Jona 3:9
Hvem vet? Kanskje Gud vil snu og angre seg, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne?
Hvem vet? Kanskje Gud vil snu og angre seg, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne?
Hvem vet? Kanskje Gud vil vende om og angre og vende seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
Hvem vet? Kanskje vil Gud vende om og angre, og vende seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
Hvem vet? Kanskje vil Gud angre og vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
Hvem vet? Kanskje Gud vil la være å sende sin vrede over oss, så vi ikke går til grunne.
Hvem vet, kanskje vil Gud snu om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne?
Hvem vet om Gud vil endre seg og angre, og spare oss fra sin sterke vrede, så vi ikke går til grunne?
Hvem vet? Kanskje Gud vil vende om og angre, vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke skal gå til grunne.
Hvem vet? Kanskje vil Gud omvende seg og holde igjen sin brennende harme, så vi ikke går til grunne.
Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går under?
Hvem kan si om Gud vil angre og snu seg fra sin sterke vrede, så vi ikke omkommer?
Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går under?
Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, slik at han vender seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
Who knows? God may turn and relent and withdraw His fierce anger, so that we will not perish.”
Hvem vet? Kanskje vil Gud igjen vende om, angre seg og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.»
Hvo veed? Gud maatte vende om og angre det, og vende om fra sin grumme Vrede, at vi ikke forgaae.
Who can tell if God will turn and relent, and turn away from His fierce anger, so that we do not perish?
Who can tell if God will turn and repent, and turn away from his fierce anger, that we perish not?
Hvem vet om Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke omkommer?"
Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
Hvem vet, kanskje Gud vil snu om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke omkommer?
Hvem vet, kanskje Gud vil omvende seg og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne?
who can tell whether god will turne and repent and cease from his fearce wrathe that we perish not?
Who can tell? God maye turne, and repete, and cease from his fearce wrath, that we perish not.
Who can tell if God will turne, and repent and turne away from his fierce wrath, that we perish not?
Who can tel whether God wyl turne and be moued with repentaunce, and turne from his fierce wrath, that we perishe not?
Who can tell [if] God will turn and repent, and turn away from his fierce anger, that we perish not?
Who knows whether God will not turn and repent, and turn away from his fierce anger, so that we might not perish?"
Who knoweth? He doth turn back, and God hath repented, and hath turned back from the heat of His anger, and we do not perish.'
Who knoweth whether God will not turn and repent, and turn away from his fierce anger, that we perish not?
Who knoweth whether God will not turn and repent, and turn away from his fierce anger, that we perish not?
Who may say that God will not be turned, changing his purpose and turning away from his burning wrath, so that destruction may not overtake us?
Who knows whether God will not turn and relent, and turn away from his fierce anger, so that we might not perish?"
Who knows? Perhaps God might be willing to change his mind and relent and turn from his fierce anger so that we might not die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei; og Gud angret det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
8Men både mennesker og dyr skal bli kledd i sekkestrie, og rope høyt til Gud; ja, de skal alle vende seg fra sin onde vei og fra det voldsomheten de har i sine hender.
12Derfor sier Herren nå: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og sorg.
13Riv deres hjerter og ikke klærne deres, og vend tilbake til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og han angrer det onde.
14Hvem vet om han vender tilbake og angrer, og lar etter seg en velsignelse, et grødeoffer og et drikkoffer til Herren deres Gud?
3Kanskje vil de høre, og alle vil vende om fra sin onde vei, slik at jeg kan angre på det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
39Hvorfor klager en levende mann, en mann over straffen for sine synder?
40La oss søke og prøve våre veier og vende tilbake til Herren.
8hvis det folket jeg har varslet mot, vender seg fra sin ondskap, så vil jeg angre det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
3Herren angret det: Det skal ikke skje, sier Herren.
11Hvem kjenner din vredes styrke? Slik er din vrede som frykten du vekker.
4Vend oss om, vår frelses Gud, og la din harme mot oss opphøre.
5Vil du være vred på oss for alltid? Vil du la din vrede vare gjennom alle slekter?
2Og han ba til Herren og sa: Jeg ber deg, å Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg ennå var i mitt land? Derfor flyktet jeg til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på godhet, og angrer det onde.
