Jobs bok 26:9
Han dekker sitt trones himmel, og sprer sin sky over den.
Han dekker sitt trones himmel, og sprer sin sky over den.
Han skjuler synet av sin trone og brer sin sky over den.
Han skjuler fullmånens ansikt, han brer sin sky over den.
Han dekker sin trones åsyn, han brer sin sky over den.
Han skjuler sitt ansikt for sin trone og dekker den med skyer.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han holder tilbake ansiktet for sin trone og sprer sine skyer over den.
Han dekker sin trone, han sprer sin sky over den.
Han skjuler sitt trones ansikt, brer ut sitt skydekke over den.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han holder sitt trons ansikt tilbake, og sprer sine skyer over det.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han skjuler sin trones ansikt, sprer sin sky over den.
He covers the face of his throne and spreads his cloud over it.
Han skjuler sin trone og brer sine skyer over den.
Han holder fast for (sin) Throne, han udbreder sin Sky over den.
He holds back the face of His throne and spreads His cloud upon it.
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han tar tak i tronens overflate og sprer sin sky over den.
Han dekker tronen for sitt ansikt og sprer sitt skydekke over den.
Ved ham er hans tronhimmels ansikt tilslørt, og hans sky er bredt ut over den.
He holdeth back his stole, that it caa not be sene, and spredeth his cloudes before it.
He holdeth backe the face of his throne: and spreadeth his cloude vpon it.
He holdeth backe the face of his throne, and spreadeth his cloude before it.
He holdeth back the face of his throne, [and] spreadeth his cloud upon it.
He encloses the face of his throne, And spreads his cloud on it.
Taking hold of the face of the throne, Spreading over it His cloud.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
By him the face of his high seat is veiled, and his cloud stretched out over it.
He encloses the face of his throne, and spreads his cloud on it.
He conceals the face of the full moon, shrouding it with his clouds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han strekker ut nord over det tomme, og henger jorden på intet.
8Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
32Med skyer dekker han lyset; han befaler det ikke å skinne på grunn av skyen imellom.
12Han gjorde mørket til sitt skjul, mørke vann og tykke skyer stod omkring ham.
13Men du sier: Hvordan kan Gud vite? Kan han dømme gjennom den mørke skyen?
14Tykke skyer er dekke for ham, slik at han ikke ser; og han vandrer på himmelens krets.
11Han gjorde mørket til sitt skjulested; et telt rundt ham, mørke vann og tykk skyer i himmelen.
12Glimtet foran ham brøt gjennom skyene, med hagl og ildglo.
10Han har satt en grense rundt vannene, inntil dag og natt tar slutt.
11Himmelens søyler skjelver og er forundret over hans irettesettelse.
12Han deler havet med sin kraft, og ved sin forståelse knuser han de stolte.
13Ved sin ånd har han prydet himlene; hans hånd har formet den krokete slangen.
14Se, dette er deler av hans veier: Men hvor liten en del av ham hører vi? Men tordenbraket av hans makt, hvem kan forstå?
11Også ved vanning blir den tykke skyen trett; han sprer sin strålende sky.
12Og den vendes rundt av hans råd: slik at de kan gjøre hva han befaler dem på jordens overflate.
27For han gjør de små vanndråpene: de heller regn i overflod.
28Det faller fra skyene og drypper rikelig over menneskene.
29Kan noen forstå spredningen av skyene, eller buldringen fra hans bolig?
30Se, han sprer sitt lys over dem og dekker havbunnen.
2Skyer og mørke omgir ham: rettferdighet og dom er grunnlaget for hans trone.
9Da jeg gjorde skyene til dens kledning og tykk mørke til dens svøpe,
2Du kler deg i lys som et klesplagg og spenner ut himmelen som et forheng.
3Du legger bjelkene til dine kamre i vannene; du gjør skyene til din vogn og ferdes på vindens vinger.
34Kan du heve din røst til skyene, så en overflod av vann dekker deg?
9Han bøyde himlene og steg ned, med mørke under sine føtter.
7Han som befaler solen, og den står ikke opp; han som forsegler stjernene.
8Han som alene brer ut himmelen og vandrer på havets bølger.
10Han bøyde himlene og steg ned; mørket var under hans føtter.
11Han binder vannene fra å flomme over; og det som er skjult, bringer han fram i lyset.
13Når han lar sin røst lyde, bruser mye vann i himmelen, og han lar damp stige opp fra jordens ender; han lager lyn med regnet og fører vinden ut av sine forråd.
16Når han lar sin røst lyde, er det en mengde av vann i himlene, og han får dampen til å stige opp fra jordens ender. Han lager lyn sammen med regn, og bringer vinden fram fra sine forråd.
3Han styrer det under hele himmelen, og hans lyn til jordens ender.
4Etter lynet brøler en stemme: han tordner med sin majestetiske stemme, og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
5Gud tordner underfullt med sin stemme; store ting gjør han, som vi ikke kan forstå.
6For han sier til snøen, Vær på jorden; likeså til det lille regnet og det store regnet av hans styrke.
11eller mørke, så du ikke kan se; og en overflod av vann oversvømmer deg.
7Han lar damp stige opp fra jordens ender; han lager lyn for regnet; han bringer vinden fra sine forråd.
6Det er han som bygger sine himmelsaler, og som har grunnlagt sin velde på jorden. Han som kaller på havets vann og øser dem ut over jordens overflate. Herren er hans navn.
28Da han gjorde skyene faste ovenfor, da han styrte dypets kilder,
25For å gi vindene vekt, og han måler vannene med mål.
26Da han satte en lov for regnet, og en sti for lynet av tordenen.
15Se, han holder tilbake vannene, og de tørker opp: han sender dem også ut, og de omvelter jorden.
18Har du med ham bredt ut himmelen, som er sterk, og som et smeltet speil?
44Du har dekket deg med en sky, slik at vår bønn ikke kan passere.
21Og nå ser menneskene ikke det sterke lyset som er i skyene: men vinden passerer, og renser dem.
22Godt vær kommer fra nord: hos Gud er fryktinngytende majestet.
15Vet du når Gud arrangerte dem, og fikk lyset fra sin sky til å skinne?
16Vet du skyenes balansering, hans underfulle verk, han som er perfekt i kunnskap?
6Selv om hans storhet når opp til himlene, og hans hode rekker til skyene,
8Han dekker himmelen med skyer, forbereder regn til jorden, lar gresset gro på fjellene.