5 Mosebok 9:23

KJV 1769 norsk

Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa, 'Gå opp og ta landet i besittelse som jeg har gitt dere,' gjorde dere opprør mot Herrens bud, deres Gud, dere trodde ham ikke og lyttet ikke til hans stemme.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Gå opp og ta det landet i eie som jeg har gitt dere, gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds bud, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte dere på hans røst.

  • Norsk King James

    Likeså da Herren sendte dere fra Kadeshbarnea og sa: Gå opp og ta besittelse av landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens bud og trodde ham ikke, og hørte ikke hans stemme.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet jeg har gitt dere,' var dere motstridige mot Herren deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans stemme.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herrens, deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke hans røst.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da HERREN sendte dere ut fra Kadeshbarnea med befaling om å gå opp og innta landet han hadde gitt dere, gjorde dere opprør mot hans bud, trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans stemme.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Og da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og oppnå landet jeg har gitt dere,' opponerte dere mot ypper og Herren, deres Gud, og trodde ham ikke og hørte ikke på hans stemme.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    And when the LORD sent you from Kadesh Barnea, saying, 'Go up and take possession of the land I have given you,' you rebelled against the command of the LORD your God. You did not trust him or obey his voice.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, sa han: 'Gå opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere.' Dere trosset Herrens befaling, deres Guds, og trodde ham ikke og hørte ikke hans røst.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og da Herren sendte eder fra Kades-Barnea og sagde: Gaaer op og indtager Landet, som jeg haver givet eder, da vare I Herrens eders Guds Mund gjenstridige, og troede ikke paa ham, og hørte ikke paa hans Røst.

  • KJV1611 – Modern English

    Likewise when the LORD sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then you rebelled against the commandment of the LORD your God, and you did not believe him, nor listen to his voice.

  • King James Version 1611 (Original)

    Likewise when the LORD sent you from Kadeshbarnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of the LORD your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da var dere opprørske mot Herrens Guds bud, og dere trodde ham ikke, og lyttet ikke til hans stemme.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere, da gjorde dere Herrens ord til skamme og lyttet ikke til Hans røst.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds, befaling, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte på hans røst.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet jeg har gitt dere; gikk dere imot Herrens, deres Gud, ordre, hadde ingen tillit til ham, og ville ikke høre på hans stemme.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And when Jehovah sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of Jehovah your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Likewise when the LORD sent you from Kadeshbarnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of the LORD your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    ad when the Lorde sent you from Cades Bernea sayenge: goo vpp and conquere the lond whiche I haue geuen you, ye disobeyed the mouth of the Lorde youre God, and nether beleued hi nor herkened vnto his voyce.

  • Coverdale Bible (1535)

    and wha he sent you from Cades Barnea, and sayde: Go vp, and conquere the londe which I haue geuen you. And ye were disobedient vnto the mouth of the LORDE youre God, and beleued not on him, and herkened not vnto his voyce:

  • Geneva Bible (1560)

    Likewise when the Lord sent you from Kadesh-barnea, saying, Goe vp, and possesse the land which I haue giuen you, then ye rebelled against the commandement of the Lord your God, and beleeued him not, nor hearkened vnto his voyce.

  • Bishops' Bible (1568)

    Likewise when the Lorde sent you from Cades Barnea, saying, go vp and possesse the lande which I haue geuen you: you rebelled against the worde of the Lorde your God, and neither beleued him, nor hearkened vnto his voyce.

  • Authorized King James Version (1611)

    Likewise when the LORD sent you from Kadeshbarnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of the LORD your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.

  • Webster's Bible (1833)

    When Yahweh sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then you rebelled against the commandment of Yahweh your God, and you didn't believe him, nor listen to his voice.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and in Jehovah's sending you from Kadesh-Barnea, saying, Go up, and possess the land which I have given to you, then ye provoke the mouth of Jehovah your God, and have not given credence to Him, nor hearkened to His voice;

  • American Standard Version (1901)

    And when Jehovah sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of Jehovah your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.

  • American Standard Version (1901)

    And when Jehovah sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and possess the land which I have given you; then ye rebelled against the commandment of Jehovah your God, and ye believed him not, nor hearkened to his voice.

  • Bible in Basic English (1941)

    And when the Lord sent you from Kadesh-barnea, saying, Go up and take the land which I have given you; you went against the orders of the Lord your God, and had no faith in him, and would not give ear to his voice.

  • World English Bible (2000)

    When Yahweh sent you from Kadesh Barnea, saying, "Go up and possess the land which I have given you;" then you rebelled against the commandment of Yahweh your God, and you didn't believe him, nor listen to his voice.

  • NET Bible® (New English Translation)

    And when he sent you from Kadesh-Barnea and told you,“Go up and possess the land I have given you,” you rebelled against the LORD your God and would neither believe nor obey him.

