Jeremia 14:8
Du Israels håp, frelseren deres i trengselstid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en reisende som bare overnatter?
Du Israels håp, frelseren deres i trengselstid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en reisende som bare overnatter?
Du, Israels håp, dets frelser i trengselens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en veifarende som bare stanser for natten?
Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som bare tar inn for natten?
Israels håp, dets frelser i tider med trengsel! Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en veifarende som bare stanser for å overnatte?
Du er Israels håp, vår frelser i trengselens tid. Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som bare stikker innom for natten?
Israels håp, dens frelser i trengselstid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en veifarende som vender bort for å overnatte?
Å Israels håp, din frelser i våre nødstider, hvorfor skal du være som en fremmed i landet, og som en reisende som stopper for natten?
Å Israels håp, hans frelse i nødens tid! Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som kun blir over natten?
Du Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en reisende som slår leir for natten?
Du, Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet og som en reisende som bare stanser for en natt?
Å, Israels håp, din frelser i trengsel, hvorfor skal du oppføre deg som en fremmed i landet, og som en reisende som stopper opp for natten?
Du, Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet og som en reisende som bare stanser for en natt?
Israels håp, dens frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en vandrer som bare slår leir en natt?
O Hope of Israel, its Savior in times of distress, why are You like a stranger in the land, like a traveler who stays only for a night?
Du, Israels håp og redningsmann i nødens tid, hvorfor opptrer du som en fremmed i landet, som en reisende som bare kommer for å overnatte?
O Israels Forhaabning, hans Frelse i Nøds Tid! hvorfor vil du være som en Fremmed udi Landet og som en Veifarende, der (kun) bøier sig ned (et Sted) for at blive (der) om Natten?
O Hope of Israel, its Savior in time of trouble, why should You be as a stranger in the land, and as a traveler who turns aside to stay for a night?
O the hope of Israel, the saviour thereof in time of trouble, why shouldest thou be as a stranger in the land, and as a wayfaring man that turneth aside to tarry for a night?
Du Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en vandrer som blir for en natt?
Israels håp, dets frelser i trengselstid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som bare stopper for natten?
Du, Israels håp, dens Frelser i nødens tid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en reisende som bare blir en natt?
Du Israels håp, dets frelser i nøden, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som setter opp telt for natten?
For thou art the comforte & helpe of Israel in the tyme of trouble. Why wilt thou be as a straunger in the Londe, and as one that goeth ouer the felde, ad cometh in only to remayne for a night?
O the hope of Israel, the sauiour thereof in the time of trouble, why art thou as a strager in ye land, as one that passeth by to tary for a night?
For thou art the comfort and helpe of Israel in the tyme of trouble: Why wilt thou be as a straunger in the lande, and as one that goeth his iourney, and cometh in only to remayne for a night?
O the hope of Israel, the saviour thereof in time of trouble, why shouldest thou be as a stranger in the land, and as a wayfaring man [that] turneth aside to tarry for a night?
You hope of Israel, the Savior of it in the time of trouble, why should you be as a foreigner in the land, and as a wayfaring man who turns aside to stay for a night?
O Hope of Israel -- its saviour in time of trouble, Why art Thou as a sojourner in the land? And as a traveller turned aside to lodge?
O thou hope of Israel, the Saviour thereof in the time of trouble, why shouldest thou be as a sojourner in the land, and as a wayfaring man that turneth aside to tarry for a night?
O thou hope of Israel, the Saviour thereof in the time of trouble, why shouldest thou be as a sojourner in the land, and as a wayfaring man that turneth aside to tarry for a night?
O you hope of Israel, its saviour in time of trouble, why are you like one who is strange in the land, and like a traveller putting up his tent for a night?
You hope of Israel, its Savior in the time of trouble, why should you be as a foreigner in the land, and as a wayfaring man who turns aside to stay for a night?
You have been the object of Israel’s hopes. You have saved them when they were in trouble. Why have you become like a resident foreigner in the land? Why have you become like a traveler who only stops in to spend the night?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en mektig mann som ikke kan frelse? Du, Herre, er tross alt midt iblant oss, vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
13Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som vender seg bort fra meg skal bli skrevet på jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
3La Israel stole på HERREN fra nå av og for alltid.
2Å, HERRE, vær nådig mot oss; vi har ventet på deg: vær vår styrke hver morgen, vår frelse også i trengselens tid.
7La Israel håpe på Herren, for hos Herren er det miskunn, og hos ham er full forløsning.
19Har du helt avvist Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke fins noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det kommer ikke noe godt, og for helbredende tid, men se, det er nød!
