4 Mosebok 13:31

KJV 1769 norsk

Men mennene som hadde vært med ham sa: «Vi kan ikke dra opp mot dette folket, for de er sterkere enn oss.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 1:28 : 28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: 'Folket er større og høyere enn oss; byene er store og murer som rekker til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes barn der.'
  • Jos 14:8 : 8 Likevel fikk mine brødre som dro opp med meg folkets hjerte til å smelte; men jeg fulgte fullt og helt Herren min Gud.
  • 4 Mos 32:9 : 9 For da de gikk opp til Eshkols dal og så landet, svekket de Israels barns mot, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
  • Hebr 3:19 : 19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
  • 5 Mos 9:1 : 1 Hør, Israel! I dag skal du krysse Jordan for å innta nasjoner som er større og mektigere enn deg selv, byer som er store og befestet opp til himmelen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 30Da roet Kaleb folket foran Moses og sa: «La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.»

  • 82%

    24Og de gikk oppover fjellet og kom til Eskoldalen og utforsket den.

    25De tok med seg frukt fra landet i hendene sine, brakte det ned til oss og ga oss beskjed: 'Dette er et godt land som Herren vår Gud har gitt oss.'

    26Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens, deres Guds, befaling.

    27Og dere murret i teltene deres og sa: 'Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hender for å bli ødelagt.'

    28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: 'Folket er større og høyere enn oss; byene er store og murer som rekker til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes barn der.'

    29Da sa jeg til dere: 'Ikke vær redde eller frykt dem.'

  • 81%

    32Og de spredte et dårlig rykte blant Israels barn om landet de hadde utforsket: «Landet vi dro igjennom for å utforske det, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle folkene vi så der er av stor størrelse.

    33Der så vi kjempene, Anaks sønner, som kommer fra kjempene. Vi var som gresshopper i våre egne øyne, og slik var vi også i deres øyne.»

  • 76%

    27Og de fortalte ham: «Vi kom til landet du sendte oss til, og det flyter virkelig av melk og honning; og dette er frukten derfra.

    28Men folket som bor der er sterkt, og byene er befestet og meget store. Vi så til og med Anaks etterkommere der.

  • 9For da de gikk opp til Eshkols dal og så landet, svekket de Israels barns mot, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.

  • 9De svarte: Reis opp, så vi kan gå mot dem, for vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Er dere fortsatt? Vær ikke trege med å dra, gå inn og ta landet i besittelse.

  • 73%

    9Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, da skal vi stå stille der vi er, og ikke gå opp til dem.

    10Men hvis de sier: Kom opp til oss, da vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.'

  • 2Et stort og høyt folkeslag, anakittenes barn, som du kjenner til og har hørt om, ingen kan stå imot anakittene!

  • 72%

    17Moses sendte dem for å utforske Kanaans land og sa til dem: «Gå opp denne veien mot sør og dra opp til fjellene.

    18Se landet, hva slags det er, og folket som bor der, om de er sterke eller svake, få eller mange.

  • 72%

    41Da svarte dere og sa til meg: 'Vi har syndet mot Herren, vi vil gå opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss.' Så tok dere på dere våpnene, hver og en, og var ivrige etter å dra opp i fjellene.

    42Men Herren sa til meg: 'Si til dem: Ikke gå opp eller kjempe, for jeg er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått av deres fiender.'

  • 9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke folket i landet, for de er som mat for oss. Deres beskyttelse har opphørt, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.

  • 71%

    21Se, Herren din Gud har satt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik Herren dine fedres Gud har sagt til deg; frykt ikke og bli ikke motløs.

    22Og dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss som kan utforske landet for oss, og som kan gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta og hvilke byer vi skal komme til.

  • 42Gå ikke opp, for Herren er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått ned foran deres fiender.

  • 14Du har heller ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med åkrer og vingårder: vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme opp.

  • 70%

    17Men vi selv vil gå væpnet foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted, og våre små barn skal bo i de inngjerdede byene på grunn av landets innbyggere.

    18Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før alle Israels barn har fått hver sin arv.

  • 70%

    21Så dro de opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehob, inntil man kommer til Hamat.

    22De dro opp fra sør og kom til Hebron, hvor Ahiman, Sheshaj og Talmai, Anaks etterkommere, var. (Hebron ble bygd sju år før Soan i Egypt.)

  • 14Hvordan kan dere si: Vi er mektige og sterke krigere?

  • 9Han sa til sitt folk: Se, Israels folk er mer tallrike og sterkere enn vi.

  • 3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Keila mot filisternes hærer?

  • 24Og de sa til Josva: 'Herren har virkelig gitt hele landet i våre hender, for alle landets innbyggere mister motet på grunn av oss.'

  • 7De talte til hele forsamlingen av Israels folk og sa: Landet vi gikk igjennom for å utforske det, er et usedvanlig godt land.

  • 11Ingen menn som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fullt ut fulgte meg.

  • 13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet, heller ikke adlyde Herrens, deres Guds, røst,

  • 8Likevel fikk mine brødre som dro opp med meg folkets hjerte til å smelte; men jeg fulgte fullt og helt Herren min Gud.

  • 7Hvorfor forhindrer dere Israels barns mot fra å dra inn i landet som Herren har gitt dem?

  • 36Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnons elv, og fra byen som ligger ved elven, helt til Gilead, var det ingen by som var for sterk for oss; Herren vår Gud overgav dem alle til oss.

  • 9Og hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle landets innbyggere mister motet på grunn av dere.'

  • 5Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som første gang, vil vi flykte for dem.

  • 1Så vendte vi oss og gikk opp til Basan, og Og, kongen av Basan, kom ut mot oss med hele sitt folk for å kjempe ved Edrei.

  • 32Vi vil gå over væpnet framfor Herren til Kanaans land, slik at vår arv på denne siden av Jordan blir vår.

  • 3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og at våre koner og barn skal bli krigsbytte? Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 12Og Moses sendte og kalte på Datan og Abiram, sønnene av Eliab, men de sa: Vi vil ikke komme opp.

  • 40De stod opp tidlig om morgenen, gikk opp til fjelltoppens høyde og sa: Her er vi, vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.