Henviste vers

  • Sal 106:24-25 : 24 Ja, de foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord, 25 men murret i teltene sine og ville ikke lytte til Herrens røst.
  • Jes 63:10 : 10 Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd; derfor vendte han seg til å bli deres fiende, og han kjempet mot dem.
  • Sal 78:22 : 22 Fordi de ikke trodde på Gud, og ikke stolte på Hans frelse.
  • Hebr 4:2 : 2 For vi har fått evangeliet forkynt, slik som de. Men ordet som ble forkynt gav dem ikke nytte, fordi det ikke ble blandet med tro hos dem som hørte det.
  • Hebr 3:18-19 : 18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til dem som ikke trodde? 19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
  • 4 Mos 13:1-14:4 : 1 Og Herren talte til Moses og sa, 2 Send menn for å utforske Kanaans land, som jeg gir til Israels barn. Fra hver stamme av deres fedre skal dere sende en mann, hver og en en leder blant dem. 3 Og Moses sendte dem fra ørkenen Paran, etter Herrens befaling. Alle disse mennene var ledere blant Israels barn. 4 Og disse var deres navn: Fra Rubens stamme, Sjammua, sønn av Sakkur. 5 Fra Simeons stamme, Sjafat, sønn av Hori. 6 Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne. 7 Fra Isakars stamme, Jigal, sønn av Josef. 8 Fra Efraims stamme, Hosea, sønn av Nun. 9 Fra Benjamins stamme, Palti, sønn av Rafus. 10 Fra Sebulons stamme, Gaddiel, sønn av Sodi. 11 Fra Josefs stamme, det vil si fra Manasses stamme, Gaddi, sønn av Susi. 12 Fra Dans stamme, Ammiel, sønn av Gemalli. 13 Fra Ashers stamme, Setur, sønn av Mikael. 14 Fra Naftali stamme, Nahbi, sønn av Vofsi. 15 Fra Gads stamme, Geuel, sønn av Maki. 16 Dette er navnene på mennene som Moses sendte for å utforske landet. Og Moses ga Hosea, sønn av Nun, navnet Josva. 17 Moses sendte dem for å utforske Kanaans land og sa til dem: «Gå opp denne veien mot sør og dra opp til fjellene. 18 Se landet, hva slags det er, og folket som bor der, om de er sterke eller svake, få eller mange. 19 Og hva slags land de bor i, om det er godt eller dårlig, og byene de bor i, om det er telt eller befestede byer. 20 Hva slags land er det, om det er fruktbart eller magert, om det er skog der eller ikke. Vær ved godt mot og ta med frukt fra landet.» Tidspunktet var nemlig for tidlig druer. 21 Så dro de opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehob, inntil man kommer til Hamat. 22 De dro opp fra sør og kom til Hebron, hvor Ahiman, Sheshaj og Talmai, Anaks etterkommere, var. (Hebron ble bygd sju år før Soan i Egypt.) 23 Da de kom til Eshkoldalen, hogde de av en gren med én drueklase og bar den på en stang mellom to menn. De tok også med seg granatepler og fikener. 24 Stedet ble kalt Eshkoldalen på grunn av drueklasen som Israels barn hogde ned der. 25 Så vendte de tilbake etter førti dager, etter å ha utforsket landet. 26 De kom tilbake til Moses og Aron og hele Israels menighet i ørkenen Paran, til Kadesj. De avla rapport til dem og hele forsamlingen, og viste dem frukten fra landet. 27 Og de fortalte ham: «Vi kom til landet du sendte oss til, og det flyter virkelig av melk og honning; og dette er frukten derfra. 28 Men folket som bor der er sterkt, og byene er befestet og meget store. Vi så til og med Anaks etterkommere der. 29 Amalekittene bor i sørlandet, og hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellene, mens kanaaneerne bor ved havet og langs Jordan. 30 Da roet Kaleb folket foran Moses og sa: «La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.» 31 Men mennene som hadde vært med ham sa: «Vi kan ikke dra opp mot dette folket, for de er sterkere enn oss.» 32 Og de spredte et dårlig rykte blant Israels barn om landet de hadde utforsket: «Landet vi dro igjennom for å utforske det, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle folkene vi så der er av stor størrelse. 33 Der så vi kjempene, Anaks sønner, som kommer fra kjempene. Vi var som gresshopper i våre egne øyne, og slik var vi også i deres øyne.» 1 Hele menigheten begynte å heve røsten og gråt; folket gråt den natten. 2 Alle Israels barn mumlet mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen! 3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og at våre koner og barn skal bli krigsbytte? Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.
