Dommernes bok 3:9
Men da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren en frelser opp for dem; det var Otniel, sønn av Kenas, som var yngre bror av Kaleb.
Men da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren en frelser opp for dem; det var Otniel, sønn av Kenas, som var yngre bror av Kaleb.
Da israelittene ropte til Herren, oppreiste Herren en befrier for dem: Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror.
Da ropte israelittene til Herren, og Herren reiste en redningsmann for dem som berget dem: Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror.
Da ropte israelittene til Herren, og Herren reiste opp en redningsmann for dem: Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror. Han frelste dem.
Da ropte Israels barn til Herren, og Herren styrket dem en frelser, Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, som frelste dem.
Men da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren opp en frelser for dem, Otniel, sønn av Kenaz, yngre bror av Kaleb, og han reddet dem.
Og da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren opp en befrier for dem, Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror.
Da ropte Israels barn til Herren, og Herren gav dem en frelser som reddet dem, nemlig Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror.
Israel ropte til Herren, og Herren lot en frelser reise seg blant dem, Otniël, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror.
Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en redningsmann for dem: Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs bror, befridde dem.
Da ropte israelittene til HERREN, og HERREN reiste en frelser for dem – Otniel, sønn av Kenaz og Calebs yngre bror – som frelste dem.
Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en redningsmann for dem: Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs bror, befridde dem.
Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en redningsmann for dem, Otniel, sønn av Kenaz, Kales yngste bror, som frelste dem.
When the Israelites cried out to the Lord, He raised up a deliverer for them, Othniel son of Kenaz, the younger brother of Caleb, who saved them.
Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en frelser for Israels barn, som berget dem: Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror.
Da raabte Israels Børn til Herren, og Herren opreiste Israels Børn en Frelser, og han frelste dem, nemlig Othniel, Kenas Søn, Calebs Broder, (som var) yngre end han.
And when the children of Israel cried unto the LORD, the LORD raised up a deliverer for the children of Israel, who delivered them, even Othniel the son of Kenaz, Caleb's younger brother.
And when the children of Israel cried unto the LORD, the LORD raised up a deliverer to the children of Israel, who delivered them, even Othniel the son of Kenaz, Caleb's younger brother.
Da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren en frelser opp for dem, Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, som reddet dem.
Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en frelser for dem, Otniel sønn av Kenaz,Kalebs yngre bror; han frelste dem.
Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste dem en frelser i Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, som reddet dem.
Da ropte Israels barn til Herren, og han ga dem en frelser, Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror.
The cried the childre of Israel vnto the LORDE, & the LORDE raysed the vp a sauior which delyuered the, namely Athniel ye sonne of Kenas, Calebs yongest brother.
And when the children of Israel cryed vnto the Lorde, the Lord stirred vp a sauiour to ye children of Israel, & he saued them, euen Othniel the sonne of Kenaz, Calebs yonger brother.
And when the children of Israel cryed vnto the Lorde, the Lorde stirred vp a sauer to the children of Israel, & saued them, euen Othoniel the sonne of Kenes, Calebs younger brother.
And when the children of Israel cried unto the LORD, the LORD raised up a deliverer to the children of Israel, who delivered them, [even] Othniel the son of Kenaz, Caleb's younger brother.
When the children of Israel cried to Yahweh, Yahweh raised up a savior to the children of Israel, who saved them, even Othniel the son of Kenaz, Caleb's younger brother.
and the sons of Israel cry unto Jehovah, and Jehovah raiseth a saviour to the sons of Israel, and he saveth them -- Othniel son of Kenaz, Caleb's younger brother;
And when the children of Israel cried unto Jehovah, Jehovah raised up a saviour to the children of Israel, who saved them, even Othniel the son of Kenaz, Caleb's younger brother.
And when the children of Israel cried unto Jehovah, Jehovah raised up a saviour to the children of Israel, who saved them, even Othniel the son of Kenaz, Caleb's younger brother.
And when the children of Israel made prayer to the Lord, he gave them a saviour, Othniel, the son of Kenaz, Caleb's younger brother.
When the children of Israel cried to Yahweh, Yahweh raised up a savior to the children of Israel, who saved them, even Othniel the son of Kenaz, Caleb's younger brother.
