Jesaja 51:12
Jeg, ja, jeg er den som trøster deg: hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskesønnen som skal bli som gress?
Jeg, ja, jeg er den som trøster deg: hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskesønnen som skal bli som gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere. Hvem er du, at du skulle være redd for et menneske som må dø, for et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du, at du frykter et menneske som dør, og et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter et menneske som skal dø, et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du, at du frykter mennesker som dør, for menneskesønnen som snart visner?
Jeg, ja, jeg, er han som trøster dere: hvem er du at du frykter et menneske, som skal dø, og et menneskesønn som skal bli som gress?
Jeg er den som trøster dere; hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal bli som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere; hvem er du at du frykter for et menneske, som skal dø, og for et menneskebarn, som skal bli som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du da som frykter et dødelig menneske, en menneskesønn, som bare er gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere: hvem er du at du skal være redd for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal gjøres som gress;
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere. Hvem er du, at du skal frykte en mann som skal dø, og et menneskebarn som skal bli like flyktig som gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere: hvem er du at du skal være redd for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal gjøres som gress;
Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du at du frykter mennesker som skal dø, og menneskebarn som blir som gress?
I, I am the One who comforts you. Who are you that you should fear mortals who die, or humans who are like grass?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du at du frykter for dødelige mennesker, for et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den, som trøster eder; hvo er du da, at du vil frygte for et Menneske, som skal døe, og for et Menneskes Barn, som skal blive som Hø?
I, even I, am he who comforts you: who are you, that you should be afraid of a man who will die, and of the son of man who will be made like grass;
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou shouldest be afraid of a man that shall die, and of the son of man which shall be made as grass;
Jeg, ja jeg, er den som trøster deg: hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, og for et menneskes sønn, som skal bli som gress?
Jeg, ja jeg er den som trøster dere. Hvem er du, og hvorfor frykter du mennesker som dør, og mennesker som er som gress?
Jeg, ja, jeg er den som trøster dere: Hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskets sønn som er som gress;
Jeg, ja, jeg er din trøster: Er du så svak til sinns at du frykter for mennesket som vil ende, og sønnen av mennesket som vil bli som gress?
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou shouldest be afraid of a man that shall die, and of the son of man which shall be made as grass;
Yee I, I am eue he, that in all thiges geueth you consolacion. What art thou then, that fearest a mortall ma, ye childe of man, which goeth awaye as doeth the floure?
I, euen I am he, that comfort you. Who art thou, that thou shouldest feare a mortall man, and the sonne of man, which shalbe made as grasse?
Yea I, euen I am he that in all thynges geueth you consolation: What art thou then that fearest a mortall man & the childe of man, which goeth away as doth the floure?
I, [even] I, [am] he that comforteth you: who [art] thou, that thou shouldest be afraid of a man [that] shall die, and of the son of man [which] shall be made [as] grass;
I, even I, am he who comforts you: who are you, that you are afraid of man who shall die, and of the son of man who shall be made as grass;
I -- I `am' He -- your comforter, Who `art' thou -- and thou art afraid of man? he dieth! And of the son of man -- grass he is made!
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am your comforter: are you so poor in heart as to be in fear of man who will come to an end, and of the son of man who will be like grass?
"I, even I, am he who comforts you: who are you, that you are afraid of man who shall die, and of the son of man who shall be made as grass;
“I, I am the one who consoles you. Why are you afraid of mortal men, of mere human beings who are as short-lived as grass?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og glemmer Herren din skaper, som har spent ut himlene, og lagt jordens grunnvoller; og har fryktet hver dag for undertrykkerens vrede, som om han var klar til å ødelegge? Og hvor er undertrykkerens vrede?
13For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd og si til deg: Frykt ikke, jeg vil hjelpe deg.
14Frykt ikke, du lille Jakob, og dere menn av Israel; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige.
15Se, jeg vil gjøre deg til et nytt og skarpt treskevåpen med tenner. Du skal treske fjellene og knuse dem, og gjøre haugene til agner.
13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere bli trøstet.
11Og for hvem har du vært redd eller fryktet, siden du har løyet, og ikke husket meg, heller ikke lagt det på ditt hjerte? Har ikke jeg vært stille i lange tider, og du fryktet meg ikke?
10Frykt ikke, for jeg er med deg; bli ikke forskrekket, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg, ja, jeg vil hjelpe deg; ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferdighets høyre hånd.
7Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folket i hvis hjerte min lov er; frykt ikke menneskers forakt, og bli ikke redde for deres spott.
6En røst sa: Rop! Og han svarte: Hva skal jeg rope? Alt kjøtt er som gress, og all dens skjønnhet er som markens blomst.
7Gresset visner, blomsten falmer, fordi Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folk er som gress.
