Jeremia 15:8
Deres enker er blitt flere enn havets sand. Jeg har brakt en ødelegger mot dem ved middagstid; jeg har latt ham falle plutselig over dem og frykt over byen.
Deres enker er blitt flere enn havets sand. Jeg har brakt en ødelegger mot dem ved middagstid; jeg har latt ham falle plutselig over dem og frykt over byen.
Deres enker er blitt flere for meg enn havets sand. Mot moren til de unge mennene har jeg latt en plyndrer komme over dem midt på dagen. Jeg lot ham plutselig falle over den, og brakte redsel over byen.
Enkene deres er blitt flere for meg enn havets sand. Jeg førte over dem, over mor til den unge mannen, en ødelegger midt på dagen. Jeg lot brått angst og skrekk falle over henne.
Deres enker ble mange for meg, flere enn havets sand. Jeg lot en ødelegger komme over mor til en ung mann midt på dagen; jeg lot plutselig skrekk og redsel falle over henne og byen.
Deres enker ble mange for meg, flere enn sanden ved havet. Jeg sender ødeleggeren over dem midt på dagen, over moren til de unge mennene. Jeg bringer plutselig nød og frykt over henne.
Deres enker har jeg gjort flere enn havets sand, og jeg har ført over dem, mot mødrene til de unge mennene, en røver ved middagstid. Jeg har latt ham falle plutselig over byen og bringe redsler.
Deres enker er blitt flere for meg enn sanden ved havet; jeg har sendt en ødelegger mot dem, rettet mot mødrene til de unge mennene midt på dagen; jeg har latt ham falle over dem plutselig, og frykt har grepet byen.
Enkene deres er flere enn sanden ved havet. Midt på dagen sender jeg en ung kriger mot dem. Over moren lar jeg ham haste frem, byen skal være full av redsel.
Deres enker har blitt mange foran meg, mer enn havets sand. Jeg har brakt en ødelegger mot dem ved middagstid, mot moren til de unge menn. På en plutselig måte kastet jeg en by over dem med skrekk.
Deres enker er blitt flere enn sanden ved havet: Jeg har ført over dem en bøddel mot mødrene til de unge mennene midt på dagen: Jeg har fått ham til å falle over det brått, og redsel over byen.
Deres enker er for meg blitt tallrike, mer enn sanden ved havet. Jeg har sendt et ødeleggende angrep, midt på dagen, mot den unge mannens mor; jeg har latt det ramme dem brått og sendt redsler over helebyen.
Deres enker er blitt flere enn sanden ved havet: Jeg har ført over dem en bøddel mot mødrene til de unge mennene midt på dagen: Jeg har fått ham til å falle over det brått, og redsel over byen.
Deres enker har blitt flere enn sanden ved havet. Jeg har sendt mot dem en ødelegger ved høylys dag. På en gang har jeg latt terror ramme dem.
Their widows have increased to Me more than the sand of the seas. I have brought against them a destroyer at noon, and I have caused anguish and terror to fall upon the city suddenly.
Enker har jeg gjort tallrike for dem, mer enn havets sand. Jeg har ført mot dem en inntrenger ved middagstid over sørgende mødre, og jeg har latt skrekk og redsler falle over dem plutselig.
Dets Enker ere flere for mig end Sand ved Havet; en ung Karl, en Ødelægger om Middagen, lader jeg komme til dem, over Moderen; jeg vil lade ham hasteligen overfalde hende, Staden (skal være fuld) af Forskrækkelser.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noon: I have caused him to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noonday: I have caused him to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Deres enker er blitt flere enn sanden ved havet; jeg har ført over dem en ødelegger mot mødrene til de unge mennene midt på dagen: jeg har utløst angst og redsel over dem plutselig.
Enker hos meg er flere enn havets sand. Jeg fører mot dem en ung mann som plager dem midt på dagen. Jeg lar plutselig vredens byrder falle på dem.
Deres enker er blitt flere for meg enn sanden ved havet; jeg har ført en ødelegger over dem mot moren til de unge mennene midt på dagen: Jeg har latt angst og uhyggelig frykt falle over henne plutselig.
Jeg har latt enker være i antall mer enn havets sand: jeg har sendt mot dem, mot moren og de unge menn, en som ødelegger ved middagstid, som får smerte og frykt til å komme over henne plutselig.
