Jesaja 41:17
Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og deres tunge tørker opp av tørst, vil jeg, Herren, høre dem. Jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og deres tunge tørker opp av tørst, vil jeg, Herren, høre dem. Jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og tungen deres tørker av tørst, da vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres brenner av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; Israels Gud skal ikke forlate dem.
De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres er tørr av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud vil ikke forlate dem.
De fattige og trengende søker vann, men det er ingen; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann, og det ikke er noe, og deres tunge svikter av tørst, jeg, Herren, vil høre dem, jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og nødlidende søker vann, og det ikke er noe, og tungen deres svikter av tørst, vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De nødstilte og fattige søker vann, men finner det ikke. Deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De fattige og trengende søker vann, men det finnes ikke. Deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, skal svare dem, Israels Gud skal ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann, og det er ingen, og deres tunge tørker bort av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker etter vann, men det ikke finnes, og de tørster så ille at tungen svikter, da vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann, og det er ingen, og deres tunge tørker bort av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De fattige og de trengende søker vann, men finner det ikke. Deres tunge vansmekter av tørst. Jeg, Herren, vil høre dem; Israels Gud vil jeg ikke forlate dem.
The poor and needy search for water, but there is none; their tongues are parched with thirst. But I, the Lord, will answer them; I, the God of Israel, will not forsake them.
De som er fattige og trengende søker vann, men finner det ikke; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De Elendige og de Fattige lede efter Vand, og (der er) intet, deres Tunge forsmægtede af Tørst; jeg, Herren, jeg vil bønhøre dem, (jeg,) Israels Gud, jeg vil ikke forlade dem.
When the poor and needy seek water, and there is none, and their tongue fails for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
When the poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
De fattige og trengende søker vann, og ingen finnes, og deres tunge svikter av tørst; jeg, Herren, vil svare dem, jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De fattige og trengende søker etter vann, men finner ikke noen, deres tunge famler av tørst. Jeg, Herren, svarer dem, Israels Gud, gir dem ikke opp.
De fattige og trengende søker vann, men det er ingen, og deres tunge tørker av tørst; jeg, Herren, skal svare dem, jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem.
De fattige og knuste søker etter vann der det ikke finnes, og deres tunge er tørr av nød: jeg, Herren, vil høre på deres bønn, jeg, Israels Gud, vil ikke svikte dem.
When the thurstie and poore seke water & fynde none, & when their tunge is drie of thurst: I geue it them, saieth the LORDE. I the God of Israel forsake them not.
When the poore and the needy seeke water, & there is none (their tongue faileth for thirst: I the Lorde will heare them: I the God of Israel will not forsake them)
When the thirstie and poore seeke water and finde none, and when their tongue is drye of thirst, I geue it them saith the Lorde, I the God of Israel forsake them not.
[When] the poor and needy seek water, and [there is] none, [and] their tongue faileth for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
The poor and needy seek water, and there is none, and their tongue fails for thirst; I, Yahweh, will answer them, I, the God of Israel, will not forsake them.
The poor and the needy are seeking water, And there is none, Their tongue with thirst hath failed, I, Jehovah do answer them, The God of Israel -- I forsake them not.
The poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst; I, Jehovah, will answer them, I, the God of Israel, will not forsake them.
The poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst; I, Jehovah, will answer them, I, the God of Israel, will not forsake them.
The poor and crushed are looking for water where no water is, and their tongue is dry for need of it: I the Lord will give ear to their prayer, I the God of Israel will not give them up.
The poor and needy seek water, and there is none. Their tongue fails for thirst. I, Yahweh, will answer them. I, the God of Israel, will not forsake them.
The oppressed and the poor look for water, but there is none; their tongues are parched from thirst. I, the LORD, will respond to their prayers; I, the God of Israel, will not abandon them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Jeg vil åpne elver på høye steder og kilder midt i dalene. Jeg vil gjøre ørkenen til en vannrik dam, og det tørre land til vannkilder.
2Hvorfor var det ingen der da jeg kom? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt kort, slik at jeg ikke kan frelse? Eller har jeg ikke kraft til å fri dere ut? Se, ved min irettesettelse tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken. Deres fisk lukter ille fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
21Og de tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenen: han lot vann strømme ut av klippen for dem: han kløvde også klippen, og vannet fløt ut.
7Du har ikke gitt vann til den trette, og du har holdt brød tilbake fra den sultne.
11Se, det kommer dager, sier Herren Gud, da jeg vil sende hungersnød i landet, ikke en hungersnød etter brød, og heller ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
12De skal vandre fra hav til hav, og fra nord til øst, de skal løpe hit og dit for å søke Herrens ord, men skal ikke finne det.
13Den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene besvime av tørst.
25Jeg har gravd brønner og drukket vannene, med foten har jeg tørket alle elvene til de beleirede byene.
10De skal verken sulte eller tørste; verken hete eller sol skal ramme dem, for han som er barmhjertig vil lede dem, han vil føre dem til kildevann.
13Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som vender seg bort fra meg skal bli skrevet på jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
5Vannet skal forsvinne fra havet, og elven skal bli uttørket.
5Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.
