Jesaja 51:13
Og glemmer Herren din skaper, som har spent ut himlene, og lagt jordens grunnvoller; og har fryktet hver dag for undertrykkerens vrede, som om han var klar til å ødelegge? Og hvor er undertrykkerens vrede?
Og glemmer Herren din skaper, som har spent ut himlene, og lagt jordens grunnvoller; og har fryktet hver dag for undertrykkerens vrede, som om han var klar til å ødelegge? Og hvor er undertrykkerens vrede?
Og du glemmer Herren, din skaper, han som spente ut himmelen og la jordens grunnvoller, og du har hver dag, hele tiden, fryktet undertrykkerens vrede, som om han sto klar til å ødelegge. Men hvor er nå undertrykkerens vrede?
Du har glemt HERREN, din skaper, han som spente ut himmelen og la jordens grunnvoll. Du skjelver stadig dagen lang for undertrykkerens vrede når han setter seg fore å ødelegge. Men hvor er undertrykkerens vrede?
Du har glemt Herren, han som skapte deg, som spente ut himmelen og la jorden. Du er i frykt hele dagen for undertrykkerens vrede, når han legger opp til å ødelegge. Men hvor er undertrykkerens vrede?
Du har glemt Herren, din Skaper, som strakte ut himmelen og la jordens grunnvoll, og du frykter alltid, hele tiden, for undertrykkerens vrede. Men hvor er nå undertrykkerens vrede?
Og har glemt Herren som skapte deg, han som spente ut himlene og grunnla jorden; og har vært redd hele dagen for den undertrykkers vrede, som om han var klar til å ødelegge? Og hvor er den undertrykkers vrede?
Og glemmer Herren, din skaper, som har utstrakt himmelen, og lagt grunnvollene på jorden; og frykter stadig for undertrykkeren, som om han vil ødelegge? Hvor er undertrykkerens vrede?
Du har glemt Herren, som skapte deg, som strakte ut himmelen og grunnfestet jorden, og du fryktet stadig, hele dagen, for undertrykkerens grusomhet, når han forbereder å ødelegge; men hvor er undertrykkerens grusomhet?
Du har glemt Herren din skaper, som spente ut himmelen og la jordens grunnvoll, og frykter stadig hver dag for undertrykkerens vrede, som er som om han er klar til å ødelegge. Hvor er da undertrykkerens vrede?
Og glemmer Herren din skaper, som har utstrakt himlene og lagt jordens grunnvoller; og har fryktet stadig hver dag på grunn av undertrykkerens raseri, som om han var klar til å ødelegge? Og hvor er undertrykkerens raseri?
Og du har glemt HERREN, din Skaper, som har utstrakt himmelen og lagt jordens grunnvoller; du har levd i frykt hver dag på grunn av den undertrykkendes raseri, som om han var klar til å ødelegge. Men hvor er den undertrykkendes raseri?
Og glemmer Herren din skaper, som har utstrakt himlene og lagt jordens grunnvoller; og har fryktet stadig hver dag på grunn av undertrykkerens raseri, som om han var klar til å ødelegge? Og hvor er undertrykkerens raseri?
Du har glemt Herren, din skaper, som strakte ut himmelen og grunnla jorden. Du har vært redd hele dagen for undertrykkerens vrede, når han forberedte seg til å ødelegge. Hvor er nå undertrykkerens vrede?
You have forgotten the Lord, your Maker, who stretched out the heavens and laid the foundations of the earth. You live in constant fear every day because of the anger of the oppressor, as if he were ready to destroy. But where is the fury of the oppressor?
Og du glemmer Herren, din skaper, som spente ut himmelen og grunnla jorden. Du frykter bestandig, hele dagen, for undertrykkerens vrede, som er sikker på å ødelegge. Men hvor er undertrykkerens vrede?
Og du glemte Herren, som haver gjort dig, som udbredte Himmelen og grundfæstede Jorden, og du frygtede stedse den ganske Dag for Trængerens Grumhed, naar han beredte sig til at fordærve; men hvor er Trængerens Grumhed?
And you forget the LORD your Maker, who stretched forth the heavens, and laid the foundations of the earth; and you fear continually every day because of the fury of the oppressor, as if he were ready to destroy? And where is the fury of the oppressor?
And forgettest the LORD thy maker, that hath stretched forth the heavens, and laid the foundations of the earth; and hast feared continually every day because of the fury of the oppressor, as if he were ready to destroy? and where is the fury of the oppressor?
og har glemt Yahweh, din Skaper, som strakk ut himmelen og la jordens grunnvoller; og frykter stadig hele dagen for undertyrannens raseri, når han gjør seg klar til å ødelegge? og hvor er undertyrannens raseri?
