Jeremia 2:21
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinstokk, helt en rettferdig avling: hvordan har du da vendt deg til en degenerert, fremmed vinstokk for meg?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinstokk, helt en rettferdig avling: hvordan har du da vendt deg til en degenerert, fremmed vinstokk for meg?
Jeg hadde plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du da blitt til et forvilt skudd av en fremmed vinranke for meg?
Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du blitt for meg ville skudd av en fremmed vinranke?
Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt og holdent av ekte frø. Hvordan er du blitt forvandlet for meg til degenererte skudd av en fremmed vin?
Jeg plantet deg som en edel vinranke, av ekte og ren avstamning. Hvordan kunne du da forandre deg for meg til en fordervet, fremmed vinranke?
Jeg plantet deg som en edel vin, et helt rett ætt; hvordan har du blitt forvandlet for meg til en degenerert plante av en fremmed vin?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinranke, helt et rett frø; hvordan kan du da ha blitt en dårlig plante fra en ukjent vinranke for meg?
Jeg plantet deg som en edel vintre, helt og holdent av god art; hvordan har du så blitt en forvendt villvin for meg?
Jeg plantet deg som en edel vinstokk, helt og holdent ekte frø. Hvordan er du blitt til en vill fremmed vinstokk for meg?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vin, en hel og ren avl: Hvordan er du blitt en degenerert og fremmed vinranke for meg?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinplante, et fullt rett frø. Hvordan er du da blitt forvandlet til en forråtnet plante, en fremmed vinplante for meg?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vin, en hel og ren avl: Hvordan er du blitt en degenerert og fremmed vinranke for meg?
Jeg plantet deg som en edel vintre, helt og holdent med ekte avkom. Hvordan har du da vendt deg til meg som degenererte, utenlandske vinranker?
I planted you as a choice vine, from the very best seed. How then have you turned into wild, degenerate branches of a foreign vine for me?
Jeg plantet deg som en edel drue, helt ekte avkom. Hvordan er du da blitt til en degenerert, fremmed vinstokk for meg?
Men jeg, jeg havde plantet dig til en (ædel) Viinqvist, (som skulde) ganske (være) en trofast Sæd; og hvorledes er du (saa) omvendt for mig til forvendte (Qviste) af et fremmed Viintræ?
Yet I had planted you a noble vine, wholly a right seed: how then have you turned into the degenerate plant of a strange vine to me?
Yet I had planted thee a noble vine, wholly a right seed: how then art thou turned into the degenerate plant of a strange vine unto me?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinranke, en helt rettferdig stamme: hvordan har du da blitt til fordervede grener av en fremmed vinranke for meg?
Jeg plantet deg som en utsøkt vinstokk, en sannhetens reneste frø. Hvordan har du da forvandlet deg for meg til en degenerert avlegger av en fremmed vinstokk?
Og likevel plantet jeg deg som en edel vinstokk, en helt rett sæd: hvordan har du blitt en vill og fremmed vinstokk for meg?
Men da jeg plantet deg, var du en edel vinranke, i alle henseender ekte frø: hvordan har du da blitt forvandlet til en avlegger av en fremmed vinranke?
where as I planted the out of noble grapes and good rotes. How art thou turned then into a bytter, vnfrutefull, and straunge grape?
Yet I had planted thee, a noble vine, whose plants were all natural: howe then art thou turned vnto me into the plants of a strange vine?
Wheras I planted thee a noble vine, and wholly a right seede: howe art thou turned then into a bitter vnfruitfull and straunge grape?
Yet I had planted thee a noble vine, wholly a right seed: how then art thou turned into the degenerate plant of a strange vine unto me?
Yet I had planted you a noble vine, wholly a right seed: how then are you turned into the degenerate branches of a foreign vine to me?
And I planted thee a choice vine, wholly a true seed, And how hast thou been turned to Me, To the degenerate shoots of a strange vine?
Yet I had planted thee a noble vine, wholly a right seed: how then art thou turned into the degenerate branches of a foreign vine unto me?
Yet I had planted thee a noble vine, wholly a right seed: how then art thou turned into the degenerate branches of a foreign vine unto me?
But when you were planted by me, you were a noble vine, in every way a true seed: how then have you been changed into the branching plant of a strange vine?
Yet I had planted you a noble vine, wholly a right seed. How then have you turned into the degenerate branches of a foreign vine to me?
I planted you in the land like a special vine of the very best stock. Why in the world have you turned into something like a wild vine that produces rotten, foul-smelling grapes?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Den tok også av landets frø og plantet det på et fruktbart jorde; den plasserte det ved store vann og satte det som et piletre.
6Og det vokste, og ble en utbredt vin med lav vekst, hvis grener vendte mot den, og røttene var under den: slik ble det en vin, og skjøt ut grener og satte ut skudd.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær: og se, denne vinen bøyde sine røtter mot den, og skjøt sine grener mot den, for at den kunne vanne den i sporene til plantingen.
8Den ble plantet i god jord ved store vann, slik at den kunne skyte grener og bære frukt, og bli en vakker vin.
9Si du: Så sier Herren Gud; Skal den lykkes? Skal ikke han trekke opp røttene og kutte av dens frukt, så den visner? Den skal visne med alle sine blader, selv uten stor makt eller mange folk til å plukke den opp ved dets røtter.
10Ja, se, når den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden berører den? Den skal visne i furen der den vokste.
11Og Herrens ord kom til meg igjen, og sa:
19Din egen ondskap skal straffe deg, og dine frafall skal irettesette deg: Vit derfor og se at det er en ond ting og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20For lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine lenker; men du sa: Jeg vil ikke bryte avtalen; når på hver høy haug og under hvert grønt tre vandret du, som en skjøge.
