Dommerne 11:14

KJV 1769 norsk

Jefta sendte igjen budbringere til kongen av Ammon

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 120:7 : 7 Jeg vil ha fred, men når jeg taler, er de for krig.
  • Rom 12:18 : 18 Om det er mulig, så langt det står til dere, lev fredelig med alle mennesker.
  • Hebr 12:14 : 14 Søk fred med alle mennesker og hellighet, for uten den skal ingen se Herren.
  • 1 Pet 3:11 : 11 La ham vende seg bort fra det onde og gjøre det gode, la ham søke fred og jage etter den.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    2 Gileads kone fødte ham sønner, og da hennes sønner vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.»

    3 Da flyktet Jefta fra sine brødre og bodde i landet Tob. Røvere samlet seg der om Jefta og dro ut med ham.

    4 Etter en tid hendte det at ammonittene gjorde krig mot Israel.

    5 Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6 De sa til Jefta: «Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.»

    7 Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»

    8 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Nettopp derfor kommer vi nå til deg, slik at du kan dra med oss og kjempe mot ammonittene. Så skal du være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.»

    9 Da sa Jefta til de eldste i Gilead: «Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren overgir dem til meg, blir jeg da lederen deres?»

    10 De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren skal være vitne mellom oss, om vi ikke gjør som du sier.»

    11 Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til deres leder og kommandant. Jefta gjentok alle sine ord for Herren i Mispa.

    12 Jefta sendte budbringere til kongen av Ammon og sa: «Hva har du med meg å gjøre, siden du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?»

    13 Kongen av Ammon svarte Jeftas budbringere: «Fordi Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan. Gi oss tilbake disse områdene i fred nå.»

  • 15 og sa: «Så sier Jefta: Israel tok ikke land fra Moab eller ammonittene.

  • 84%

    27 Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon på denne dag.

    28 Men kongen av Ammon lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham.

    29 Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro over Gilead og Manasse, videre til Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han til ammonittene.

    30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: «Hvis du uten tvil gir ammonittene i mine hender,

    31 da skal det som enn kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»

    32 Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.

    33 Han slo dem fra Aroer til du kommer til Minnit, tjue byer og til Abels vingårdslette, og ammonittene ble underlagt Israels barn.

  • 79%

    1 Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor gikk du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over deg med ild.

    2 Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt hadde en stor strid med ammonittene, og når jeg kalte på dere, hjalp dere meg ikke ut av deres hender.

    3 Når jeg så at dere ikke kom til unnsetning, satte jeg livet mitt på spill og dro mot ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da til meg i dag for å kjempe mot meg?

    4 Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead slo Efraim fordi de hadde sagt: Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim, blant efraimittene og manassittene.

  • 74%

    17 Da samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg også og slo leir i Mispa.

    18 Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: Hvem er den som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal bli leder for alle innbyggerne i Gilead.

  • 9 Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraim-stammen, og Israel var i stor nød.

  • 14 Da ammonittene så at syrerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og gikk inn i byen. Så vendte Joab tilbake fra å kjempe mot ammonittene og dro til Jerusalem.

  • 1 Etter dette skjedde det også at Moabs barn, Ammons barn, og med dem noen andre av ammonittene, kom for å kjempe mot Josjafat.

  • 1 Da dro Nahash, ammonitten, opp og beleiret Jabesh-gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.

  • 21 Og Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, og sa:

  • 10 Og alle byene til Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, helt til ammonittenes grense;

  • 24 Israel slo ham med sverdets egg og erobret hans land fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittenes grenser, for ammonittenes grense var sterk.

  • 11 Men Amazja ville ikke høre. Derfor drog Joash, Israels konge, opp, og han og Amazja, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Semes i Juda.

  • 36 Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn til Herren, gjør da med meg som du har sagt, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»

  • 19 Israel sendte så budbringere til Sihon, amorittenes konge, kongen av Hesjbon, og ba om å få passere gjennom hans land til deres egen plass.

  • 26 Og jeg sendte bud fra ørkenen i Kedemot til Sihon, kongen av Hesjbon, med fredsord, og sa,

  • 9 Ammonittene kom ut og stilte opp til strid ved byporten, mens kongene som hadde kommet, sto for seg selv ute på marken.

  • 17 Israel sendte budbringere til kongen av Edom og ba om å få passere gjennom hans land, men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen av Moab, men han ville heller ikke tillate det, så Israel ble værende i Kadesh.

  • 1 Om ammonittene, slik sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver da deres konge Gad, og hans folk bor i hans byer?

  • 6 Men etterpå skal jeg føre Ammon-barna tilbake fra fangenskapet, sier Herren.

  • 8 Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grenser.

  • 8 Da sendte Amazja budbringere til Joash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.

  • 15 Når ammonittene så at syrerne flyktet, flyktet de også for Abisjaj, hans bror, og gikk inn i byen. Deretter dro Joab tilbake til Jerusalem.

  • 1 Etter dette skjedde det at Nahasj, kongen av ammonittene, døde, og hans sønn ble konge etter ham.

  • 68%

    1 Herrens ord kom igjen til meg, og sa,

    2 Menneskesønn, vend ditt ansikt mot ammonittene og profeter mot dem.

  • 6 Da ammonittene innså at de var blitt hatefulle for David, sendte de bud og leide inn syrerne fra Bet-Rehob og syrerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og av kong Maakas menn tusen, samt tolv tusen fra landet Tob.

  • 13 Så sier Herren: For tre overtredelser av ammonittene, ja, for fire, vil jeg ikke vende bort straffen, fordi de rev opp gravide kvinner i Gilead for å utvide sitt territorium.