4 Mosebok 13:30

KJV 1769 norsk

Da roet Kaleb folket foran Moses og sa: «La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:24 : 24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og i fullt og helt fulgte meg, ham vil jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
  • Jos 14:6-8 : 6 Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea. 7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide landet; og jeg kom tilbake med rapport slik det lå i mitt hjerte. 8 Likevel fikk mine brødre som dro opp med meg folkets hjerte til å smelte; men jeg fulgte fullt og helt Herren min Gud.
  • Sal 27:1-2 : 1 En salme av David. Herren er mitt lys og min frelse; hvem skal jeg frykte? Herren er det sterke værnet for mitt liv; for hvem skal jeg være redd? 2 Når de onde, mine fiender og motstandere, kommer mot meg for å sluke meg, snubler de og faller.
  • Sal 60:12 : 12 Gjennom Gud vil vi gjøre tappert; for det er han som skal tråkke våre fiender under føttene.
  • Sal 118:10-11 : 10 Alle folkeslag omringet meg, men i Herrens navn skal jeg tilintetgjøre dem. 11 De omringet meg, ja, de omringet meg; men i Herrens navn skal jeg tilintetgjøre dem.
  • Jes 41:10-16 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg; bli ikke forskrekket, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg, ja, jeg vil hjelpe deg; ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferdighets høyre hånd. 11 Se, alle som er sinte på deg, skal bli skamfulle og forvirrede; de skal være som ingenting, og de som kjemper mot deg skal gå til grunne. 12 Du skal søke dem, men ikke finne dem, de som strider mot deg. De som kriger mot deg skal være som ingenting, som et ingenting. 13 For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd og si til deg: Frykt ikke, jeg vil hjelpe deg. 14 Frykt ikke, du lille Jakob, og dere menn av Israel; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige. 15 Se, jeg vil gjøre deg til et nytt og skarpt treskevåpen med tenner. Du skal treske fjellene og knuse dem, og gjøre haugene til agner. 16 Du skal kaste dem i luften, og vinden skal bære dem bort, og snøstormen skal spre dem. Og du skal glede deg i Herren og rose deg i Israels Hellige.
  • Rom 8:31 : 31 Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?
  • Rom 8:37 : 37 Men i alt dette vinner vi en overveldende seier ved ham som elsket oss.
  • Fil 4:13 : 13 Jeg kan gjøre alt gjennom Kristus som styrker meg.
  • Hebr 11:33 : 33 Som ved tro overvann riker, utførte rettferdighet, mottok løfter, lukket løvenes munn,
  • 4 Mos 14:6-9 : 6 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utforsket landet, rev i stykker klærne sine. 7 De talte til hele forsamlingen av Israels folk og sa: Landet vi gikk igjennom for å utforske det, er et usedvanlig godt land. 8 Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9 Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke folket i landet, for de er som mat for oss. Deres beskyttelse har opphørt, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    31Men mennene som hadde vært med ham sa: «Vi kan ikke dra opp mot dette folket, for de er sterkere enn oss.»

    32Og de spredte et dårlig rykte blant Israels barn om landet de hadde utforsket: «Landet vi dro igjennom for å utforske det, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle folkene vi så der er av stor størrelse.

  • 9De svarte: Reis opp, så vi kan gå mot dem, for vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Er dere fortsatt? Vær ikke trege med å dra, gå inn og ta landet i besittelse.

  • 76%

    12Så gi meg nå dette fjellet som Herren snakket om den dagen, for du hørte den dagen hvordan anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik som Herren sa.

    13Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som en arv.

    14Derfor ble Hebron arven til Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, til denne dag, fordi han fullt og helt fulgte Herren, Israels Gud.

  • 75%

    20Og jeg sa til dere: Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.

    21Se, Herren din Gud har satt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik Herren dine fedres Gud har sagt til deg; frykt ikke og bli ikke motløs.

    22Og dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss som kan utforske landet for oss, og som kan gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta og hvilke byer vi skal komme til.

  • 75%

    24Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og i fullt og helt fulgte meg, ham vil jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.