When the Israelites cried out for help to the LORD, he raised up a deliverer for the Israelites who rescued them. His name was Othniel son of Kenaz, Caleb’s younger brother.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Herrens ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel. Han dro ut i krig, og Herren overga Kusjan-Risjatáim, kongen av Mesopotamia, i hans hender, og hans hånd fikk overtaket over Kusjan-Risjatáim.
11Landet hadde ro i førti år. Så døde Otniel, sønn av Kenas.
15Men da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren en frelser opp for dem, Ehud, sønn av Gera fra Benjamins stamme, en mann som var venstrehendt. Israels barn sendte en gave ved ham til Eglon, kongen av Moab.
13Og Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, inntok byen, og Kaleb ga ham Aksa, sin datter, til kone.
17Og Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs bror, tok byen; og han ga ham sin datter Aksa til kone.
6Og Israel ble svært fattige på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
7Og det skjedde, da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
8at Herren sendte en profet til Israels barn som sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og brakte dere ut av slavehuset;
8Da ble Herren brennende vred på Israel, og han overga dem til Kusjan-Risjatáim, kongen av Mesopotamia, og Israels barn tjente Kusjan-Risjatáim i åtte år.
13Og sønnene til Kenaz: Otniel og Seraja; og sønnene til Otniel: Hatat.
11Herren svarte Israelittene: Har jeg ikke befridd dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?
12Også Sidonierne, Amalekittene og Maonittene undertrykte dere, og dere ropte til meg, og jeg reddet dere ut av deres hånd.
16Likevel oppreiste Herren dommere, som frelste dem fra hånden til dem som plyndret dem.
6Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
3Da ropte israelittene til Herren, for Sisera hadde ni hundre jernvogner og han undertrykte dem med stor makt i tjue år.
27Derfor overgav du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store miskunn ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
18Og når Herren oppreiste dem dommere, var Herren med dommeren, og frelste dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager: for Herren angret seg på grunn av deres sukk på grunn av dem som undertrykte dem og plaget dem.
8Da Jakob kom til Egypt, ropte deres fedre til Herren. Herren sendte Moses og Aaron, som førte deres fedre ut av Egypten, og lot dem bo i dette landet.
9Men da de glemte Herren sin Gud, solgte han dem i hendene på Sisera, hærføreren i Hasor, og i hendene på filisterne, og i kongen av Moabs hender, som kjempet mot dem.
10Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Baalim og Astarte. Nå, befri oss fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.
11Og Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel og frelste dere fra fiender på alle kanter, og dere bodde trygt.
20Hebron ble gitt til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev ut de tre sønnene av Anak derfra.
8Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.
5Herren ga Israel en frelser, slik at de kom ut fra syrernes hånd, og Israels barn bodde i sine hjem, som før.
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og han skal få det landet som han har trådt på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren.
6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
1Etter Josvas død skjedde det at Israels barn spurte Herren: «Hvem skal gå opp først for oss mot kanaaneerne for å kjempe mot dem?»
2Og Herren sa: «Juda skal gå opp; se, jeg har gitt landet i hans hånd.»
6Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.
13Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
12Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, for de fulgte Herren fullt ut.
17For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra midjanittenes hånd;
9Se nå, ropet fra Israels barn har nådd meg, og jeg har også sett undertrykkelsen egypterne påfører dem.
14Hans medsoldat svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt i hans hånd Midian og hele hæren.
22Mennene i Israel sa til Gideon: Hersk over oss, du og din sønn og din sønnesønn, for du har fridd oss fra Midianittenes hånd.
10Og han reddet dem fra hånden til den som hatet dem, og befridde dem fra fiendens makt.
14Og Kaleb drev bort derfra Anakims tre sønner, Sesjai, Ahiman og Talmai, Anakims barn.
3Når Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folket fra øst opp mot dem.
14Og Herren så på ham og sa: Gå i denne din styrke, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
15Da sa han til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Se, min familie er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
2Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt hadde en stor strid med ammonittene, og når jeg kalte på dere, hjalp dere meg ikke ut av deres hender.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
34Israels barn husket ikke Herren sin Gud, som hadde utfriet dem fra alle fiendene på alle kanter.
2Og Herren sa til Gideon: Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi midianittene i deres hender, ellers vil Israel skryte mot meg og si: Min egen hånd har reddet meg.
31Etter ham kom Samgar, sønn av Anat, som slo seks hundre filistere med en oksedriverstav, og han frelste også Israel.