Og du har glemt Herren, din skaper, han som spente ut himmelen og grunnla jorden, og du frykter kontinuerlig hver dag for undertrykkerens sinne, som forbereder til ødeleggelse. Men hvor er undertrykkerens sinne?
og har glemt Herren, din Skaper, som spente ut himmelen og la jordens grunnvoller; og frykter ustanselig hele dagen på grunn av undertrykkerens harme, når han gjør seg klar til å ødelegge? og hvor er undertrykkerens vrede?
Og du har ikke tenkt på Herren din skaper, som strakte ut himlene og la jorden på sitt grunnlag; og du var hele dagen i frykt for den grusomme, når han var i ferd med å ødelegge deg. Og hvor er den grusommes vrede?
and hast forgotten Jehovah thy Maker, that stretched forth the heavens, and laid the foundations of the earth; and fearest continually all the day because of the fury of the oppressor, when he maketh ready to destroy? and where is the fury of the oppressor?
And forgettest the LORD thy maker, that hath stretched forth the heavens, and laid the foundations of the earth; and hast feared continually every day because of the fury of the oppressor, as if he were ready to destroy? and where is the fury of the oppressor?
And forgettest the LORDE that made the, that spred out the heauens, and layde the foundacion of the earth. But thou art euer afrayde for the sight of thyne oppressoure, which is ready to do harme: Where is the wrath of the oppressoure?
And forgettest the Lorde thy maker, that hath spred out the heauens, and layde the foundations of the earth? and hast feared continually all the day, because of the rage of the oppressour, which is readie to destroy? Where is now the rage of the oppressour?
And forgettest the Lorde that made thee, that spread out the heauens, and layde the foundation of the earth: but thou art euer afrayde for the syght of thyne oppressour, which is redy to do harme: where is the wrath of the oppressour?
And forgettest the LORD thy maker, that hath stretched forth the heavens, and laid the foundations of the earth; and hast feared continually every day because of the fury of the oppressor, as if he were ready to destroy? and where [is] the fury of the oppressor?
and have forgotten Yahweh your Maker, who stretched forth the heavens, and laid the foundations of the earth; and fear continually all the day because of the fury of the oppressor, when he makes ready to destroy? and where is the fury of the oppressor?
And thou dost forget Jehovah thy maker, Who is stretching out the heavens, and founding earth, And thou dost fear continually all the day, Because of the fury of the oppressor, As he hath prepared to destroy. And where `is' the fury of the oppressor?
and hast forgotten Jehovah thy Maker, that stretched forth the heavens, and laid the foundations of the earth; and fearest continually all the day because of the fury of the oppressor, when he maketh ready to destroy? and where is the fury of the oppressor?
and hast forgotten Jehovah thy Maker, that stretched forth the heavens, and laid the foundations of the earth; and fearest continually all the day because of the fury of the oppressor, when he maketh ready to destroy? and where is the fury of the oppressor?
And you have given no thought to the Lord your Maker, by whom the heavens were stretched out, and the earth placed on its base; and you went all day in fear of the wrath of the cruel one, when he was making ready for your destruction. And where is the wrath of the cruel one?
and have forgotten Yahweh your Maker, who stretched forth the heavens, and laid the foundations of the earth; and fear continually all the day because of the fury of the oppressor, when he makes ready to destroy? and where is the fury of the oppressor?
Why do you forget the LORD, who made you, who stretched out the sky and founded the earth? Why do you constantly tremble all day long at the anger of the oppressor, when he makes plans to destroy? Where is the anger of the oppressor?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Du er sliten av det lange veien, men sa ikke, 'Det er ingen håp'; du fant livskraften din ved hånden: derfor var du ikke sorgfull.
11Og for hvem har du vært redd eller fryktet, siden du har løyet, og ikke husket meg, heller ikke lagt det på ditt hjerte? Har ikke jeg vært stille i lange tider, og du fryktet meg ikke?
14Den fangne flyktning skynder seg å bli løslatt, og at han ikke skal dø i gropen, og at hans brød ikke skal svikte.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår lidelse og undertrykkelse?
20Hvorfor glemmer du oss for alltid, og forlater oss så lenge?
12Jeg, ja, jeg er den som trøster deg: hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskesønnen som skal bli som gress?
18Klippen som fødte deg har du glemt, og Gud som formet deg har du glemt.
21Har dere ikke visst det? Har dere ikke hørt? Har det ikke blitt fortalt dere fra begynnelsen? Har dere ikke forstått fra jordens grunnvoller?
4Han river seg selv i sinne: Skal jorden bli forlatt for deg, og skal stenen flyttes fra sin plass?
