Jeremia 2:25
Hold din fot fra å bli bar og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold din fot fra å bli bar og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold foten din fra å bli bar og halsen din fra tørste! Men du sa: Det er håpløst. Nei, for fremmede har jeg elsket, og etter dem vil jeg gå.
Hold foten din fra å gå bar og halsen din fra tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
Spar føttene dine for å bli bare og halsen din for tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
Pass på at føttene dine ikke blir nakne og halsen ikke blir tørst. Men du sier: "Det nytter ikke! Jeg elsker fremmede, og dem vil jeg følge."
Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst. Men du sier: Det er ingen håp; for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold føttene dine borte fra å være barføtt, og halsen din fra tørst; men du sa: Det er ingen håp; nei, jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å gå barbent og din strupe fra tørst; men du sa: Det er forgjeves, for jeg elsker de fremmede, og jeg vil gå etter dem.
Hold din fot tilbake fra å være barfot og din strupe fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke. Jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å bli barfot og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, jeg har elsket fremmede, og dem vil jeg følge.
La ikke foten din gå barbeint, og la ikke tungen din sulte for tørst, men du sa: 'Det finnes ingen håp' – nei, for jeg har kjærkommet fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å bli barfot og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, jeg har elsket fremmede, og dem vil jeg følge.
Hold din fot tilbake fra å bli bar, og din hals fra tørst. Men du sa: Dette er nytteløst, jeg elsker fremmede og jeg vil følge dem.
Keep your feet from going bare and your throat from thirst. But you said, ‘It’s hopeless! I love foreigners, and I will follow them.’
Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke; nei, for jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold din Fod tilbage fra (at løbe) barfodet, og din Strube fra Tørst; men du sagde: (Det er) forloret; ikke (saa), thi jeg haver elsket Fremmede, og efter dem vil jeg gaae.
Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst: but you said, There is no hope: no; for I have loved foreign gods, and after them I will go.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Hold tilbake din fot fra å bli barfot, og din strupe fra tørst: men du sa, Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold foten tilbake fra å være barbeint og halsen fra tørst, men du sier: Det er forgjeves, nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem går jeg.
Hold din fot fra å bli bar, og din hals fra tørst; men du sa: Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Ikke la foten din bli uten sko, eller halsen din tørste etter vann: men du sa, Det er ikke noe håp: nei, for jeg har vært en elsker av fremmede guder, og etter dem vil jeg gå.
Thou kepest thy fote from nakednes, and thy throte from thurste, and thinkest thus in thy self: tush, I wil take no sorowe, I wil loue the straunge goddes, & hange vpon them.
Keepe thou thy feete from barenes, and thy throte from thirst: but thou saidest desperately, No, for I haue loued strangers, and them will I followe.
Kepe thy foote from nakednesse, and thy throte from thirst, and thou thinkest in thy selfe: tushe, I wil take no sorowe, for I haue loued the straungers, and them wyll I folowe.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst: but you said, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold thy foot from being unshod, And thy throat from thirst, And thou sayest, `It is incurable, No, for I have loved strangers, and after them I go.'
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Do not let your foot be without shoes, or your throat dry from need of water: but you said, There is no hope: no, for I have been a lover of strange gods, and after them I will go.
"Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst. But you said, 'It is in vain. No, for I have loved strangers, and I will go after them.'
Do not chase after other gods until your shoes wear out and your throats become dry. But you say,‘It is useless for you to try and stop me because I love those foreign gods and want to pursue them!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For deres mor har vært utro, hun som fødte dem har oppført seg skammelig. For hun sa: ‘Jeg vil gå etter mine elskere, som gir meg brød og vann, min ull og lin, min olje og min drikk.’
6Derfor, se, jeg vil stenge veien din med torner og bygge en mur, så hun ikke finner sine stier.
7Hun vil følge etter sine elskere, men hun vil ikke overta dem. Hun vil søke dem, men hun vil ikke finne dem. Da vil hun si: ‘Jeg vil gå tilbake til min første mann, for jeg hadde det bedre da enn nå.’
10Du er sliten av det lange veien, men sa ikke, 'Det er ingen håp'; du fant livskraften din ved hånden: derfor var du ikke sorgfull.
24Jeg har gravd og drukket utenlandske vann, og med fotsålen min har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede stedene.
17Har du ikke skaffet deg dette selv, ved at du har forlatt Herren din Gud, da han ledet deg på veien?
18Og nå, hva har du å gjøre i Egypts vei, for å drikke av Sihors vann? Eller hva har du å gjøre i Assyrias vei, for å drikke av elvens vann?
19Din egen ondskap skal straffe deg, og dine frafall skal irettesette deg: Vit derfor og se at det er en ond ting og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20For lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine lenker; men du sa: Jeg vil ikke bryte avtalen; når på hver høy haug og under hvert grønt tre vandret du, som en skjøge.
33Hvorfor pynter du din vei for å søke kjærlighet? Derfor har du også lært de onde dine veier.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre landet.
