5 Mosebok 1:39
Dessuten skal deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn, som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Dessuten skal deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn, som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Og de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og barna deres, som den dagen ikke visste å skille mellom godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Og de småbarna deres som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, og deres barn som i dag ikke forstår forskjell på godt og ondt, de skal gå dit for å eie det.
Og deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn som i dag ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
Dessuten skal deres små barn, som dere sa skulle bli til bytte, og deres barn, som på den dagen ikke hadde noen kunnskap om godt og ondt, de skal gå inn dit, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
Og deres gråtende barn, som dere sa ville bli bytte, dere sønner som ikke i dag vet hva som er godt eller ondt, de skal komme der inn; og jeg vil gi det til dem, og de skal ta det i eie.
De små barna deres, som dere sa ville bli bytte, og deres sønner, som i dag ikke kjenner godt fra ondt, de skal komme der inn. Til dem vil jeg gi det, og de skal innta det.
Og deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, deres barn som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, de skal gå dit inn, og til dem vil jeg gi landet, og de skal ta det i eie.
Dessuten skal deres små, som dere sa ville bli bytte, og deres barn, som den dagen ikke kjente til mellom godt og ondt, gå inn der; til dem vil jeg gi landet, og de skal eie det.
Og deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, deres barn som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, de skal gå dit inn, og til dem vil jeg gi landet, og de skal ta det i eie.
Deres barn, som dere sa ville bli bytte, og deres sønner, som ennå ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal komme inn der. Til dem skal jeg gi det, og de skal ta det i eie.
And the little ones you said would be taken as plunder—your children who do not yet know good from evil—they will enter the land. I will give it to them, and they will take possession of it.
Og deres små barn, om hvem dere sa de ville bli bytte, og deres barn som i dag ikke vet om godt eller ondt, de skal komme dit, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Og eders smaae Børn, om hvilke I sagde: De skulle blive til Rov, og eders Sønner, som ikke paa denne Dag forstaae Godt eller Ondt, de skulle komme derind; og jeg vil give dem det, og de skulle arve det.
Moreover your little ones, whom you said would be prey, and your children, who today have no knowledge of good and evil, they shall go in there; to them I will give it, and they shall possess it.
Moreover your little ones, which ye said should be a prey, and your children, which in that day had no knowledge between good and evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
Dessuten deres små barn, som dere sa ville bli byttet, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
Og barna deres, som dere sa ville bli bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal komme inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Dessuten skal barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal også gå inn der, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i besittelse.
Deres små barn, som dere sa ville bli hjelpemidler for fiender, og deres sønner som ennå ikke kjenner godt eller ondt, de skal gå inn i landet, og til dem vil jeg gi det, så det blir deres.
Moreouer youre childern which ye sayed shulde be a praye, and youre sonnes which knowe nether good nor bad this daye, they shall goo in thither ad vnto them I will geue it, ad they shall enioye it.
And youre childre, of who ye sayde they shulde be a praye, and youre sonnes which this daie vnderstonde nether good ner bad, they shal go in thither, vnto them wil I geue it, and they shall enioye it.
Moreouer, your children, which ye sayd should be a praye, and your sonnes, which in that day had no knowledge betweene good and euill, they shall go in thither, and vnto them wil I giue it, and they shall possesse it.
Moreouer, your chyldren, which ye sayde should be a pray, and your sonnes whiche in that day had no knowledge betweene good and euyll, they shall go in thyther, and vnto them wyll I geue it, and they shall enioy it.
Moreover your little ones, which ye said should be a prey, and your children, which in that day had no knowledge between good and evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
Moreover your little ones, whom you said should be a prey, and your children, who this day have no knowledge of good or evil, they shall go in there, and to them will I give it, and they shall possess it.
`And your infants, of whom ye have said, For a prey they are, and your sons who have not known to-day good and evil, they go in thither, and to them I give it, and they possess it;
Moreover your little ones, that ye said should be a prey, and your children, that this day have no knowledge of good or evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
Moreover your little ones, that ye said should be a prey, and your children, that this day have no knowledge of good or evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
And your little ones, who, you said, would come into strange hands, your children, who now have no knowledge of good or evil, they will go into that land, and to them I will give it and it will be theirs.
Moreover your little ones, whom you said should be a prey, and your children, who this day have no knowledge of good or evil, they shall go in there, and to them will I give it, and they shall possess it.
Also, your infants, who you thought would die on the way, and your children, who as yet do not know good from bad, will go there; I will give them the land and they will possess it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Dere skal ikke komme inn i det landet som jeg med ed lovde å gi dere, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
32Men deres egne døde kropper skal falle i denne ørkenen.
33Og barna deres skal være gjetere i ørkenen i førti år, og lide for deres utroskap, inntil deres kropper er fullstendig oppbrukt i ørkenen.
38Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der: Oppmuntre ham, for han skal lede Israel til å ta det i eie.
23Du gjorde også deres barn mange som himmelens stjerner, og førte dem inn i landet, det som du hadde lovet deres fedre at de skulle komme inn og ta i eie.
24Så gikk barna inn og tok landet i eie, og du underla dem dem som bodde i landet, kanaaneerne, og ga dem i deres hender, både deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
8Se, jeg har gitt dere landet: Gå inn og ta det i eie, det landet som Herren med ed lovet å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere.
31For dere skal gå over Jordan for å komme inn og ta landet som Herren deres Gud gir dere, og dere skal ta det i eie og bo der.
