Jona 4:10
Da sa Herren: Du har hatt medynk med ranken, som du verken har arbeidet med eller fått til å vokse, som kom opp på en natt og forsvant på en natt.
Da sa Herren: Du har hatt medynk med ranken, som du verken har arbeidet med eller fått til å vokse, som kom opp på en natt og forsvant på en natt.
Da sa Herren: Du hadde medlidenhet med rikinusbusken, som du ikke har arbeidet for og ikke fått til å vokse; den skjøt opp på en natt og gikk til grunne på en natt.
Da sa Herren: Du synes synd på ricinusplanten, som du ikke har arbeidet for og ikke har fått til å vokse, som ble til på én natt og gikk til grunne på én natt.
Da sa Herren: «Du har omsorg for ricinusbusken, som du ikke har arbeidet med og ikke fått til å vokse; den ble til i løpet av en natt og gikk tapt i løpet av en natt.»
Herren sa: 'Du bryr deg om denne planten, som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse, som kom til på én natt og visnet på én natt.'
Da sa Herren: Du har hatt medlidenhet med ricinusplanten, som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse, som vokste opp på en natt og gikk til grunne på en natt.
Da sa Herren: «Du har hatt medynk med planten, som du ikke har arbeidet for, og som du ikke har fått til å vokse; den vokste opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.»
Da sa Herren: Du har selv medfølelse med planten som du ikke har jobbet for eller fått til å vokse. Den vokste opp på én natt og forsvant på én natt.
Da sa Herren: «Du er bedrøvet over en busk du ikke har stelt med eller fått til å vokse, en som kom opp i løpet av en natt og gikk til grunne i løpet av en natt.
Da sa Herren: «Du har hatt omsorg for planten, som du ikke har arbeidet med eller fått til å vokse, den kom opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.»
Da sa HERREN: «Du viste barmhjertighet for en plante du verken har arbeidet for eller fått til å vokse, en plante som vokste opp på en natt og døde på en natt.»
Da sa Herren: «Du har hatt omsorg for planten, som du ikke har arbeidet med eller fått til å vokse, den kom opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.»
Herren sa: 'Du har medlidenhet med planten, som du ikke har arbeidet med eller fått til å vokse, den som ble til på en natt og forsvant på en natt.'
But the LORD said, 'You cared about the plant, which you did not labor for or make grow; it appeared in the night and perished in the night.
Og Herren sa: «Du bryr deg om ricinusplanten, som du ikke har lagt noen arbeid i, og som du ikke har fostret, som oppstod på en natt og forsvant på en natt.»
Og Herren sagde: Du, du ynkes over det Kikajon, som du haver ikke arbeidet paa, og ei kommet det til at voxe, hvilket blev til paa een Nat, og blev fordærvet paa een Nat.
Then the LORD said, You have had pity on the plant, for which you have not labored, nor made it grow; which came up in a night, and perished in a night:
Then said the LORD, Thou hast had pity on the gourd, for the which thou hast not laboured, neither madest it grow; which came up in a night, and perished in a night:
Herren sa: "Du har vært opptatt av vinranken, som du ikke har arbeidet for, ei heller fått til å vokse; den kom opp på en natt og gikk til grunne på en natt.
Og Herren sa: "Du hadde medfølelse med gresskaret, som du ikke arbeidet for eller fikk til å vokse, som kom opp på en natt og forsvant på en natt.
Og Herren sa: «Du har hatt omsorg for planten, som du ikke har arbeidet for, og ikke fått til å vokse; som kom opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.
Og Herren sa: Du hadde medfølelse med busken, som du ikke arbeidet for eller var ansvarlig for veksten av; den vokste opp på en natt og forsvant på en natt.
And the LORde sayde thou hast compassion on a wild vine wheron thou bestoweddest no laboure ner madest it growe which sprange vp in one night and perished in a nother:
And the LORDE sayde: thou hast compassion vpon a wylde vyne, whero thou bestowdest no laboure, ner maydest it growe: which sprange vp in one night and perished in another:
Then said the Lorde, Thou hast had pitie on the gourde for the which thou hast not laboured, neither madest it growe, which came vp in a night, and perished in a night,
Then saide the Lorde, Thou hast had compassion on the gourde about the which thou bestowedst no labour, neither madest it growe: which came vp in a night, and perished in a night:
Then said the LORD, Thou hast had pity on the gourd, for the which thou hast not laboured, neither madest it grow; which came up in a night, and perished in a night:
Yahweh said, "You have been concerned for the vine, for which you have not labored, neither made it grow; which came up in a night, and perished in a night.
And Jehovah saith, `Thou hast had pity on the gourd, for which thou didst not labour, neither didst thou nourish it, which a son of a night was, and a son of a night perished,
And Jehovah said, Thou hast had regard for the gourd, for which thou hast not labored, neither madest it grow; which came up in a night, and perished in a night:
And Jehovah said, Thou hast had regard for the gourd, for which thou hast not labored, neither madest it grow; which came up in a night, and perished in a night:
And the Lord said, You had pity on the vine, for which you did no work and for the growth of which you were not responsible; which came up in a night and came to an end in a night;
Yahweh said, "You have been concerned for the vine, for which you have not labored, neither made it grow; which came up in a night, and perished in a night.
The LORD said,“You were upset about this little plant, something for which you have not worked nor did you do anything to make it grow. It grew up overnight and died the next day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da sa Herren: Gjør du vel i å være sint?