I will make their wyddowes mo in nombre, then the sondes of the see. Vpon ye mothers of their children, I shal bringe a destroyer in the noone daye. Sodenly and vnawarres, shal I sende a feare vpon their cities.
Their widdowes are increased by mee aboue the sande of the sea: I haue brought vpon them, and against the assembly of the yong men a destroyer at noone day: I haue caused him to fal vpon them, and the citie suddenly, and speedily.
I haue made their widowes mo in number then the sandes of the sea, vpon the mothers of their children dyd I bryng a destroyer in the noone day: sodaynly and vnawares did I sende a feare vpon their cities.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noonday: I have caused [him] to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought on them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall on her suddenly.
Its widows have been more to Me than the sand of the seas, I brought in to them -- against the mother -- A young man -- a spoiler -- at noon. I caused to fall upon her suddenly, wrath and trouble.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought upon them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall upon her suddenly.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought upon them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall upon her suddenly.
I have let their widows be increased in number more than the sand of the seas: I have sent against them, against the mother and the young men, one who makes waste in the heat of the day, causing pain and fears to come on her suddenly.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought on them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall on her suddenly.
Their widows will become in my sight more numerous than the grains of sand on the seashores. At noontime I will bring a destroyer against the mothers of their young men. I will cause anguish and terror to fall suddenly upon them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hun som fødte sju, visner bort; hun har gitt opp ånden; hennes sol er gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skamfull og forvirret. Og resten av dem vil jeg overgi til sverdet for deres fiender, sier Herren.
7Og jeg vil spre dem med en vifte i landets porter. Jeg vil gjøre dem barnløse, jeg vil ødelegge mitt folk fordi de ikke vender om fra sine veier.
21Overgi derfor deres barn til hungersnød, og utøs deres blod ved sverdets kraft; la deres koner bli barnløse og bli enker; la deres menn bli drept, la deres unge menn falle ved sverdet i strid.
16Og folket som de profeterer til, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og ingen skal begrave dem, verken dem selv, deres koner eller deres sønner eller døtre; for jeg skal utøse deres ondskap over dem.
17Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust med et mektig slag, med en svært tung skade.
24og min vrede skal flamme opp, og jeg vil drepe dere med sverdet; deres koner skal bli enker og deres barn farløse.
11Derfor er jeg fylt med Herrens vrede; jeg er trett av å holde den tilbake: Jeg vil øse den ut over barna som er ute, og over forsamlingen av unge menn sammen: for selv ektemann med hustru skal bli tatt, den gamle med ham som er fullt av dager.
12Og deres hus skal bli gitt til andre, sammen med deres marker og hustruer; for jeg vil strekke ut min hånd over innbyggerne i landet, sier Herren.
11La dine farløse barn bli hos meg, jeg vil bevare dem i live; og la dine enker stole på meg.
30Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle hennes krigere skal utryddes på den dagen, sier Herren.
14Og jeg vil knuse dem mot hverandre, til og med fedrene og sønnene sammen, sier Herren: Jeg vil ikke ha medlidenhet, ikke skåne, ikke vise barmhjertighet, men ødelegge dem.
9Du har sendt enker bort tomhendte, og den farløses armer er blitt knekt.
20Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort dette. Skal kvinner spise sitt eget avkom, barn de har båret i fanget? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
21Både unge og gamle ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverd. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet uten nåde.
22Du har kalt sammen min frykt som på en høytidsdag, slik at ingen slapp unna eller ble tilbake på Herrens vredes dag. De jeg har båret fram og oppdratt, har min fiende fortært.
17Og jeg vil bringe nød over menneskene, så de skal vandre som blinde, fordi de har syndet mot Herren: deres blod skal bli utøst som støv og deres kjøtt som ekskrementer.
16Jeg vil spre dem blant folkene, som verken de eller deres fedre har kjent, og jeg vil sende et sverd etter dem, inntil jeg har gjort ende på dem.
46For slik sier Herren Gud: Jeg vil føre en samling over dem, og gi dem til å bli fjernet og plyndret.
19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal ha medlidenhet med deg? Ødeleggelse og ruin, og hungersnød, og sverd: hvem skal trøste deg?
7Og jeg vil gjøre Judas og Jerusalems råd til intet i dette stedet. Jeg vil la dem falle for sine fienders sverd og for dem som søker deres liv, og jeg vil gi deres lik til føde for himmelens fugler og jordens dyr.
8Og jeg vil gjøre denne byen til ruiner, et hån, slik at enhver som går forbi skal bli sjokkert og håne på grunn av alle dens plager.
12Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg frata dem, så det ikke blir noen igjen; ja, ve også dem når jeg vender meg bort fra dem!
25Det er en sammensvergelse av profetene hennes midt blant seg, som en brølende løve som fortærer sitt bytte; de har fortært sjeler; de har tatt skatt og dyrebare ting; de har gjort mange enker midt blant dem.
64Deres prester falt for sverdet; og deres enker sørget ikke.
6De dreper enken og den fremmede, og myrder den farløse.
7Hos deg har de gjort far og mor liten ære: I din midte har de med vold behandlet den fremmede: Hos deg har de undertrykt farløse og enker.
2For å hindre de trengende i å få rettferdighet og ta bort de fattiges rett i mitt folk, slik at enker blir deres bytte, og de kan plyndre de farløse!
10Medfølende kvinners hender har kokt sine egne barn; de ble til føde for dem i min datters folks ødeleggelse.
16Deres kogger er som en åpen grav; de er alle sterke krigere.
17De skal ete din avling og ditt brød, som dine sønner og døtre skulle ha spist; de skal ete opp dine flokker og dine hjorder, de skal ødelegge dine vintrær og fikentrær: de skal gjøre dine befestede byer, som du stoler på, fattige med sverd.
22Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Se, jeg vil straffe dem: De unge mennene skal dø ved sverdet; deres sønner og døtre skal dø av hungersnød.
9Kvinner blant mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hus; deres barns herlighet tar dere bort for alltid.
16Deres barn skal også bli knust foran deres øyne; deres hus skal bli plyndret, og deres kvinner krenket.
17Derfor skal Herren ikke glede seg over deres unge menn, og ikke ha barmhjertighet med deres farløse og enker, for alle er hyklere og onde gjerningsmenn, og hver munn taler dårskap. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
3For så sier Herren om de sønner og døtre som blir født her, og om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som avler dem i dette landet:
6Jeg har utryddet nasjonene: deres tårn er ødelagt; jeg har lagt deres gater øde, slik at ingen går der; deres byer er ødelagt, så det er ingen mennesker, ingen innbyggere.
20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la deres ører motta ordet fra hans munn, og lær deres døtre klaging, og enhver sin nabo klagesang.
21For døden har steget opp gjennom våre vinduer, og har trengt inn i våre palasser, for å fjerne barna utenfra, og de unge mennene fra gatene.
15Jeg har satt spissen av sverdet mot alle deres porter, for at deres hjerter skal svinne hen og deres ruiner økes: akk! det er gjort skinnende, det er pakket inn for slaktingen.
26Derfor skal hennes unge menn falle i gatene hennes, og alle krigsmennene skal bli kuttet av på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
15Herren har trampet under fot alle mine sterke menn i meg: han har kalt en samling mot meg for å knuse mine unge menn: Herren har trådt jomfruen, Juda datter, som i en vinpresse.
17Sion strekker ut sine hender, og det er ingen som trøster henne: Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham: Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
3Vi er blitt foreldreløse, uten fedre; våre mødre er som enker.
5Hennes motstandere har overtatt, hennes fiender har fremgang; for Herren har latt henne lide for hennes mange overtredelser: hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
1«Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal deles midt iblant deg.»
14Derfor skal et opprør oppstå blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli plyndret, som Shalman plyndret Bet-Arbel på kampens dag; moren ble knust over sine barn.
8Klag som en jomfru iført sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
6Og hennes døtre, som er ute på marken, skal bli drept med sverdet, og de skal vite at jeg er Herren.
15Rop mot henne fra alle kanter: hun strekker seg ut til tilbøyelighet; hennes grunnmurer har falt, hennes murer er revet ned: for det er Herrens hevn; hevn mot henne, gjør slik mot henne som hun har gjort.
11Mine øyne gråter seg trette, mitt indre er opprørt, min lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av mitt folk. For barna og spedbarna svimer i byens gater.