23Våkne opp, hvorfor sover du, Herre? Reis deg, kast oss ikke bort for alltid.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår lidelse og undertrykkelse?
23Sannelig, forgjeves er redning håpet på fra høydene og fra fjellene; sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
7Å, at Israels frelse måtte komme fra Sion! Når Herren vender tilbake fangenskapet til sitt folk, skal Jakob glede seg, og Israel skal være glad.
7Å Herre, selv om våre misgjerninger vitner mot oss, handle for ditt navns skyld; for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
7Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.
1Hvorfor står du langt borte, HERRE? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?
14Er Israel en tjener? Er han en hjemmefødt slave? Hvorfor har han blitt bytte?
1Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din synd.
25Hold din fot fra å bli bar og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
2Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
27Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett er forbigått av min Gud?
17Men Israel skal bli frelst av Herren med en evig frelse; dere skal ikke bli gjort til skamme eller forvirret i evigheter.
9Å, Israel, du har ødelagt deg selv, men hos meg er din hjelp.
6Å, måtte Israels frelse komme fra Sion! Når Gud fører sitt folk tilbake fra fangenskap, skal Jakob fryde seg, og Israel skal glede seg.
15Sannelig, du er en Gud som skjuler deg, du Israels Gud, frelseren.
17For vår del, våre øyne har ennå forgjeves lett etter hjelp: i vår vakthold har vi speidet etter en nasjon som ikke kunne frelse oss.
14Se, om kvelden er det uro; men før morgenen er de borte. Dette er skjebnen til dem som plyndrer oss, og lotten til dem som røver oss.
15For til deg, Herre, setter jeg mitt håp; du vil høre meg, Herre min Gud.
7Å, Herre, rettferdigheten tilhører deg, men forvirring tilhører oss, som denne dag, til Juda menn, og til innbyggerne i Jerusalem, og til hele Israel, nær og langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av deres overtredelser mot deg.
27For var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du talte om ham, hoppet du av glede.
17Jeg vil vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg vil se etter ham.
5For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, av Herren, hærskarenes Herre; selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid, og forlater oss så lenge?
14Den fangne flyktning skynder seg å bli løslatt, og at han ikke skal dø i gropen, og at hans brød ikke skal svikte.
7Akk, for den dagen er stor, så det finnes ingen lik den. Det er til og med tiden av Jakobs trengsel, men han vil bli frelst fra den.
9Israel, stol på Herren! Han er deres hjelp og skjold.
19Se, ropet fra min folks datter på grunn av dem som bor i et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?
2For du er min styrkes Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor går jeg bedrøvet på grunn av fiendens undertrykkelse?
1Maschil av Asaf. Gud, hvorfor har du avvist oss for alltid? Hvorfor raser din vrede mot dine beitemarker, din flokk?
19Å Herre, min styrke, min borg og min tilflukt på trengselens dag, folkeslagene skal komme til deg fra verdens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgn, tomhet, og det som er uten verdi.
4Se, han som vokter Israel, slumrer ikke og sover ikke.
8Så sier Herren: På en akseptabel tid har jeg hørt deg, og på en frelsens dag har jeg hjulpet deg; og jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket for å grunnfeste jorden, for å gi arvelandene som lå øde.
31Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
12Hør min bønn, HERRE, og gi øre til mitt rop. Vær ikke stille ved mine tårer; for jeg er en fremmed hos deg, en vandrer, som alle mine fedre var.
1For Herren vil være barmhjertig mot Jakob og igjen velge Israel, og sette dem i deres eget land. Og fremmede skal forenes med dem og holde fast ved Jakobs hus.
15Å Herre Gud av Israel, du er rettferdig, for vi er fremdeles en rest som har sluppet unna, slik det er i dag. Se, vi står for deg i våre overtredelser; for vi kan ikke stå for deg på grunn av dette.»
1Til sangmesteren, en salme av David. Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
17Samle din bagasje fra landet, du som bor i borgen.
11Vil ikke du, Gud, som har støtt oss bort? Og vil ikke du, Gud, gå med våre hærer?
12Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere forakter dette ordet, og stoler på undertrykkelse og forvrengning, og holder fast ved det:
7For så sier Herren: Syng med glede for Jakob, og rop blant folkene: Forkynn, pris og si: Herre, frels ditt folk, Israels rest.
5Du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn opp for å straffe alle hedningene: vis ingen nåde mot onde lovbrytere. Sela.
5Ve meg, som må bo i Mesech, som bor i teltene til Kedar!