5Så gikk han ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen for å se hva som ville skje med byen.
6Og Herren Gud forberedte en ranke og lot den vokse opp over ham, for at det skulle være skygge over hodet hans og fri ham fra hans bekymring. Og han gledet seg svært over ranken.
7Men Gud forberedte en orm da morgenen kom neste dag, og den slo ranken slik at den visnet.
8Og det skjedde da solen stod opp at Gud forberedte en het østlig vind; og solen slo på hodet hans, så han ble besvimet og ønsket at han kunne dø, og han sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
9Og Gud sa til ham: Gjør du vel i å være sint for ranken? Og han sa: Jeg gjør rett i å være sint, selv til døden.
1Men det mislikte ham svært, og han ble veldig sint.
2Og han ba til Herren og sa: Jeg ber deg, å Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg ennå var i mitt land? Derfor flyktet jeg til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på godhet, og angrer det onde.
11Og skulle ikke jeg spare Ninive, den store byen, hvor det er mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke kan skille mellom sin høyre hånd og venstre hånd, og også mye storfe?
10Fordi du har glemt din frelses Gud, og ikke har vært bevisst på din styrkes fjell, derfor skal du plante behagelige planter og så det med fremmede skudd.
11Den dagen skal du få dine planter til å vokse, og morgenen skal du få ditt såkorn til å blomstre: men høsten skal bli en haug på dagen for smerte og desperat sorg.
14Da ropte de til Herren og sa: «Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under for denne mannens liv, og krev ikke uskyldig blod av oss, for du, Herre, har handlet som du ville.»
15Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
1Herrens ord kom til Jonas, sønn av Amittai, og sa:
2Reis til Nineve, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
3Men Jonas gjorde seg klar for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærhet, og dro ned til Jaffa. Der fant han et skip som skulle til Tarsis, betalte billetten og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis, vekk fra Herrens nærhet.
4Da sendte Herren en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, slik at skipet var nær ved å bryte sammen.
5Sjøfolkene ble redde og ropte hver på sin gud, og de kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipet og lå nå i dyp søvn.
6Skipsføreren kom ned til ham og ropte: «Hva er det med deg, sovende mann? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»
7Og det skal skje at alle som ser på deg vil flykte fra deg og si, ‘Nineve er ødelagt: hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?’
9Si du: Så sier Herren Gud; Skal den lykkes? Skal ikke han trekke opp røttene og kutte av dens frukt, så den visner? Den skal visne med alle sine blader, selv uten stor makt eller mange folk til å plukke den opp ved dets røtter.
10Ja, se, når den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden berører den? Den skal visne i furen der den vokste.
11Og Herrens ord kom til meg igjen, og sa:
6Om morgenen blomstrer og vokser det opp; om kvelden blir det avskåret og visner.
1Og Herrens ord kom til Jona for andre gang og sa:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg forteller deg.
3Så sto Jona opp og gikk til Ninive i samsvar med Herrens ord. Nå var Ninive en veldig stor by, tre dagers reise i omkrets.
4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte ut og sa: Om førti dager skal Ninive bli omstyrtet.
5Folket i Ninive trodde på Gud, de utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.
17Herren hadde nå sørget for en stor fisk til å sluke Jonas. Jonas var i fiskens buk i tre dager og tre netter.
10Og Herren talte til fisken, og den spydde meg ut på tørt land.
2Og det skjedde, da de var ferdige med å spise gresset i landet, så sa jeg: Å, Herre Gud, tilgi, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob reise seg? For han er liten.
3Herren angret det: Det skal ikke skje, sier Herren.
6Og det vokste, og ble en utbredt vin med lav vekst, hvis grener vendte mot den, og røttene var under den: slik ble det en vin, og skjøt ut grener og satte ut skudd.
12Mens det ennå er grønt, og ikke avskåret, visner det foran enhver annen urt.
6Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
27Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser uten at han vet hvordan.
17Jeg slo dere med svidde vinder og meldugg og hagl i alt arbeidet av deres hender, men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
9Jeg har slått dere med tørke og med mugg; når deres hager og vingårder og fikentrær og oliventrær økte, har gresshoppen fortært dem. Likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
8Selv om roten blir gammel i jorden og stubben dør i bakken,
9vil den ved duften av vann skyte knopper og bære grener som en ung plante.
10Hvis dere blir værende i dette landet, vil jeg bygge dere opp og ikke rive dere ned. Jeg vil plante dere og ikke rykke dere opp, for jeg angrer den ulykken jeg har gjort mot dere.
9Før grytene deres kan føle tornebuskene, skal han ta dem bort som med en virvelvind, både levende og i sin vrede.
6Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, enten dette eller hint, eller om begge deler vil være gode.
15den vingård som din høyre hånd har plantet, og det skudd du har gjort sterk for deg selv.
11Men fikentreet svarte: Skal jeg gi opp min sødme og mine gode frukter, og gå for å herske over trærne?
21Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinstokk, helt en rettferdig avling: hvordan har du da vendt deg til en degenerert, fremmed vinstokk for meg?
9Du gjorde plass for den, og lot den slå dype røtter, så den fylte landet.
4Hva mer kunne jeg ha gjort for min vingård som jeg ikke allerede har gjort? Hvorfor, når jeg ventet at den skulle gi druer, gav den ville druer?
6Herren angret også dette: Det skal heller ikke skje, sier Herren Gud.