Jona 4:1

KJV 1769 norsk

Men det mislikte ham svært, og han ble veldig sint.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jona 4:9 : 9 Og Gud sa til ham: Gjør du vel i å være sint for ranken? Og han sa: Jeg gjør rett i å være sint, selv til døden.
  • Luk 15:28 : 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Men faren kom ut og prøvde å overtale ham.
  • Jona 4:4 : 4 Da sa Herren: Gjør du vel i å være sint?
  • Matt 20:15 : 15 Har jeg ikke rett til å gjøre hva jeg vil med det som er mitt? Eller er ditt øye ondt, fordi jeg er god?
  • Luk 7:39 : 39 Da fariseeren som hadde invitert ham, så det, sa han til seg selv: Hvis denne mannen var en profet, ville han ha visst hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synderinne.
  • Apg 13:46 : 46 Da talte Paulus og Barnabas med frimodighet, og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt for dere. Men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss mot hedningene.
  • Jak 4:5-6 : 5 Tror dere at Skriften sier forgjeves: Den ånd som bor i oss, har en tendens til misunnelse? 6 Men han gir enda mer nåde. Derfor sier han: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    2 Og han ba til Herren og sa: Jeg ber deg, å Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg ennå var i mitt land? Derfor flyktet jeg til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på godhet, og angrer det onde.

    3 Derfor, å Herre, jeg ber deg, ta livet mitt fra meg; for det er bedre for meg å dø enn å leve.

    4 Da sa Herren: Gjør du vel i å være sint?

    5 Så gikk han ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen for å se hva som ville skje med byen.

    6 Og Herren Gud forberedte en ranke og lot den vokse opp over ham, for at det skulle være skygge over hodet hans og fri ham fra hans bekymring. Og han gledet seg svært over ranken.

    7 Men Gud forberedte en orm da morgenen kom neste dag, og den slo ranken slik at den visnet.

    8 Og det skjedde da solen stod opp at Gud forberedte en het østlig vind; og solen slo på hodet hans, så han ble besvimet og ønsket at han kunne dø, og han sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.

    9 Og Gud sa til ham: Gjør du vel i å være sint for ranken? Og han sa: Jeg gjør rett i å være sint, selv til døden.

    10 Da sa Herren: Du har hatt medynk med ranken, som du verken har arbeidet med eller fått til å vokse, som kom opp på en natt og forsvant på en natt.

  • 76%

    1 Herrens ord kom til Jonas, sønn av Amittai, og sa:

    2 Reis til Nineve, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.

    3 Men Jonas gjorde seg klar for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærhet, og dro ned til Jaffa. Der fant han et skip som skulle til Tarsis, betalte billetten og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis, vekk fra Herrens nærhet.

    4 Da sendte Herren en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, slik at skipet var nær ved å bryte sammen.

    5 Sjøfolkene ble redde og ropte hver på sin gud, og de kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipet og lå nå i dyp søvn.

  • 74%

    14 Da ropte de til Herren og sa: «Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under for denne mannens liv, og krev ikke uskyldig blod av oss, for du, Herre, har handlet som du ville.»

    15 Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

  • 1 Da ba jeg til Herren min Gud fra fiskens buk.

  • 17 Herren hadde nå sørget for en stor fisk til å sluke Jonas. Jonas var i fiskens buk i tre dager og tre netter.

  • 72%

    1 Og Herrens ord kom til Jona for andre gang og sa:

    2 Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg forteller deg.

    3 Så sto Jona opp og gikk til Ninive i samsvar med Herrens ord. Nå var Ninive en veldig stor by, tre dagers reise i omkrets.

    4 Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte ut og sa: Om førti dager skal Ninive bli omstyrtet.

  • 10 Og Herren talte til fisken, og den spydde meg ut på tørt land.

  • 59 Da Gud hørte dette, ble Han vred, og Han avskydde Israel sterkt:

  • 15 Og jeg er svært misfornøyd med hedningene som lever i ro; for jeg var bare litt vred, men de hjalp til med å øke uroen.

  • 21 Derfor hørte Herren dette og ble vred; en ild ble tent mot Jakob, også vrede steg opp mot Israel;

  • 1 Til sangmesteren, med strengespill på Sheminith, en salme av David. Herre, irettesett meg ikke i din vrede, og straff meg ikke i din harme.

  • 2 Herren har vært meget misfornøyd med deres fedre.

  • 70%

    7 Så sa de til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken.» De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.

    8 Da spurte de ham: «Fortell oss hvorfor denne ulykken er over oss! Hva er yrket ditt, og hvor kommer du fra? Hvilket land og folk tilhører du?»

  • 6 Og Herren angret at han hadde skapt mennesket på jorden, og det bedrøvet ham i hans hjerte.

  • 11 Så spurte de ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille? For havet stormet stadig sterkere.»

  • 18 Så Herren ikke ser det, og det mishager ham, og han vender sin vrede bort fra ham.

  • 7 Gud var misfornøyd med dette, så han rammet Israel.

  • 8 For dette, ifør dere sekkestrie, klag og jammer: for Herrens heftige vrede er ikke vendt bort fra oss.

  • 1 En påminnelse av David. Herre, irettesett meg ikke i din vrede, og tukt meg heller ikke i din sterke harme.

  • 27 Og Herrens vrede flammet opp mot dette landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.

  • 2 Gud er nidkjær, og Herren tar hevn; Herren tar hevn og er full av vrede; Herren vil ta hevn på sine motstandere, og han har reservert sin vrede for sine fiender.

  • 20 Og Herrens vrede ble opptent mot Israel; og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har hørt på min røst;

  • 41 Da de ti hørte dette, ble de sinte på Jakob og Johannes.

  • 37 Også med meg var Herren sint for deres skyld, og sa: 'Du skal heller ikke gå inn der.'

  • 17 På grunn av hans grådighets misgjerning var jeg vred, og slo ham: Jeg skjulte meg, og var vred, og han fortsatte trassig på sin egen hjertes vei.

  • 34 Og Herren hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget, og sa:

  • 10 Moses hørte folket gråte gjennom hele familien, hver mann ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede ble veldig tent, og Moses var også misfornøyd.

  • 3 Herren angret det: Det skal ikke skje, sier Herren.

  • 21 Videre ble Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arv.

  • 7 Da ristet og skalv jorden, fjellenes grunnvoller bevegde seg og ristet fordi han var vred.

  • 31 For denne byen har vært for meg en provokasjon til min vrede og min harme fra den dagen de bygde den, selv til denne dag, for at jeg skulle fjerne den fra mitt ansikt,

  • 6 Og jeg ble svært sint da jeg hørte deres rop og disse ordene.