15Jeg vil legge fjell og hauger øde, og tørke ut alle deres planter; jeg vil gjøre elvene til øyer og tørke opp vannbassengene.
11Herren skal lede deg stadig, og mette din sjel i tørke, og styrke dine bein. Du skal være som en vannrik hage, som en kilde som aldri svikter.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre landet.
19Herre, til deg vil jeg rope, for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har forbrent alle trærne på marken.
20Dyrene på marken roper også til deg, for elvene er tørket opp, og ilden har fortært beitene i ødemarken.
35Han gjør ørkenen til en innsjø, tørt land til vannkilder.
5For de fattiges undertrykkelse, for de trengendes sukk, vil jeg nå reise meg, sier HERREN; jeg vil sette ham i trygghet fra den som puster imot ham.
17For så sier Herren: «Dere skal verken se vind eller regn, men denne dalen skal bli fylt med vann, slik at dere og buskapen og dyrene kan drikke.»
1Til sangmesteren, en salme av David. Salig er den som viser omsorg for de fattige; Herren vil redde ham i nødens stund.
25Hold din fot fra å bli bar og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
8Så vandret to eller tre byer til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt, men dere har likevel ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
17Men jeg er fattig og i nød; Herren tenker på meg. Du er min hjelp og min befrier; nøl ikke, min Gud.
19Ja, Herren vil svare og si til sitt folk: Se, jeg vil sende dere korn, vin og olje, og dere skal bli mette. Jeg vil ikke lenger gjøre dere til skamme blant hedningene.
24Jeg har gravd og drukket utenlandske vann, og med fotsålen min har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede stedene.
19Se, jeg gjør noe nytt; nå spirer det frem; skal dere ikke merke det? Jeg vil til og med lage en vei i ørkenen, og elver i ødemarken.
20Dyrene på marken skal ære meg, drager og ugler, fordi jeg gir vann i ørkenen, og elver i ødemarken, for å gi drikke til mitt folk, mine utvalgte.
6Da skal den lamme hoppe som en hjort, og den stummes tunge skal synge: for i ørkenen skal vann bryte frem, og bekker i ødemarken.
7Den tørre jorden skal bli til en dam, og det tørste landet til kilder av vann: på stedet der dragene tidligere lå, skal det vokse gress med siv og sivplanter.
3De sendte sine små barn til vannkildene; men de kom til brønnene, og fant ikke vann; de vendte tilbake med tomme kar; de ble skamfulle og forvirrede, og dekket sine hoder.
41Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; det rant som en elv gjennom de tørre stedene.
12Jeg vil også etterlate i din midte et elendig og fattig folk, og de skal stole på Herrens navn.
3Jeg er trett av å rope, halsen min er tørr. Øynene mine svekkes mens jeg venter på min Gud.
3For jeg vil gi vann til den som tørster, og strømmer på den tørre jord. Jeg vil utøse min Ånd over din ætt, og min velsignelse over dine etterkommere.
12Fordi jeg befridde den fattige som ropte, og den farløse, og ham som ikke hadde noen til å hjelpe seg.
2Når du går gjennom vann, vil jeg være med deg; og gjennom elver, skal de ikke oversvømme deg; når du vandrer gjennom ild, skal du ikke bli brent; heller ikke skal flammen sette deg i brann.
36Derfor, slik sier Herren: Se, jeg vil føre din sak og hevne meg for deg; jeg vil tørke ut hennes hav og la hennes kilder bli tørre.
14Den fangne flyktning skynder seg å bli løslatt, og at han ikke skal dø i gropen, og at hans brød ikke skal svikte.
5Men jeg er fattig og trengende: Skynd deg til meg, Gud; du er min hjelp og min befrier; HERRE, ikke vent.
12For han skal redde den nødlidende når han roper; den fattige også, og den som ikke har noen hjelper.
42For jeg var sulten, men dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, men dere ga meg ikke drikke.
1En salme av David, da han var i Juda-ørkenen. Gud, du er min Gud, tidlig vil jeg søke deg. Min sjel tørster etter deg, mitt legeme lengter etter deg i et tørt og uttørket land hvor det ikke finnes vann.
13For mitt folk har gjort to onde ting; de har forlatt meg, kilden til det levende vann, og hogget ut for seg brønner, knuste brønner som ikke holder vann.
17Selv om fikentreet ikke skal blomstre, og det ikke er frukt på vinrankene; oliventrærnes innsats skal svikte, og markene skal ikke gi mat; flokken blir fjernet fra innhegningen, og det skal ikke være storfe i båsen.
33Han gjør elver til ørken, vannkilder til tørr mark;
11For de fattige vil aldri mangle i landet, derfor befaler jeg deg og sier: Du skal åpne din hånd for din bror, for din fattige og trengende i ditt land.
15Selv om han er fruktbar blant sine brødre, skal en østenvind komme, Herrens vind skal stige opp fra ørkenen, og hans kilde skal tørkes ut, og hans brønn skal bli tørr. Han skal plyndre skatten av alle de vakre gjenstandene.
11Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dem som de ikke kan unnslippe. Og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre på dem.
14Vil noen forlate Libanons snø som kommer fra markens klippe? Eller skal de kalde, rennende vannene som kommer fra et annet sted bli forlatt?