Jesaja 53:6
Alle vi, som får, har gått oss vill. Vi har vendt oss hver til vår egen vei, og Herren har lagt på ham all vår skyld.
Alle vi, som får, har gått oss vill. Vi har vendt oss hver til vår egen vei, og Herren har lagt på ham all vår skyld.
Vi gikk oss alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei; men Herren la på ham vår alles misgjerning.
Vi gikk oss alle vill som sauer, hver av oss vendte seg til sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham.
Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei, men Herren lot skylden som lå på oss alle ramme ham.
Vi gikk alle vill som sauer; hver av oss gikk sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham.
Vi fór alle vill som sauer, hver vendte seg til sin egen vei. Herren lot ham bære all vår skyld.
Vi har alle gått oss vill som sauer; vi har vendt oss hver til vår egen vei; og Herren har lagt vår skyld på ham.
Vi gikk oss alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei; men Herren lot all vår skyld ramme ham.
Vi for alle vill som sauer, hver tok vår egen vei. Men Herren lot alle våre misgjerninger ramme ham.
Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei. Men Herren lot vår skyld ramme ham.
Vi er alle som sauer som har forvillet oss; hver har gått sin egen vei, og Herren har lagt all vår ugjerning på ham.
Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei. Men Herren lot vår skyld ramme ham.
Som en flokk sauer gikk vi alle vill, hver tok sin egen vei. Men Herren lot straffen for oss alle komme på ham.
We all, like sheep, have gone astray; each of us has turned to our own way, and the Lord has laid on him the iniquity of us all.
Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til sin vei, men Herren lot straffen ramme ham som lå på oss alle.
Vi, vi fore alle vild som Faarene, vi vendte os, hver til sin Vei; men Herren lod alles vores Misgjerning møde ham.
All we like sheep have gone astray; we have turned, every one, to his own way; and the LORD has laid on him the iniquity of us all.
All we like sheep have gone astray; we have turned every one to his own way; and the LORD hath laid on him the iniquity of us all.
Vi har alle faret vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham.
Vi fór alle vill som sauer, hver tok sin egen vei, men Herren lot skylden som lå på oss alle ramme ham.
Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til sin egen vei; men Jehova la på ham skylden som lå på oss alle.
Vi gikk alle vill som sauer; vi vendte oss hver til sin vei, og Herren lot alle våre synder ramme ham.
As for vs, we go all astraye (like shepe), euery one turneth his owne waye. But thorow him, the LORDE pardoneth all or synnes.
All we like sheepe haue gone astraye: wee haue turned euery one to his owne way, and the Lord hath layed vpon him the iniquitie of vs all.
As for vs we are all gone astray lyke sheepe, euery one hath turned his owne way: but the Lord hath throwen vpon hym all our sinnes.
All we like sheep have gone astray; we have turned every one to his own way; and the LORD hath laid on him the iniquity of us all.
All we like sheep have gone astray; everyone has turned to his own way; and Yahweh has laid on him the iniquity of us all.
All of us like sheep have wandered, Each to his own way we have turned, And Jehovah hath caused to meet on him, The punishment of us all.
All we like sheep have gone astray; we have turned every one to his own way; and Jehovah hath laid on him the iniquity of us all.
All we like sheep have gone astray; we have turned every one to his own way; and Jehovah hath laid on him the iniquity of us all.
We all went wandering like sheep; going every one of us after his desire; and the Lord put on him the punishment of us all.
All we like sheep have gone astray. Everyone has turned to his own way; and Yahweh has laid on him the iniquity of us all.
All of us had wandered off like sheep; each of us had strayed off on his own path, but the LORD caused the sin of all of us to attack him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hvem har trodd på det vi har hørt? Og for hvem er Herrens arm åpenbart?
2For han vokste opp foran ham som en sped plante og som en rot i tørr jord. Han hadde verken prakt eller skjønnhet, så vi kunne ønske ham.
3Han ble foraktet og avvist av mennesker; en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Vi skjulte våre ansikter for ham, han var foraktet, og vi regnet ham for ingenting.
4Sannelig, han tok på seg våre plager og bar våre sorger; likevel betraktet vi ham som rammet, slått av Gud og plaget.
5Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre misgjerninger. Straffen for vår fred lå på ham, og ved hans sår har vi fått legedom.
7Han ble undertrykt og plaget, men åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau som er stille for den som klipper den, åpnet han ikke sin munn.
8Han ble tatt fra fengsel og dom, og hvem kan fortelle hans slekt? For han ble revet bort fra de levendes land, straffet for mitt folks lovbrudd.
9Hans grav ble gjort hos de ugudelige, og hos den rike i hans død, fordi han hadde gjort ingen vold, og det fantes ikke svik i hans munn.
10Likevel behaget det Herren å knuse ham; han lot ham lide. Når du gjør hans sjel til et offer for synd, skal han se sine etterkommere, han skal forlenge sine dager, og Herrens vilje skal lykkes i hans hånd.