    25(Nå bodde amalekittene og kanaaneerne i dalen.) I morgen skal dere snu og dra ut i ørkenen mot Rødehavet.

  • 20Hebron ble gitt til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev ut de tre sønnene av Anak derfra.

  • 74%

    6Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.

    7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide landet; og jeg kom tilbake med rapport slik det lå i mitt hjerte.

  • 36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og han skal få det landet som han har trådt på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren.

  • 28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: 'Folket er større og høyere enn oss; byene er store og murer som rekker til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes barn der.'

  • 7De talte til hele forsamlingen av Israels folk og sa: Landet vi gikk igjennom for å utforske det, er et usedvanlig godt land.

  • 32Vi vil gå over væpnet framfor Herren til Kanaans land, slik at vår arv på denne siden av Jordan blir vår.

  • 14Og Kaleb drev bort derfra Anakims tre sønner, Sesjai, Ahiman og Talmai, Anakims barn.

  • 71%

    28Men folket som bor der er sterkt, og byene er befestet og meget store. Vi så til og med Anaks etterkommere der.

    29Amalekittene bor i sørlandet, og hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellene, mens kanaaneerne bor ved havet og langs Jordan.

  • 7Så kalte Moses på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi dem det til arv.

  • 12Men jordene til byen og landsbyene rundt den ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som eiendom.

  • 38Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der: Oppmuntre ham, for han skal lede Israel til å ta det i eie.

  • 24Så gikk barna inn og tok landet i eie, og du underla dem dem som bodde i landet, kanaaneerne, og ga dem i deres hender, både deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.

  • 18Og jeg befalte dere på den tiden og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom; dere skal dra over, væpnet, foran deres brødre, Israels barn, alle som er egnet til krigen.

  • 10Men hvis de sier: Kom opp til oss, da vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.'

  • 6Vær sterk og modig, for du skal dele dette landet til folket som arv, det landet jeg lovet deres fedre å gi dem.

  • 28Men gi befaling til Josva, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal gi dem det landet til arv som du ser.

  • 11Og Herren sa til meg: Stå opp, led folket slik at de kan gå inn og ta i eie landet, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.

  • 12Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, for de fulgte Herren fullt ut.

  • 8Se, jeg har gitt dere landet: Gå inn og ta det i eie, det landet som Herren med ed lovet å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere.

  • 24Og de sa til Josva: 'Herren har virkelig gitt hele landet i våre hender, for alle landets innbyggere mister motet på grunn av oss.'

  • 2Et stort og høyt folkeslag, anakittenes barn, som du kjenner til og har hørt om, ingen kan stå imot anakittene!

  • 6Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.

  • 30Dere skal ikke komme inn i det landet som jeg med ed lovde å gi dere, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

  • 25De tok med seg frukt fra landet i hendene sine, brakte det ned til oss og ga oss beskjed: 'Dette er et godt land som Herren vår Gud har gitt oss.'

  • 17Men vi selv vil gå væpnet foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted, og våre små barn skal bo i de inngjerdede byene på grunn av landets innbyggere.

  • 20Hva slags land er det, om det er fruktbart eller magert, om det er skog der eller ikke. Vær ved godt mot og ta med frukt fra landet.» Tidspunktet var nemlig for tidlig druer.

  • 65For Herren hadde sagt om dem, at de sikkert skulle dø i ørkenen. Og ingen av dem var tilbake, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 17Moses sendte dem for å utforske Kanaans land og sa til dem: «Gå opp denne veien mot sør og dra opp til fjellene.

  • 56Men markene til byen og landsbyene rundt, ga de til Kaleb, sønn av Jefunne.

  • 7Hvorfor forhindrer dere Israels barns mot fra å dra inn i landet som Herren har gitt dem?

  • 20Og Moses sa til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere går væpnet framfor Herren til krig,

  • 19Og følgende er navnene på mennene: Av Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn.

  • 3Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å ta landet i eie, det som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?

  • 9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke folket i landet, for de er som mat for oss. Deres beskyttelse har opphørt, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.