22Tenk på dette, dere som glemmer Gud, ellers river jeg dere i stykker, og det er ingen som redder.
10Fordi du har glemt din frelses Gud, og ikke har vært bevisst på din styrkes fjell, derfor skal du plante behagelige planter og så det med fremmede skudd.
1Til sangmesteren, en salme av David. Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
14Israel har glemt sin Skaper og bygget templer; Juda har bygget mange festningsbyer. Men jeg vil sende ild over byene, og den skal fortære deres slott.
14Men Sion sa: Herren har forlatt meg, og Herren har glemt meg.
15Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke skal ha medlidenhet med sitt livs sønn? Ja, de kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.
12Bli forbløffet over dette, dere himler, vær forferdet, og bli ødslig, sier Herren.
13Derfor vil jeg ryste himlene, og jorden skal bevege seg fra sitt sted, i Herrens, hærskarenes Gud, vrede, på hans voldsomme vredes dag.
14da må du ikke bli hovmodig og glemme Herren din Gud, som førte deg ut av Egyptens land, fra slavehuset;
25Dette er din lodd, det som er tildelt deg av meg, sier Herren; fordi du har glemt meg, og stol på løgn.
27Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett er forbigått av min Gud?
7Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folket i hvis hjerte min lov er; frykt ikke menneskers forakt, og bli ikke redde for deres spott.
17Du har ført min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt hva godt var.
11Han har sagt i sitt hjerte: Gud har glemt: Han skjuler sitt ansikt; han vil aldri se det.
12Reis deg, HERRE; Gud, løft din hånd: glem ikke de ydmyke.
12Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere forakter dette ordet, og stoler på undertrykkelse og forvrengning, og holder fast ved det:
1Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede og kastet Israels pryd ned fra himmelen til jorden, uten å huske sin fotskammel på sin vredes dag!
27Når frykten kommer som en ødeleggelse, og ødeleggelsen kommer som en virvelvind; når nød og kvalm kommer over dere.
39se, derfor, vil jeg helt og fullt glemme dere, og jeg vil forlate dere og byen som jeg ga til dere og deres fedre, og kaste dere bort fra min nærhet.
10Hvem blant dere frykter Herren, som adlyder hans tjeners røst, men som vandrer i mørke og ikke har lys? La ham stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud.
17Frykt, og graven, og snaren er over deg, du jordens innbygger.
21De skal flykte inn i kløfter i fjellene og inn i kløvede klipper av frykt for Herren og hans majestets herlighet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.
25Fra gammel tid har du lagt jordens grunnvoller, og himlene er dine henders verk.
6Er ikke dette din frykt, din tillit, ditt håp, og rettskaffenheten i dine veier?
13For se, han som danner fjellene og skaper vinden, og som kunngjør for mennesket hva hans tanke er, som gjør morgenmørket og tråkker på jordens høye steder, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
18Husk dette, at fienden har hånet, Herre, og at det tåpelige folket har spottet ditt navn.
17Se, Herren vil dra deg bort med en kraftig fangenskap, og dekke deg.
9Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en mektig mann som ikke kan frelse? Du, Herre, er tross alt midt iblant oss, vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
9Ve den som kjemper mot sin skaper! La leirskåren kjempe mot leirskår på jorden. Skal leiren si til ham som former den, hva lager du? Eller til hans verk, han har ingen hender?
25Har du ikke hørt at jeg for lenge siden har gjort det, fra fortiden frembrakte det? Nå har jeg ført det til å skje, så du kan gjøre bortimot ruinhauger av befestede byer.
11Himlene er dine, jorden er også din; verden og alt som fyller den, har du grunnlagt.
3Hva vil dere gjøre på dommens dag og i den ødeleggelsen som kommer fra det fjerne? Til hvem vil dere flykte for hjelp? Og hvor vil dere etterlate deres ære?
17Samle din bagasje fra landet, du som bor i borgen.
19Din egen ondskap skal straffe deg, og dine frafall skal irettesette deg: Vit derfor og se at det er en ond ting og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
1Herrens budskap om Israel, sier Herren, som strekker ut himlene og legger jordens grunnvoller, og som former menneskets ånd i ham.
5Der ble de grepet av frykt der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg. Du har kastet dem i skam, fordi Gud har forkastet dem.
11Vil ikke hans majestet skremme dere, og hans ærefrykt falle over dere?
7Husk, og glem ikke, hvordan du vekket Herrens vrede i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
16De som ser deg, skal se nøye på deg og tenke over deg og si: Er dette mannen som fikk jorden til å beve og som rystet riker?
14I rettferdighet skal du bli etablert; du skal være langt fra undertrykkelse, for du skal ikke frykte; og fra terror, for den skal ikke komme nær deg.