  • 4 Mos 14:10-41 : 10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i telthelligdommen for alle Israels barn. 11 Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket være ulydig mot meg, og hvor lenge vil de nekte å tro på meg til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem? 12 Jeg vil slå dem med pest og utslette dem, og gjøre deg til et større og sterkere folk enn dem. 13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft. 14 Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem, i en sky om dagen og en ildstøtte om natten. 15 Hvis du nå dreper dette folket som en mann, vil nasjonene som har hørt om ditt ry, si: 16 Herren var ikke i stand til å føre dette folket inn i landet som han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen. 17 Jeg bønnfaller deg nå, la min Herres makt være stor, etter som du har sagt: 18 Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir misgjerning og synd, men lar ingen skyldige være ustraffet, han gjengjelder fedrenes misgjerning på barna til tredje og fjerde generasjon. 19 Jeg ber deg, tilgi dette folkets misgjerning i samsvar med din store miskunn, som du har tilgitt dette folket helt fra Egypt til nå. 20 Herren sa: Jeg har tilgitt i samsvar med ditt ord. 21 Men så sant jeg lever, hele jorden skal bli fylt med Herrens herlighet. 22 Fordi alle disse menneskene har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og nå har fristet meg ti ganger og ikke har hørt på min røst, 23 Så skal de ikke få se det landet som jeg med ed lovde deres fedre, verken noen av dem som har hånt meg, skal se det. 24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og i fullt og helt fulgte meg, ham vil jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie. 25 (Nå bodde amalekittene og kanaaneerne i dalen.) I morgen skal dere snu og dra ut i ørkenen mot Rødehavet. 26 Herren talte til Moses og til Aron og sa: 27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som mumler mot meg? Jeg har hørt klagene fra Israels barn, som de mumler mot meg. 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere: 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; alle som er talt opp, fra tjue år og oppover, dere som har mumlet mot meg, 30 Dere skal ikke komme inn i det landet som jeg med ed lovde å gi dere, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 31 Men de små barna deres, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet. 32 Men deres egne døde kropper skal falle i denne ørkenen. 33 Og barna deres skal være gjetere i ørkenen i førti år, og lide for deres utroskap, inntil deres kropper er fullstendig oppbrukt i ørkenen. 34 Som dagenes antall dere utforsket landet, førti dager, slik skal dere bære på deres misgjerninger førti år, en dag for hvert år, og dere skal vite hva det vil si å vende tilbake fra meg. 35 Jeg, Herren, har sagt det: Jeg vil gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø. 36 Og de menn som Moses sendte for å utforske landet, som vendte tilbake og fikk menigheten til å murre mot ham ved å spre dårlig rykte om landet, 37 også de menn som spredte det dårlige ryktet om landet, døde av pesten foran Herren. 38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utforsket landet, levde fortsatt. 39 Moses fortalte alt dette til Israels barn, og folket sørget sterkt. 40 De stod opp tidlig om morgenen, gikk opp til fjelltoppens høyde og sa: Her er vi, vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet. 41 Moses sa: Hvorfor overtrer dere nå Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.
  • 5 Mos 1:19-33 : 19 Og da vi dro fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og fryktelige ødemarken, som dere så, langs veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss; og vi kom til Kadesj-Barnea. 20 Og jeg sa til dere: Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss. 21 Se, Herren din Gud har satt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik Herren dine fedres Gud har sagt til deg; frykt ikke og bli ikke motløs. 22 Og dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss som kan utforske landet for oss, og som kan gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta og hvilke byer vi skal komme til. 23 Og det forslaget syntes jeg var godt, så jeg valgte ut tolv menn blant dere, en fra hver stamme. 24 Og de gikk oppover fjellet og kom til Eskoldalen og utforsket den. 25 De tok med seg frukt fra landet i hendene sine, brakte det ned til oss og ga oss beskjed: 'Dette er et godt land som Herren vår Gud har gitt oss.' 26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens, deres Guds, befaling. 27 Og dere murret i teltene deres og sa: 'Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hender for å bli ødelagt.' 28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: 'Folket er større og høyere enn oss; byene er store og murer som rekker til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes barn der.' 29 Da sa jeg til dere: 'Ikke vær redde eller frykt dem.' 30 Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt, foran øynene deres. 31 Og i ødemarken, hvor du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann som bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk til dere kom til dette stedet. 32 Men i denne saken trodde dere likevel ikke på Herren deres Gud, 33 som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne sette opp teltene deres, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    26Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens, deres Guds, befaling.

