Job 26:9
Han dekker sitt trones himmel, og sprer sin sky over den.
Han dekker sitt trones himmel, og sprer sin sky over den.
Han skjuler synet av sin trone og brer sin sky over den.
Han skjuler fullmånens ansikt, han brer sin sky over den.
Han dekker sin trones åsyn, han brer sin sky over den.
Han skjuler sitt ansikt for sin trone og dekker den med skyer.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han holder tilbake ansiktet for sin trone og sprer sine skyer over den.
Han dekker sin trone, han sprer sin sky over den.
Han skjuler sitt trones ansikt, brer ut sitt skydekke over den.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han holder sitt trons ansikt tilbake, og sprer sine skyer over det.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han skjuler sin trones ansikt, sprer sin sky over den.
He covers the face of his throne and spreads his cloud over it.
Han skjuler sin trone og brer sine skyer over den.
Han holder fast for (sin) Throne, han udbreder sin Sky over den.
He holds back the face of His throne and spreads His cloud upon it.
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han tar tak i tronens overflate og sprer sin sky over den.
Han dekker tronen for sitt ansikt og sprer sitt skydekke over den.
Ved ham er hans tronhimmels ansikt tilslørt, og hans sky er bredt ut over den.
He incloseth{H270} the face{H6440} of his throne,{H3678} And spreadeth{H6576} his cloud{H6051} upon it.
He holdeth back{H270}{(H8764)} the face{H6440} of his throne{H3678}, and spreadeth{H6576}{(H8768)} his cloud{H6051} upon it.
He holdeth back his stole, that it caa not be sene, and spredeth his cloudes before it.
He holdeth backe the face of his throne: and spreadeth his cloude vpon it.
He holdeth backe the face of his throne, and spreadeth his cloude before it.
He holdeth back the face of his throne, [and] spreadeth his cloud upon it.
He encloses the face of his throne, And spreads his cloud on it.
Taking hold of the face of the throne, Spreading over it His cloud.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
By him the face of his high seat is veiled, and his cloud stretched out over it.
He encloses the face of his throne, and spreads his cloud on it.
He conceals the face of the full moon, shrouding it with his clouds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Han strekker ut nord over det tomme, og henger jorden på intet.
8 Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
32 Med skyer dekker han lyset; han befaler det ikke å skinne på grunn av skyen imellom.
12 Han gjorde mørket til sitt skjul, mørke vann og tykke skyer stod omkring ham.
13 Men du sier: Hvordan kan Gud vite? Kan han dømme gjennom den mørke skyen?
14 Tykke skyer er dekke for ham, slik at han ikke ser; og han vandrer på himmelens krets.
11 Han gjorde mørket til sitt skjulested; et telt rundt ham, mørke vann og tykk skyer i himmelen.
12 Glimtet foran ham brøt gjennom skyene, med hagl og ildglo.
10 Han har satt en grense rundt vannene, inntil dag og natt tar slutt.
11 Himmelens søyler skjelver og er forundret over hans irettesettelse.
12 Han deler havet med sin kraft, og ved sin forståelse knuser han de stolte.
13 Ved sin ånd har han prydet himlene; hans hånd har formet den krokete slangen.
14 Se, dette er deler av hans veier: Men hvor liten en del av ham hører vi? Men tordenbraket av hans makt, hvem kan forstå?
11 Også ved vanning blir den tykke skyen trett; han sprer sin strålende sky.
12 Og den vendes rundt av hans råd: slik at de kan gjøre hva han befaler dem på jordens overflate.
27 For han gjør de små vanndråpene: de heller regn i overflod.
28 Det faller fra skyene og drypper rikelig over menneskene.
29 Kan noen forstå spredningen av skyene, eller buldringen fra hans bolig?
30 Se, han sprer sitt lys over dem og dekker havbunnen.
2 Skyer og mørke omgir ham: rettferdighet og dom er grunnlaget for hans trone.
9 Da jeg gjorde skyene til dens kledning og tykk mørke til dens svøpe,
2 Du kler deg i lys som et klesplagg og spenner ut himmelen som et forheng.
3 Du legger bjelkene til dine kamre i vannene; du gjør skyene til din vogn og ferdes på vindens vinger.
34 Kan du heve din røst til skyene, så en overflod av vann dekker deg?
9 Han bøyde himlene og steg ned, med mørke under sine føtter.
7 Han som befaler solen, og den står ikke opp; han som forsegler stjernene.
8 Han som alene brer ut himmelen og vandrer på havets bølger.
10 Han bøyde himlene og steg ned; mørket var under hans føtter.
11 Han binder vannene fra å flomme over; og det som er skjult, bringer han fram i lyset.
13 Når han lar sin røst lyde, bruser mye vann i himmelen, og han lar damp stige opp fra jordens ender; han lager lyn med regnet og fører vinden ut av sine forråd.
16 Når han lar sin røst lyde, er det en mengde av vann i himlene, og han får dampen til å stige opp fra jordens ender. Han lager lyn sammen med regn, og bringer vinden fram fra sine forråd.
3 Han styrer det under hele himmelen, og hans lyn til jordens ender.
4 Etter lynet brøler en stemme: han tordner med sin majestetiske stemme, og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
5 Gud tordner underfullt med sin stemme; store ting gjør han, som vi ikke kan forstå.
6 For han sier til snøen, Vær på jorden; likeså til det lille regnet og det store regnet av hans styrke.
11 eller mørke, så du ikke kan se; og en overflod av vann oversvømmer deg.
7 Han lar damp stige opp fra jordens ender; han lager lyn for regnet; han bringer vinden fra sine forråd.
6 Det er han som bygger sine himmelsaler, og som har grunnlagt sin velde på jorden. Han som kaller på havets vann og øser dem ut over jordens overflate. Herren er hans navn.
28 Da han gjorde skyene faste ovenfor, da han styrte dypets kilder,
25 For å gi vindene vekt, og han måler vannene med mål.
26 Da han satte en lov for regnet, og en sti for lynet av tordenen.
15 Se, han holder tilbake vannene, og de tørker opp: han sender dem også ut, og de omvelter jorden.
18 Har du med ham bredt ut himmelen, som er sterk, og som et smeltet speil?
44 Du har dekket deg med en sky, slik at vår bønn ikke kan passere.
21 Og nå ser menneskene ikke det sterke lyset som er i skyene: men vinden passerer, og renser dem.
22 Godt vær kommer fra nord: hos Gud er fryktinngytende majestet.
15 Vet du når Gud arrangerte dem, og fikk lyset fra sin sky til å skinne?
16 Vet du skyenes balansering, hans underfulle verk, han som er perfekt i kunnskap?
6 Selv om hans storhet når opp til himlene, og hans hode rekker til skyene,
8 Han dekker himmelen med skyer, forbereder regn til jorden, lar gresset gro på fjellene.