2Løft øynene dine mot høydene og se hvor du ikke har ligget med noen. På veiene har du sittet og ventet på dem, som araberen i ørkenen; og du har gjort landet urent med dine horer og din ondskap.
3Derfor har regnet blitt holdt tilbake, og det har ikke vært noe senregn; du hadde en horkvinnes panne, du nektet å skamme deg.
23Hvordan kan du si: Jeg er ikke forurenset, jeg har ikke fulgt Baalene? Se på din vei i dalen, kjenn hva du har gjort: du er som en rask kamel som løper på kryss og tvers.
24En vill esel som er vant med ørkenen, snuser vinden når hun vil; i sin brunst, hvem kan vende henne bort? Alle som søker henne bryr seg ikke; i hennes måned vil de finne henne.
3Ellers vil jeg kle av henne til hun er naken, som den dagen hun ble født, gjøre henne til en ørken og la henne bli som et tørt land og drepe henne av tørst.
10Så sier Herren til dette folket: De elsker å streife, de holder ikke føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning, og besøke deres synder.
20Gå opp til Libanon og rop, løft opp din stemme i Basan, rop fra passasjene, for alle dine elskere er ødelagt.
21Jeg talte til deg i din fremgangstid, men du sa 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din måte fra din ungdom, at du ikke har lystret min røst.
22Vinden skal ete opp alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du virkelig bli skamfull og forvirret over all din ondskap.
20Sannelig, som en kvinne forlater sin ektemann troløst, slik har dere handlet svikefullt mot meg, Israels hus, sier Herren.
13Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som vender seg bort fra meg skal bli skrevet på jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
2De som går ned til Egypt uten å spørre meg til råds; for å styrke seg ved faraos styrke og sette sin lit til Egypts skygge!
13For mitt folk har gjort to onde ting; de har forlatt meg, kilden til det levende vann, og hogget ut for seg brønner, knuste brønner som ikke holder vann.
25Jeg har gravd brønner og drukket vannene, med foten har jeg tørket alle elvene til de beleirede byene.
5Hvis du har løpt med fotfolk, og de har trettet deg, hvordan kan du da kjempe mot hester? Og hvis du blir utmattet i et land med fred, hvor du stoler, hva vil du gjøre ved Jordans brimming?
2Å, om jeg hadde et herberge for reisende i ødemarken, så jeg kunne forlate mitt folk og gå bort fra dem! For de er alle utro, en forsamling av svikefulle mennesker.
26Som tyven skammer seg når han blir funnet, skal Israels hus skamme seg; de, deres konger, deres fyrster, og deres prester, og deres profeter.
2Gå og rop til innbyggerne i Jerusalem og si: Så sier Herren: Jeg husker deg, din ungdoms trofasthet, kjærligheten under din forlovelsestid, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
15Hva har min elskede å gjøre i mitt hus, når hun har gjort ondskap med mange? Og det hellige kjød er fjernet fra deg. Når du gjør ondt, da gleder du deg.
31Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
14Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke. For jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tuktemester, på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange.
36Hvorfor streifer du så mye omkring for å forandre din vei? Du skal også bli skamfull over Egypt, som du ble skamfull over Assyria.
37Ja, du skal gå ut fra ham, med hendene på hodet ditt: for Herren har forkastet din tillit, og du vil ikke ha fremgang i dem.
8Du Israels håp, frelseren deres i trengselstid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en reisende som bare overnatter?
30Jeg vil gjøre dette mot deg, fordi du har drevet prostitusjon med folkene, og fordi du har blitt forurenset av deres avguder.
8Så vandret to eller tre byer til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt, men dere har likevel ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
17som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
7Du har ikke gitt vann til den trette, og du har holdt brød tilbake fra den sultne.
13Derfor er mitt folk gått i fangenskap, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn sulter, og mengden tørker av tørst.
4Hvorfor skryter du i dalene, ditt fruktbare dal, du frafalne datter, som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme til meg?
17Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og deres tunge tørker opp av tørst, vil jeg, Herren, høre dem. Jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått baklengs. Derfor vil jeg rekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å omvende meg.
6Han skal være som buskene i ørkenen og ikke se når det gode kommer, men skal bo i de tørre steder i ødemarken, i et saltland uten innbyggere.
5Så sier Herren: Hva urett har deres fedre funnet i meg, siden de har vendt seg bort fra meg, fulgt tomhet, og blitt tomme?
35Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg, og kastet meg bak ryggen din, bær derfor også din skamløshet og din prostitusjon.
28Du drev også hor med assyrerne fordi du ikke kunne bli tilfredsstilt. Ja, du drev hor med dem, men ble fortsatt ikke tilfreds.
18Dine veier og dine handlinger har påført deg dette; det er din ondskap, fordi den er bitter, fordi den når ditt hjerte.
14Derfor, se, vil jeg lokke henne og føre henne inn i ørkenen og tale trøstende til henne.
19Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg: mine prester og mine eldste døde i byen, mens de søkte seg mat for å holde seg i live.