukten fra landet.
27Og de fortalte ham: «Vi kom til landet du sendte oss til, og det flyter virkelig av melk og honning; og dette er frukten derfra.
23Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa, 'Gå opp og ta landet i besittelse som jeg har gitt dere,' gjorde dere opprør mot Herrens bud, deres Gud, dere trodde ham ikke og lyttet ikke til hans stemme.
20Hva slags land er det, om det er fruktbart eller magert, om det er skog der eller ikke. Vær ved godt mot og ta med frukt fra landet.» Tidspunktet var nemlig for tidlig druer.
21Så dro de opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehob, inntil man kommer til Hamat.
7De talte til hele forsamlingen av Israels folk og sa: Landet vi gikk igjennom for å utforske det, er et usedvanlig godt land.
8Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke folket i landet, for de er som mat for oss. Deres beskyttelse har opphørt, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.
23Så skal de ikke få se det landet som jeg med ed lovde deres fedre, verken noen av dem som har hånt meg, skal se det.
4Så dro de fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt Edoms land, og folket mistet motet på grunn av reisen.
36Og de menn som Moses sendte for å utforske landet, som vendte tilbake og fikk menigheten til å murre mot ham ved å spre dårlig rykte om landet,
37også de menn som spredte det dårlige ryktet om landet, døde av pesten foran Herren.
6For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til alle folkene, stridsmennene som kom ut av Egypt, var utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet, som Herren hadde sverget å gi til deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
28For at landet hvorfra du brakte oss ikke skal si, 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
37Også med meg var Herren sint for deres skyld, og sa: 'Du skal heller ikke gå inn der.'
17Moses sendte dem for å utforske Kanaans land og sa til dem: «Gå opp denne veien mot sør og dra opp til fjellene.
18Se landet, hva slags det er, og folket som bor der, om de er sterke eller svake, få eller mange.
19Og da vi dro fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og fryktelige ødemarken, som dere så, langs veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.
15Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget dem: og de ble meget nedbrutt.
35Sannelig, ingen av disse mennene i denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
52Likevel skal du se landet foran deg; men du skal ikke gå dit inn i landet som jeg gir Israels barn.
39Dessuten skal deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn, som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
24Så gikk barna inn og tok landet i eie, og du underla dem dem som bodde i landet, kanaaneerne, og ga dem i deres hender, både deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
14Du har heller ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med åkrer og vingårder: vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme opp.
39Moses fortalte alt dette til Israels barn, og folket sørget sterkt.
15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og brakte vann ut av klippen for deres tørst, og lovet at de skulle gå inn og ta i eie landet du sverget å gi dem.
9Og hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle landets innbyggere mister motet på grunn av dere.'
32For deres vinranke er av Sodom's vinranke, og Gomorras åkre: deres druer er druer av galle, deres klaser er bitre.