13Hvis Gud ikke vil trekke tilbake sin vrede, bøyes de stolte under ham.
7Kanskje vil de be om miskunnhet fra Herren og vende tilbake, hver fra sin onde vei, for stor er den vrede og harme som Herren har uttalt mot dette folket.
4Eller ser du ned på rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å innse at Guds godhet leder deg til omvendelse?
10Nå har jeg i min hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at hans harde vrede kan vende seg bort fra oss.
14Og Herren angret det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
6Og Herren angret at han hadde skapt mennesket på jorden, og det bedrøvet ham i hans hjerte.
13Forbedre derfor deres veier og deres gjerninger, og lytt til Herrens, deres Guds, røst; så vil Herren angre på det onde han har uttalt mot dere.
5Folket i Ninive trodde på Gud, de utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.
6For ordet kom til kongen av Ninive; han sto opp fra sin trone, la av seg kappen, iførte seg sekkestrie og satte seg i aske.
47men hvis de vender tilbake til sitt hjerte i det landet de ble tatt til fange, og omvender seg og ber til deg i det landet de ble ført bort til, og sier: «Vi har syndet, og handlet ondt, vi har gjort urett;»
13Vend tilbake, Herre – hvor lenge? Ha medfølelse med dine tjenere.
9Herren er ikke treg med sitt løfte, slik noen regner treghet, men han er tålmodig med oss, og ønsker ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.
3Vend oss tilbake, Gud, la ditt ansikt lyse, så vi blir frelst.
4Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønner?
9Vil Gud høre hans rop når nød kommer over ham?
8For dette, ifør dere sekkestrie, klag og jammer: for Herrens heftige vrede er ikke vendt bort fra oss.
21Vend oss tilbake til deg, Herre, så vi kan vende tilbake; gjør våre dager som i gamle dager.
22Omvend deg derfor fra din ondskap og be til Gud, så kanskje tankene i ditt hjerte blir tilgitt deg.
14Da ropte de til Herren og sa: «Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under for denne mannens liv, og krev ikke uskyldig blod av oss, for du, Herre, har handlet som du ville.»
37men om de kommer til sannhetserkjennelse i landet hvor de er ført som fanger, omvender seg og ber til deg i fangenskapens land og sier: Vi har syndet, gjort urett og vært onde,
14Skulle vi igjen bryte dine bud og forene oss med folkene som begår slike avskyeligheter? Vil du ikke bli sint på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke er noen rest eller flukt tilbake?
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
18Så Herren ikke ser det, og det mishager ham, og han vender sin vrede bort fra ham.
32Nå derfor, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunnhet, se ikke på all den nød som har kommet over oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – som noe lite, fra assyrerkongenes dager til denne dag.
30Da sa han: Å, la ikke Herren bli vred, men la meg tale: Hva om det er tretti som blir funnet der? Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
7La den onde forlate sin vei, og den urettferdige sine tanker, og la ham vende tilbake til Herren, så vil han ha barmhjertighet med ham, og til vår Gud, for han vil rikelig tilgi.
5Vil han bevare sin vrede for alltid? Vil han holde den til slutten? Se, du har talt og gjort ondt så mye du kunne.
13Som det er skrevet i Moses lov, har all denne ondskapen kommet over oss: Vi har likevel ikke bønnfalt Herrens vår Gud, så vi vendte oss fra våre misgjerninger, og forsto din sannhet.
14Derfor har Herren aktet på ondskapen, og brakt den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, for vi hørte ikke på hans røst.
6Hvem kan stå foran hans vrede? Og hvem kan holde ut i hans brennende sinne? Hans varme er utøst som ild, og klippene styrtes ned av ham.
18Hvem er en Gud som deg, som tilgir misgjerning og overser overtredelsen til levningen av sin arv? Han beholder ikke sin vrede for alltid, for han har glede i miskunn.
7Og det skal skje at alle som ser på deg vil flykte fra deg og si, ‘Nineve er ødelagt: hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?’
6Herren angret også dette: Det skal heller ikke skje, sier Herren Gud.
13slik at du vender din ånd mot Gud og lar slike ord slippe ut av din munn?