14Deres koner, barn og buskap skal bli i det landet Moses ga dere her på denne siden av Jordan; men dere, alle stridsdyktige menn, skal gå over bevæpnet foran deres brødre og hjelpe dem,
15til Herren gir deres brødre hvile, som han har gitt dere, og de også har inntatt det landet Herren deres Gud gir dem: Da skal dere vende tilbake til det landområde dere eier, og nyte det, det landet Moses, Herrens tjener, ga dere på denne siden av Jordan mot øst.
13Slik skal også deres barn, som ikke kjenner noe, høre og lære å frykte Herren deres Gud så lenge dere lever i det landet dere nå krysser Jordan for å ta i eie.
18Og jeg befalte dere på den tiden og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom; dere skal dra over, væpnet, foran deres brødre, Israels barn, alle som er egnet til krigen.
19Men deres koner, deres små barn og buskapen deres (for jeg vet at dere har mye buskap) skal bo i byene jeg har gitt dere,
20til Herren har gitt deres brødre ro, som han har gitt dere, og til de også tar det landet i eie som Herren deres Gud har gitt dem på den andre siden av Jordan. Deretter kan dere vende tilbake, hver til sin eiendom, som jeg har gitt dere.
21Og jeg befalte Josva på den tiden og sa: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle kongedømmene hvor du går.
3Herren din Gud vil gå foran deg, og Han vil utslette disse nasjonene for deg, så du kan innta deres land. Josva skal gå foran deg, slik som Herren har sagt.
4Herren skal gjøre med dem som Han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og deres land, som Han utslettet.
5Herren skal overgi dem til dere, og dere skal gjøre med dem i samsvar med alle de budene som jeg har gitt dere.
21Se, Herren din Gud har satt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik Herren dine fedres Gud har sagt til deg; frykt ikke og bli ikke motløs.
53Og dere skal fordrive innbyggerne i landet og bo der, for jeg har gitt dere landet så dere kan ta det i eie.
3Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å ta landet i eie, det som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
3Hvert sted der dere setter foten, har jeg gitt dere, som jeg lovet Moses.
17Men vi selv vil gå væpnet foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted, og våre små barn skal bo i de inngjerdede byene på grunn av landets innbyggere.
35Sannelig, ingen av disse mennene i denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og han skal få det landet som han har trådt på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren.
40Men dere, vend dere og begi dere ut på reisen igjen inn i ødemarken, på veien til Rødehavet.
1Hør, Israel! I dag skal du krysse Jordan for å innta nasjoner som er større og mektigere enn deg selv, byer som er store og befestet opp til himmelen.
2Et stort og høyt folkeslag, anakittenes barn, som du kjenner til og har hørt om, ingen kan stå imot anakittene!
7Så kalte Moses på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi dem det til arv.
2Gi Israels barn følgende befaling: Når dere kommer inn i Kanaans land (dette er landet som skal bli deres arv, nemlig Kanaans land med alle dets grenser),
23vil Herren drive ut alle disse nasjonene for dere, og dere skal ta nasjoner som er større og mektigere enn dere i eie.
8Derfor skal dere holde alle budene jeg pålegger dere i dag, for at dere skal være sterke og gå inn og ta det landet i eie som dere skal erobre;
22og landet er blitt underlagt Herrens makt: da skal dere etterpå vende tilbake og være skyldfri for Herren og for Israel; og dette landet skal bli deres eiendom for Herren.
30Litt etter litt vil jeg drive dem ut for deg, inntil du har vokst og kan arve landet.
51Si til Israels barn og si til dem: Når dere har gått over Jordan til Kanaans land,
6Vær sterk og modig, for du skal dele dette landet til folket som arv, det landet jeg lovet deres fedre å gi dem.
17Og han har kastet lodd for dem, og hans hånd har delt det ut til dem med målesnor: de skal eie det for alltid, fra slekt til slekt skal de bo der.
49Gå opp til denne Abarim-fjellet, til Nebo-fjellet, som ligger i Moabs land, overfor Jeriko; og se landet Kanaan, som jeg gir Israels barn som en eiendom.
23Han ga Josva, Nuns sønn, et oppdrag og sa: «Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg med ed har lovet dem, og jeg vil være med deg.»
5Ikke for din rettferdighets skyld eller ditt hjertes oppriktighet får du innta deres land, men på grunn av nasjonenes ondskap driver Herren din Gud dem ut foran deg, for å oppfylle det løftet Herren ga dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
11Deres småbarn, koner, og de fremmede som er i leiren deres, fra vedhuggeren til vannbæreren.
30Men hvis de ikke går over med dere væpnet, skal de få eiendom blant dere i Kanaans land.
38for å drive ut for deg nasjoner større og mektigere enn du, for å føre deg inn og gi deg deres land som arv, som det er denne dag.
14Men kvinnene og barna, dyrene og alt som er i byen, alt byttet, kan du ta til deg. Du skal nyte byttet fra dine fiender, som Herren din Gud har gitt deg.
47For dette er ikke en tom sak for dere; det er deres liv: og ved dette kan dere forlenge deres dager i landet som dere skal over Jordan for å eie.
1Nå var Joshua gammel og langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og langt opp i årene, og det gjenstår enda mye land å innta.
28Men gi befaling til Josva, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal gi dem det landet til arv som du ser.
22så skal dere la deres barn få vite, og si: 'Israel gikk over denne Jordan på tørt land.'