    27Og dere murret i teltene deres og sa: 'Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hender for å bli ødelagt.'

  • 83%

    41Da svarte dere og sa til meg: 'Vi har syndet mot Herren, vi vil gå opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss.' Så tok dere på dere våpnene, hver og en, og var ivrige etter å dra opp i fjellene.

    42Men Herren sa til meg: 'Si til dem: Ikke gå opp eller kjempe, for jeg er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått av deres fiender.'

    43Så jeg talte til dere; men dere ville ikke høre, men trosset Herrens befaling, og dro oppover fjellene med hovmod.

  • 24Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.

  • 82%

    32Men i denne saken trodde dere likevel ikke på Herren deres Gud,

    33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne sette opp teltene deres, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34Og Herren hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget, og sa:

  • 22Ved Tabera, ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava, provoserte dere også Herren.

  • 78%

    7Hvorfor forhindrer dere Israels barns mot fra å dra inn i landet som Herren har gitt dem?

    8Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.

    9For da de gikk opp til Eshkols dal og så landet, svekket de Israels barns mot, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.

  • 78%

    7Husk, og glem ikke, hvordan du vekket Herrens vrede i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

    8Også ved Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble så harm på dere at han ville ødelegge dere.

  • 12Herren sa til Moses og Aaron: Fordi dere ikke trodde på meg og viste meg hellig blant Israels barn, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.

  • 14For dere var ulydige mot mitt ord ved vannet i ørkenen Zin, da menigheten kom i strid, og dere helliget meg ikke ved vannet foran deres øyne. Dette er Meribas vann i Kadesj, i ørkenen Zin.

  • 77%

    19Og da vi dro fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og fryktelige ødemarken, som dere så, langs veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.

    20Og jeg sa til dere: Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.

    21Se, Herren din Gud har satt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik Herren dine fedres Gud har sagt til deg; frykt ikke og bli ikke motløs.

    22Og dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss som kan utforske landet for oss, og som kan gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta og hvilke byer vi skal komme til.

  • 76%

    15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og brakte vann ut av klippen for deres tørst, og lovet at de skulle gå inn og ta i eie landet du sverget å gi dem.

    16Men de og våre fedre handlet hovmodig, og gjorde sine nakker stive og hørte ikke på dine bud.

    17De nektet å lyde, og glemte dine underverker som du hadde gjort blant dem; de gjorde sine nakker stive, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å vende tilbake til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.

  • 76%

    24Ja, de foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord,

    25men murret i teltene sine og ville ikke lytte til Herrens røst.

  • 37Også med meg var Herren sint for deres skyld, og sa: 'Du skal heller ikke gå inn der.'

  • 75%

    51Fordi dere forbrøt dere mot meg blant Israels barn ved Meriba-Kadesh-vannet, i ørkenen Zin; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

    52Likevel skal du se landet foran deg; men du skal ikke gå dit inn i landet som jeg gir Israels barn.

  • 13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet, heller ikke adlyde Herrens, deres Guds, røst,

  • 23Og de kom inn og tok det i eie, men de har ikke lyttet til din røst og ikke fulgt din lov. De har ikke gjort noe av det du befalte dem å gjøre. Derfor har du brakt all denne ulykken over dem.

  • 45Og dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren ville ikke høre deres røst eller lytte til dere.

  • 74%

    18Men nå vender dere dere bort fra Herren. Dersom dere gjør opprør mot Herren i dag, vil han i morgen bli harm på hele Israels menighet.

    19Men hvis landet dere har fått til eie er urent, så kom over til Herrens land, hvor Herrens tabernakel står, og slå dere til blant oss. Gjør ikke opprør mot Herren, og gjør ikke opprør mot oss ved å bygge dere et alter utenom Herrens Gud alter.

  • 23Så skal de ikke få se det landet som jeg med ed lovde deres fedre, verken noen av dem som har hånt meg, skal se det.

  • 11Ingen menn som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fullt ut fulgte meg.

  • 10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor, men dere har ikke adlydt min røst.

  • 41Moses sa: Hvorfor overtrer dere nå Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; og Herren sa til meg: La det være nok, tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 73%

    29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; alle som er talt opp, fra tjue år og oppover, dere som har mumlet mot meg,

    30Dere skal ikke komme inn i det landet som jeg med ed lovde å gi dere, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

  • 12Dette skjedde fordi de ikke adlød Herrens, deres Guds, stemme, men overtrådte hans pakt, alt det Herrens tjener Moses hadde befalt, og de ville ikke høre etter eller gjøre det.

  • 21Videre ble Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arv.

  • 39Til ham ville våre fedre ikke være lydige, men avviste ham og vendte hjertene sine tilbake til Egypt.

  • 9For dere har ennå ikke kommet til hvilen og til den arven som Herren deres Gud gir dere.

  • 26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de begikk store ugjerninger.

  • 6For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til alle folkene, stridsmennene som kom ut av Egypt, var utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet, som Herren hadde sverget å gi til deres fedre, et land som flyter med melk og honning.

  • 11Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket være ulydig mot meg, og hvor lenge vil de nekte å tro på meg til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?

  • 9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke folket i landet, for de er som mat for oss. Deres beskyttelse har opphørt, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.

  • 5og hva han gjorde med dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet;