Jobs bok 21:5

KJV 1769 norsk

Se på meg, og bli forundret, og legg hånden over munnen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 18:19 : 19 De svarte ham: Vær stille, legg hånden over munnen din og bli med oss. Bli far og prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for én mann, eller for en stamme og en familie i Israel?
  • Job 29:9 : 9 Fyrstene sluttet å tale, og la hånden på sin munn.
  • Job 40:4 : 4 Se, jeg er uviktig; hva skal jeg svare deg? Jeg vil legge hånden min over munnen.
  • Ordsp 30:32 : 32 Hvis du har opptrådt uklokt ved å heve deg selv, eller hvis du har tenkt noe ondt, legg hånden på munnen.
  • Amos 5:13 : 13 Derfor skal den kloke tie på den tiden, for det er en ond tid.
  • Mika 7:16 : 16 Folkene skal se og bli beskjemmet over all sin makt; de skal legge hånden på munnen, deres ører skal bli døve.
  • Rom 11:33 : 33 Å, dybden av rikdommen, både av visdommen og kunnskapen hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!
  • Job 2:12 : 12 Og da de løftet sine øyne langt borte og ikke kjente ham igjen, hevet de sin røst og gråt; og de flerret hver sitt kappe og kastet støv på hodene sine mot himmelen.
  • Job 17:8 : 8 Rettferdige menn skal bli forbløffet over dette, og den uskyldige skal reise seg mot hykleren.
  • Job 19:20-21 : 20 Mine ben klamrer seg til huden og til kjøttet mitt, og jeg har unnsluppet med bare skinnet på tennene mine. 21 Ha medynk med meg, ha medynk med meg, dere mine venner; for Guds hånd har rørt ved meg.
  • Sal 39:9 : 9 Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som gjorde det.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 31 Vær oppmerksom, hør på meg: hold fred, og jeg vil tale.

  • 6 Når jeg husker, blir jeg redd, og skjelving griper min kropp.

  • 32 Hvis du har opptrådt uklokt ved å heve deg selv, eller hvis du har tenkt noe ondt, legg hånden på munnen.

  • 4 Se, jeg er uviktig; hva skal jeg svare deg? Jeg vil legge hånden min over munnen.

  • 16 Folkene skal se og bli beskjemmet over all sin makt; de skal legge hånden på munnen, deres ører skal bli døve.

  • 73%

    2 Hør nøye på min tale, og la dette være deres trøst.

    3 La meg få tale, og etter at jeg har snakket, kan dere gjøre narr.

    4 Hva meg angår, er min klage rettet mot mennesker? Og om det var slik, hvorfor skulle ikke min ånd bli urolig?

  • 72%

    19 Hvem vil føre sak mot meg? For nå, hvis jeg tier, vil jeg gi opp ånden.

    20 Bare ikke to ting gjør mot meg: da vil jeg ikke skjule meg for deg.

    21 Trekk din hånd langt fra meg, og la ikke din ærefrykt gjøre meg redd.

  • 72%

    13 Vær stille, la meg være i fred, så jeg kan tale, og la det som skjer med meg komme.

    14 Hvorfor skal jeg risikere alt jeg har og sette livet mitt i mine egne hender?

  • 9 Fyrstene sluttet å tale, og la hånden på sin munn.

  • 71%

    12 Hvorfor lar ditt hjerte deg rive med, og hva blunker dine øyne til,

    13 slik at du vender din ånd mot Gud og lar slike ord slippe ut av din munn?

  • 27 Og mitt hjerte hemmelig ble forført, eller min munn har kysset min hånd:

  • 5 Men om bare Gud ville tale, og åpne sine lepper mot deg;

  • 10 Fjern ditt slag fra meg; jeg er fortært av slaget fra din hånd.

  • 71%

    5 Måtte dere holde helt stille! Det ville være deres visdom.

    6 Hør nå på min argumentasjon, og lytt til hvordan jeg taler.

  • 20 Skal det fortelles ham at jeg taler? Hvis en mann taler, vil han helt sikkert bli slukt.

  • 70%

    1 Også ved dette skjelver mitt hjerte og beveger seg ut av sin plass.

    2 Lytt nøye til lyden av hans stemme og lyden som går ut av hans munn.

  • 5 Hvis dere virkelig vil opphøye dere mot meg og anklage meg for min vanære,

  • 24 Lær meg, så vil jeg tie stille: og få meg til å forstå hvor jeg har feilet.

  • 21 Dette har du gjort, og jeg tidde; du trodde jeg var som deg selv. Men jeg vil irettesette deg og stille det fram for dine øyne.

  • 21 Ha medynk med meg, ha medynk med meg, dere mine venner; for Guds hånd har rørt ved meg.

  • 2 Jeg var stum av stillhet, jeg holdt min fred, selv fra det gode; og min sorg ble vekket.

  • 21 Hør nå dette, dere tåpelige folk som er uten innsikt; som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører:

  • 5 Frykt og skjelving har kommet over meg, og gru har overveldet meg.

  • 5 Du omgir meg både bakfra og forfra, og du har lagt din hånd på meg.

  • 8 Sannelig, du har talt i min hørsel, og jeg har hørt ordene dine si,

  • 15 Da han talte slik til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.

  • 3 Skal dine løgner få folk til å tie? Og når du spotter, skal ingen gjøre deg skamfull?

  • 4 Hør, jeg ber deg, og jeg vil tale: jeg vil spørre deg, og du skal svare meg.

  • 17 Jeg vil vise deg, hør meg; og det jeg har sett, vil jeg uttale,

  • 21 Folk lyttet til meg, ventet og tidde stille ved mitt råd.

  • 5 Hvis du kan svare meg, sett dine ord i rekkefølge foran meg, reis deg opp.

  • 7 Så hør på meg nå, dere barn, og gå ikke bort fra ordene fra min munn.

  • 14 Jeg er som en mann som ikke hører, og i hvis munn det ikke finnes noen motargumenter.

  • 3 Sett en vakt, HERRE, foran min munn; vokt dørens port på mine lepper.

  • 33 Hvis ikke, lytt til meg: hold fred, og jeg skal lære deg visdom.

  • 15 De ble forbløffet, de svarte ikke mer; de holdt opp med å snakke.

  • 3 Legg frem nå, gi meg en garanti hos deg; hvem er det som vil slå hender med meg?

  • 2 Se, nå har jeg åpnet min munn, tungen min har talt i munnen min.

  • 22 Dette har du sett, Herre: Ti ikke; Herre, vær ikke langt fra meg.

  • 5 Jeg ville høre ordene han ville svare meg med, og forstå hva han ville si til meg.

  • 6 La ikke din munn føre til at ditt legeme synder; og si ikke foran engelen at det var et feilgrep: hvorfor skulle Gud bli vred på din røst og ødelegge det du har arbeidet for?

  • 22 Motta, ber jeg deg, loven fra hans munn, og legg hans ord på ditt hjerte.