Dommernes bok 11:38
Han sa: «Gå!» Og han sendte henne bort for to måneder. Hun dro med sine venninner og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
Han sa: «Gå!» Og han sendte henne bort for to måneder. Hun dro med sine venninner og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
Han sa: Gå. Og han lot henne gå for to måneder. Hun gikk med sine venninner og sørget over sin jomfruelighet i fjellene.
Han sa: Gå. Og han sendte henne av sted i to måneder. Hun gikk, hun og venninnene hennes, og gråt over sin jomfrudom i fjellene.
Han sa: Gå! Og han lot henne gå bort i to måneder. Hun gikk av sted, hun og venninnene hennes, og hun gråt over sin jomfrudom i fjellene.
Han sa: 'Gå.' Og han sendte henne avgårde i to måneder. Hun og venninnene dro opp i fjellene og sørget over at hun skulle dø som jomfru.
Han sa: «Gå!» Og han lot henne gå for to måneder; hun og hennes venninner gikk og sørget over at hun aldri fikk ekte en mann, i fjellene.
Og han sa: "Gå." Og han sendte henne bort i to måneder; og hun gikk med sine venninner og sørget over sin jomfrudom på fjellene.
Han sa: Gå, og han sendte henne bort i to måneder. Så gikk hun med venninnene sine og sørget over sin jomfruelighet i fjellene.
Han svarte: «Gå!» og lot henne dra for to måneder. Hun dro av sted med sine venninner og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
Han sa: Gå. Og han lot henne dra for to måneder; hun gikk med venninnene sine og sørget over sin jomfrudom på fjellene.
Han sa: 'Gå,' og han lot henne dra i to måneder. Hun dro med sine følgesvenner og sørget over sin jomfruelighet oppe på fjellene.
Han sa: Gå. Og han lot henne dra for to måneder; hun gikk med venninnene sine og sørget over sin jomfrudom på fjellene.
Han sa: «Gå.» Og han sendte henne bort for to måneder. Hun og venninnene hennes gikk opp i fjellene og gråt over at hun måtte forbli jomfru.
He said, 'Go,' and he sent her away for two months. She and her friends went to the hills and wept because she would never marry.
Han sa: 'Gå!' Så sendte han henne av sted for to måneder, og hun gikk avsted med sine venninner og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
Og han sagde: Gak hen, og han lod hende fare to Maaneder; da gik hun hen, og hendes Veninder, og græd over sin Jomfrudom paa Bjergene.
And he said, Go. And he sent her away for two months: and she went with her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
And he said, Go. And he sent her away for two months: and she went with her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
Han sa: Gå. Han sendte henne bort i to måneder. Og hun dro, hun og venninnene, og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
Han sa: 'Gå,' og sendte henne bort for to måneder. Hun dro og gråt over sin jomfruelighet med venninnene sine på fjellene.
Han sa: Gå. Og han sendte henne bort for to måneder; og hun dro, hun og hennes venninner, og sørget over sin jomfruelighet på fjellene.
Og han sa: Gå da. Så sendte han henne bort i to måneder; og hun dro med venninnene sine til fjellene og sørget over sin skjebne.
And he said, Go. And he sent her away for two months: and she departed, she and her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
He sayde: Go thy waye. And he let her go two monethes. Then wente she with her playefeeres, and bewayled hir mayden heade vpon the mountaynes.
And he sayde, Goe: and he sent her away two moneths: so she went with her companions, and lamented her virginitie vpon the moutaines.
And he sayd, go. And he sent her away two monethes: And so she went with her companions, & lamented her maydenhead vpon the mountaynes.
And he said, Go. And he sent her away [for] two months: and she went with her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
He said, Go. He sent her away for two months: and she departed, she and her companions, and mourned her virginity on the mountains.
And he saith, `Go;' and he sendeth her away two months, and she goeth, she and her friends, and she weepeth for her virginity on the hills;
And he said, Go. And he sent her away for two months: and she departed, she and her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
And he said, Go. And he sent her away for two months: and she departed, she and her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
And he said, Go then. So he sent her away for two months; and she went with her friends to the mountains, weeping for her sad fate.
He said, "Go." He sent her away for two months: and she departed, she and her companions, and mourned her virginity on the mountains.
He said,“You may go.” He permitted her to leave for two months. She went with her friends and mourned her virginity as she walked through the hills.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Da han så henne, rev han sine klær og sa: «Akk, min datter! Du har brakt meg i stor sorg, og du er blant dem som plager meg, for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.»
36Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn til Herren, gjør da med meg som du har sagt, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»
37Hun sa til sin far: «La dette bli gjort for meg: la meg være alene i to måneder, så jeg kan gå opp og ned i fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og mine venner.»
39Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til det løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke vært med noen mann. Og det ble en skikk i Israel,
40at Israels døtre hvert år gikk for å sørge over Jefta, gileadittens datter, i fire dager hvert år.
2Medhustruen var utro mot ham og dro bort til sin fars hus i Betlehem i Juda og ble der i fire måneder.
3Hennes ektemann reiste etter henne for å tale vennlig til henne og få henne med tilbake. Han tok med seg sin tjener og et par esler. Da hun førte ham inn i sin fars hus, ble pikenes far glad for å møte ham.
4Svigerfaren, pikens far, beholdt ham der, og han ble hos ham i tre dager. De spiste, drakk og overnattet der.
5På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen, var han klar til å dra. Men pikens far sa til svigersønnen: 'Styrk ditt hjerte med litt brød, og gå så av sted.'
14tok hun av seg enkeplaggene, tok på seg et slør og innhyllet seg, og satte seg ved inngangen til Enaim, langs veien til Timna. For hun så at Shela var blitt voksen, men hun var ikke blitt gitt til ham som kone.
15Da Juda så henne, trodde han at hun var en prostituert, for hun hadde dekket til ansiktet sitt.
16Han gikk bort til henne ved veien og sa: "Kom, la meg få gå inn til deg," for han visste ikke at det var svigerdatteren. Hun svarte: "Hva vil du gi meg for å gå inn til meg?"
17Han sa: "Jeg vil sende deg et kje fra flokken." Hun sa: "Vil du gi meg et pant inntil du sender det?"
18Han spurte: "Hva slags pant skal jeg gi deg?" Hun svarte: "Din seglring, dine armringer og staven du har i hånden." Han ga henne det og gikk inn til henne, og hun ble gravid med ham.
19Deretter reiste hun seg og gikk bort, og tok av seg sløret og kledde seg i enkeplaggene igjen.
20Juda sendte kjeet med sin venn fra Adullam for å hente pantet fra kvinnens hånd, men han fant henne ikke.
13og hun skal ta av seg fangeklærne og bli i ditt hus og sørge over sin far og mor i en hel måned. Etter det kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.
16Hun sa til dem: 'Gå opp i fjellene, slik at forfølgerne ikke møter dere, og gjem dere der i tre dager til de er vendt tilbake; deretter kan dere gå deres vei.'
55Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen være hos oss noen dager, minst ti, deretter kan hun dra.
14og anklager henne for dårlig oppførsel, og gir henne et dårlig rykte og sier: Jeg tok denne kvinnen, og da jeg kom til henne, fant jeg ut at hun ikke var jomfru.
15Da skal faren til jomfruen, og hennes mor, ta og fremlegge bevis på jomfruens uskyld for de eldste i byen, ved byporten.
28Og han sa til henne: 'Stå opp, la oss dra.' Men ingen svarte. Da tok mannen henne opp på eselet, og han reiste hjemover.
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne om det.
20Men hvis dette var sant, og det ikke blir funnet beviser på jomfruelighet for jomfruen,
21da skal de bringe jomfruen til døren til hennes fars hus, og mennene i hennes by skal steine henne til døde, fordi hun har gjort en skammelig ting i Israel, ved å drive hor i sin fars hus; på denne måten skal du fjerne det onde fra blant dere.
13Skulle dere da vente på dem til de ble voksne? Skulle dere avholde dere for dem og ikke få ektemenn? Nei, mine døtre, det er mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd er vendt imot meg.
38Men at jeg skulle gå til min fars hus og til min slekt og finne en kone til hans sønn.
22Så vendte han tilbake til Juda og sa: "Jeg fant henne ikke. Og mennene her sa at det ikke har vært noen prostituert på stedet."
17se, han har anklaget henne for dårlig oppførsel og sier: Jeg fant ikke din datter å være jomfru; men her er bevisene på min datters jomfruelighet. Og de skal legge kluten frem for de eldste i byen.
21Hun sa: 'La det være som dere har sagt.' Så sendte hun dem bort, og de dro. Og hun bandt den skarlagensrøde tråden i vinduet.
8På den femte dagen sto han opp tidlig om morgenen for å dra. Pikens far sa: 'Styrk hjertet ditt, jeg ber deg.' De ble der til ettermiddagen og spiste sammen.
9Da mannen reiste seg for å dra sammen med sin medhustru og tjener, sa svigerfaren, pikens far, til ham: 'Se, dagen går mot kveld. Jeg ber deg, bli her over natten. Dagen nærmer seg slutten. Sov her, så hjertet ditt kan være glad. Og i morgen tidlig kan du dra hjemover.'
7Hun dro fra det stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De satte kursen mot Juda-landet.
2Hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hatet henne fullstendig, derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne i stedet, jeg ber deg.
16Hennes mann fulgte henne, gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: 'Gå tilbake.' Og han vendte tilbake.
27Fordi han fant henne ute på landet, og den forlovede jomfruen ropte, men det var ingen til å redde henne.
16Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru, ingen mann hadde vært nær henne. Hun gikk ned til kilden og fylte krukken sin, og kom opp igjen.
22Men Hanna gikk ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra før barnet er avvent, og så vil jeg ta ham med, så han kan bli stillt frem for Herren og bli der for alltid.'
8Klag som en jomfru iført sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
16Hun svarte: Nei! Å sende meg bort nå er enda verre enn det andre du har gjort mot meg. Men han ville ikke høre på henne.
17Han kalte på sin tjener som betjente ham, og sa: Sett denne kvinnen ut herfra og lås døren etter henne.
13Hvor skal jeg da bære min skam? Og du vil bli som en av dårene i Israel. Men nå, snakk til kongen, for han vil ikke nekte deg meg.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun dro for å anrope kongen om sitt hus og sin jord.
3Og jeg sa til henne: Du skal vente på meg i mange dager; du skal ikke drive hor, og du skal ikke være for en annen mann; slik vil også jeg være for deg.
7Hun vil følge etter sine elskere, men hun vil ikke overta dem. Hun vil søke dem, men hun vil ikke finne dem. Da vil hun si: ‘Jeg vil gå tilbake til min første mann, for jeg hadde det bedre da enn nå.’
58De kalte Rebekka og spurte henne: Vil du dra med denne mannen? Hun svarte: Jeg vil dra.
23Han sa: Hvorfor skulle du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det går bra.
2Når hun da har forlatt hans hus, kan hun dra og bli en annen manns hustru.