11Han skal se frukten av sin sjels møye og bli tilfredsstilt. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre de mange, for han skal bære deres misgjerninger.
12Derfor vil jeg gi ham en del med de store, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant lovbryterne. Han bar manges synd og gikk i forbønn for lovbryterne.
6Men vi har alle blitt som en uren ting, og all vår rettferdighet er som skitne filler; og vi visner alle som et blad, og våre misgjerninger fører oss bort som vinden.
7Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg selv til å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har slukt oss på grunn av våre misgjerninger.
11Du har gitt oss som sauer bestemt for slakting, og har spredt oss blant hedningene.
11Vi brøler alle som bjørner og klager dypt som duer; vi ser etter rettferdighet, men den er ikke her; etter frelse, men den er langt borte fra oss.
12For våre overtredelser har vokst foran deg, og våre synder vitner mot oss: for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger, dem kjenner vi.
24Han som bar våre synder på sitt legeme på treet, for at vi, døde for syndene, skulle leve for rettferdigheten; ved hans sår er dere helbredet.
25For dere var som får som gikk seg vill, men nå har dere vendt tilbake til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.
6Mitt folk har vært som bortkomne sauer: Deres hyrder har ført dem vill, og de har vandret fra fjell til ås, og har glemt sitt hvilested.
7Alle som fant dem, har oppslukt dem: og deres fiender sier: Vi synder ikke, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, Herren, deres fedres håp.
14Derfor har Herren aktet på ondskapen, og brakt den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, for vi hørte ikke på hans røst.
32Skriftstedet han leste, var dette: Som et lam som føres til slakteriet, og som et lam stumt foran sin klipper, åpnet han ikke sin munn.
33I sin ydmykelse ble hans rett tatt bort. Og hvem kan fortelle om hans slekt? For hans liv blir tatt bort fra jorden.
7Våre fedre har syndet og er nå borte, og vi bærer deres misgjerninger.
6Mine sauer vandret omkring på alle fjellene og på hver høyde, ja, min flokk ble spredt over hele jorden, og ingen søkte etter dem eller lette etter dem.
22Ja, for din skyld blir vi drept hele dagen; vi blir ansett som sauer til slakting.
4For mine synder har vokst meg over hodet; som en tung byrde er de for tunge for meg.
25Vi ligger ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og like til denne dag, og har ikke adlydt Herrens vår Guds røst.
5Vi har syndet, og vi har gjort urett, vi har handlet ondt og vi har gjort opprør, ja, vi har vendt oss bort fra dine befalinger og dine dommer.
31Da sa Jesus til dem: I natt skal dere alle støtes bort fra meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene i flokken skal bli spredt.
1Kom, la oss vende tilbake til Herren! For han har revet i stykker, men han vil lege oss; han har slått oss, men han vil forbinde våre sår.
36Som det står skrevet: For din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som slaktfår.
6Vi har syndet som våre forfedre, vi har gjort urett og handlet ondt.
3Alle har vendt seg bort, sammen har de blitt urene; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
14Mine overtredelsers åk er bunden ved hans hånd: de er vevd sammen og kommer opp på min nakke: han har latt min styrke falle, Herren har overgitt meg til dem jeg ikke kan stå imot.
9Vær ikke så vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid: Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
19Har du helt avvist Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke fins noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det kommer ikke noe godt, og for helbredende tid, men se, det er nød!
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning: For vi har syndet mot deg.
6Og noen skal spørre ham: Hva er disse sårene i hendene dine? Da skal han svare: Det er sårene jeg fikk i vennenes hus.
7Våkn opp, sverd, mot min hyrde, og mot mannen som er min følgesvenn, sier Herren over hærskarene. Slå hyrden, og sauene skal bli spredt, og jeg vil rette hånden min mot de små.
7Å Herre, selv om våre misgjerninger vitner mot oss, handle for ditt navns skyld; for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
27Jesus sa til dem, I natt vil dere alle komme til å vende dere fra meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og sauene skal spres.
16Kronen har falt fra vårt hode: ve oss, for vi har syndet!
14Og det skal være som en jaget gasell, og som en sau ingen samler opp: hver mann skal vende tilbake til sitt eget folk, og flykte til sitt eget land.
7Å, Herre, rettferdigheten tilhører deg, men forvirring tilhører oss, som denne dag, til Juda menn, og til innbyggerne i Jerusalem, og til hele Israel, nær og langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av deres overtredelser mot deg.
14Som mange ble forskrekket over deg, så ble hans ansikt mer vansiret enn noe menneskes, og hans skikkelse mer enn menneskenes sønner.
21For han har gjort ham som ikke kjente synd, til synd for oss, for at vi skulle bli Guds rettferdighet i ham.
17Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg; vi har heller ikke handlet falskt i din pakt.
5Hvorfor skulle dere fortsette å bli slått? Dere vil bare gjøre opprør igjen og igjen. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
9Hva da? Er vi bedre enn dem? Nei, på ingen måte: for vi har før bevist at både jøder og hedninger er alle under synd.