15Hva har min elskede å gjøre i mitt hus, når hun har gjort ondskap med mange? Og det hellige kjød er fjernet fra deg. Når du gjør ondt, da gleder du deg.
16Herren kalte ditt navn: Et grønt oliventre, vakkert og fruktbart. Men med lyden av en stor oppstand tente han ild på det, og grenene ble brutt av.
17For Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har erklært ulykke mot deg for det onde som Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv for å vekke min harme ved å brenne røkelse til Ba'al.
10Fordi du har glemt din frelses Gud, og ikke har vært bevisst på din styrkes fjell, derfor skal du plante behagelige planter og så det med fremmede skudd.
11Den dagen skal du få dine planter til å vokse, og morgenen skal du få ditt såkorn til å blomstre: men høsten skal bli en haug på dagen for smerte og desperat sorg.
15den vingård som din høyre hånd har plantet, og det skudd du har gjort sterk for deg selv.
1Nå vil jeg synge for min kjære en sang om min elskedes vingård. Min kjære har en vingård på en veldig fruktbar høyde.
2Han inngjerdet den, ryddet den for steiner og plantet den med de beste vinstokkene. Han bygde også et tårn midt i den og lagde en vinpresse der. Han forventet at det skulle gi druer, men den gav ville druer.
3Og nå, Jerusalems innbyggere og Judas menn, vær så snill, døm mellom meg og min vingård.
4Hva mer kunne jeg ha gjort for min vingård som jeg ikke allerede har gjort? Hvorfor, når jeg ventet at den skulle gi druer, gav den ville druer?
5Og nå, la meg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil fjerne hegnet, så den blir fortært, og rive ned muren, så den blir tråkket ned.
8Du førte en vinranke ut av Egypt, du drev bort hedningene og plantet den.
9Du gjorde plass for den, og lot den slå dype røtter, så den fylte landet.
7Og jeg brakte dere til et fruktbart land, for å nyte dens frukt og dens godhet; men når dere kom inn, gjorde dere mitt land urent, og gjorde min eiendom til en styggedom.
2Menneskesønn, hva er vintreet mer enn noe annet tre, eller en gren blant trærne i skogen?
7De har lagt min vinmark øde, og barket mitt fikentre; de har gjort det helt bart, og kastet det bort; grenene derav er blitt hvite.
7For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rettferdighet, men se, et klagerop.
2Du har plantet dem, ja, de har slått rot: de vokser, ja, de bærer frukt: du er nær i deres munn, men langt fra deres hjerte.
20Sannelig, som en kvinne forlater sin ektemann troløst, slik har dere handlet svikefullt mot meg, Israels hus, sier Herren.
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant trærne i skogen, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
22For selv om du vasker deg med lut, og bruker mye såpe, vil din ondskap likevel være merket foran meg, sier Herren Gud.
22Så sier Herren Gud; Også jeg vil ta den øverste grenen av det høye sedertreet, og plante den; jeg vil ta en sart skudd fra toppen av dets unge kvister, og plante det på en høy fjellrygg.
29Dere skal skamme dere over eikene som dere har lyst etter, og dere skal bli skamfulle over hagene som dere har valgt.
30For dere skal være som en eik med visne blader, og som en hage uten vann.
5Du skal igjen plante vinranker på Samarias fjell: plantene skal plante, og de skal nyte dem som vanlige ting.
10Din mor er som en vinranke i ditt blod, plantet ved vannet: hun var fruktbar og full av grener på grunn av mye vann.
12Hvorfor har du revet ned dens gjerder, så alle som går forbi kan plukke den?
5For før innhøstingen, når knoppen er perfekt, og den sure druen modner i blomsten, skal han kappe de unge skuddene med beskjæringskniven og ta bort og kutte ned grenene.
2For Herren har vendt bort Jakobs herlighet, som Israels herlighet: for de som tømmer, har tømt dem, og ødelagt deres vinranker.
1Israel er en tom vinstokk; han bærer frukt til seg selv. Etter mengden av frukten har han økt antallet av alterne sine; etter sitt lands rikdom har de laget vakre bilder.
4Så skal du si til ham: Dette sier Herren: Se, det jeg har bygd, vil jeg rive ned, og det jeg har plantet, vil jeg rykke opp, ja, hele dette landet.
19Du vil da si: Grenene ble brutt av for at jeg skulle bli podet inn.
17Og hvis noen av grenene ble brutt av, og du, som var et vilt oliventre, ble podet inn blant dem, og fikk del i roten og fetmen av oliventreet,
15Jeg vil plante dem på deres egen jord, og de skal aldri mer bli rykket opp fra den jorden jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
28Og det skal skje, som jeg har våket over dem for å rykke opp, og for å rive ned, og for å bryte ned, og for å ødelegge, og for å la de lide; slik vil jeg våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har trampet min del under fot, de har gjort min vakre del til en øde villmark.
12Men hun ble revet opp i vrede, kastet til jorden, og østavinden tørket hennes frukt: hennes sterke stenger ble knust og visnet; ilden fortærte dem.
13Nå er hun plantet i ørkenen, på en tørr og tørstende grunn.
12Og jeg vil ødelegge hennes vinranker og fikentrær, som hun sa: ‘Dette er min lønn som mine elskere har gitt meg.’ Og jeg vil gjøre dem til en skog, og dyrene på marken skal spise dem.
6For så sier Herren til kongens hus i Juda: Du er som Gilead for meg, som toppen av Libanon. Men jeg vil sikkert gjøre deg til en ødemark, byer som ikke er bebodd.
13Bare anerkjenn din urett, at du har overtrådt mot Herren din Gud, og har strødd dine veier ut til de fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke adlydt min røst, sier Herren.