1På den dagen skal du si: Herre, jeg vil prise deg. Selv om du var sint på meg, har vreden din vendt seg bort, og du har trøstet meg.
2Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke frykte, for Herren, Jehova, er min styrke og min sang. Han er også blitt min frelse.
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
22Hold opp med å stole på mennesker, som bare har pust i nesen. Hva er de vel verdt?
4Og selv til dere blir gamle er jeg den samme; og selv til dere blir grå vil jeg bære dere: jeg har skapt, og jeg vil bære; ja, jeg vil bære og frelse dere.
5Hvem vil dere likne meg med, og hvem vil dere sammenligne meg med, så vi kan være like?
1Men nå sier Herren, som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løskjøpt deg; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
11Vær ikke redd for Babels konge, som dere frykter; vær ikke redd for ham, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og redde dere fra hans hånd.
12Så sier Herren: Selv om de er trygge og mangfoldige, skal de likevel bli kuttet ned. Når jeg farer igjennom, vil jeg ikke lenger plage deg.
19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal ha medlidenhet med deg? Ødeleggelse og ruin, og hungersnød, og sverd: hvem skal trøste deg?
18Når jeg vil trøste meg over sorg, er hjertet tungt i meg.
3For Herren skal trøste Sion: han vil trøste alle hennes ødelagte steder; og han vil gjøre hennes ødemarker lik Eden, og hennes ørken lik Herrens hage; glede og fryd skal finnes der, takk og melodiens røst.
18Jeg har sett hans veier, og vil helbrede ham: jeg vil lede ham også, og gi trøst til ham og hans sørgende.
3Herre, hva er mennesket, at du bryr deg om ham! Eller et menneskesønn, at du tenker på ham!
15Menneskets dager er som gress, som en markblomst blomstrer han.
9Se, Herren Gud vil hjelpe meg. Hvem er den som vil dømme meg? Se, de alle skal bli gamle som et klesplagg; møllen skal ete dem opp.
10Hvem blant dere frykter Herren, som adlyder hans tjeners røst, men som vandrer i mørke og ikke har lys? La ham stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud.
6Slik kan vi frimodig si: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hva kan mennesker gjøre meg?
11Mine dager er som en skygge som minker, og jeg visner som gress.
4Ja, selv om jeg vandrer gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe ondt; for du er med meg; din kjepp og din stav trøster meg.
16Og jeg har lagt mine ord i din munn, og jeg har skjult deg i skyggen av min hånd, for at jeg skal plante himlene og legge jordens grunnvoller, og si til Sion: Du er mitt folk.
21Du skal øke min storhet og trøste meg på alle kanter.
13Syng, himler, og vær glad, jord; bryt ut i sang, fjellene; for Herren har trøstet sitt folk og vil ha barmhjertighet over sine lidende.
11Til Gud har jeg satt min lit; jeg skal ikke være redd for hva mennesker kan gjøre meg.
17Hva er mennesket, at du gjør ham til noe stort? Og at du legger ditt hjerte på ham?
9Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en mektig mann som ikke kan frelse? Du, Herre, er tross alt midt iblant oss, vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
6Hvor mye mindre det mennesket som er en mark? Og menneskesønnen, som også er en mark?
23Og de skal trøste dere, når dere ser deres veier og deres gjerninger: og dere skal vite at jeg ikke har gjort noe uten grunn alt det jeg har gjort i det, sier Herren Gud.
11Er trøsten fra Gud liten for deg? Er det en skjult sak hos deg?
17Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren; og du skal ikke bli gitt i hendene på de mennene som du frykter.
3Styrk de svake hender, og gjør de vaklende knær sterke.
9Vil du fortsatt si foran ham som dreper deg: 'Jeg er Gud'? Men du skal være et menneske, og ikke Gud, i hendene på han som dreper deg.
10Alle skal de tale og si til deg: Er du også blitt svak som oss? Er du blitt lik oss?
15For slik sier Herren Gud, Israels Hellige; Ved å vende om og hvile skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være: men dere ville ikke.
25Hvem vil dere da ligne meg med, eller hvem skal være lik meg? sier Den Hellige.
3På den dagen skal Herren gi deg hvile fra din sorg, fra din frykt og fra det harde slaveriet som du ble tvunget til å tjene under.
27Deres innbyggere hadde liten makt, de var skremt og skamfølte; de var som gress på marken, grønt gress, gresset på hustakene, svidde før de spirer.
24For alt kjød er som gress, og all menneskets herlighet er som blomstene i gresset. Gresset visner, og blomsten faller av,
5Der ble de grepet av frykt der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg. Du har kastet dem i skam, fordi Gud har forkastet dem.
22Han som troner over jordens sirkel, og dens innbyggere er som gresshopper; han som brer himmelen ut som et fortelt, og sprer den ut som et telt å bo i.