Klagesangene 1:3
Juda er gått i fangenskap på grunn av nød og stor trelldom: hun bor blant hedningene, finner ingen hvile: alle hennes forfølgere har innhentet henne midt i trengslene.
Juda er gått i fangenskap på grunn av nød og stor trelldom: hun bor blant hedningene, finner ingen hvile: alle hennes forfølgere har innhentet henne midt i trengslene.
Juda er gått i fangenskap under nød og hard trelldom; hun bor blant hedningene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen i trange pass.
Juda er gått i eksil for nød og stor trelldom; hun bor blant folkene, hun finner ikke ro. Alle som forfulgte henne, innhentet henne i trengslens trange pass.
Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt slavearbeid. Hun bor blant folkene, men finner ikke ro. Alle som forfølger henne, har innhentet henne i trange pass.
Juda har gått i eksil etter å ha lidd; hun bor blant folkene, men finner ingen hvile for sine plager.
Juda har gått i fangenskap på grunn av lidelse og stor trelldom. Hun bor blant folkeslagene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere fant henne i de trange passasjene.
Juda er blitt ført i fangenskap på grunn av stor nød og slaveri; hun bor blant hedningene og finner ingen hvile.
Juda er bortført på grunn av elendighet og tung trelldom. Hun bor blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen på trange steder.
Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt arbeid. Hun bor blant folkene, finner ingen hvile. Forfølgerne har innhentet henne i trengslens tid.
Juda er gått i fangenskap på grunn av undertrykkelse og stor trelldom; hun bor blant hedningene, finner ingen hvile; alle hennes forfølgere har nådd henne mellom trengslene.
Juda har gått i fangenskap på grunn av nød og stor trelldom; hun bor nå blant hedninger og finner ingen hvile, for alle hennes forfølgere har omringet henne fra alle kanter.
Juda er gått i fangenskap på grunn av undertrykkelse og stor trelldom; hun bor blant hedningene, finner ingen hvile; alle hennes forfølgere har nådd henne mellom trengslene.
Juda er gått i fangenskap på grunn av trelldom og stor elendighet. Hun sitter blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselens time.
Judah has gone into exile, suffering and hard service. She lives among the nations but finds no rest. All her pursuers have overtaken her in narrow places.
Juda har gått i eksil på grunn av trengsel og tung trelldom. Hun bor blant nasjonene, men finner ikke hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne, midt i hennes nød.
Juda er bortført for Elendighed og for megen (Trældoms) Tjeneste, hun boer iblandt Hedningerne, hun finder ikke Ro; alle hendes Forfølgere grebe hende imellem trange (Stæder).
Judah has gone into captivity because of affliction and great servitude: she dwells among the heathen, she finds no rest: all her persecutors have overtaken her between the straits.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude: she dwelleth among the heathen, she findeth no rest: all her persecutors overtook her between the straits.
Juda har blitt ført i fangenskap på grunn av nød og hard trelldom; Hun bor blant nasjonene, finner ingen hvile: Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselen.
Juda har blitt forvist på grunn av lidelse og det tunge arbeidet. Hun har levd blant nasjonene uten å finne hvile, alle forfølgerne har innhentet henne midt i trengselen.
Juda er gått i fangenskap på grunn av lidelse og stor tjeneste; Hun bor blant nasjonene, men finner ingen hvile: Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselens tid.
Juda er tatt som fange på grunn av plage og hardt arbeid; hennes bosted er blant nasjonene, hun finner ingen hvile: alle hennes forfølgere har innhentet henne på trange steder.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude; She dwelleth among the nations, she findeth no rest: All her persecutors overtook her within the straits.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude: she dwelleth among the heathen, she findeth no rest: all her persecutors overtook her between the straits.
Iuda is taken presoner, because she was defyled: & for seruynge so many straunge goddes, she dwelleth now amonge the Heithen. She fyndeth no rest, all they that persecuted her, toke her, and so she dwelleth amonge hir enemies.
Iudah is caried away captiue because of affliction, and because of great seruitude: shee dwelleth among the heathen, and findeth no rest: all her persecuters tooke her in the straites.
Iuda went away by reason of the affliction and great bondage: she dwelleth among the heathen, she findeth no rest, all they that persecuted her, toke her in strayte places where she coulde not escape.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude: she dwelleth among the heathen, she findeth no rest: all her persecutors overtook her between the straits.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude; She dwells among the nations, she finds no rest: All her persecutors overtook her within the straits.
Removed hath Judah because of affliction, And because of the abundance of her service; She hath dwelt among nations, She hath not found rest, All her pursuers have overtaken her between the straits.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude; She dwelleth among the nations, she findeth no rest: All her persecutors overtook her within the straits.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude; She dwelleth among the nations, she findeth no rest: All her persecutors overtook her within the straits.
Judah has been taken away as a prisoner because of trouble and hard work; her living-place is among the nations, there is no rest for her: all her attackers have overtaken her in a narrow place.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude; she dwells among the nations, she finds no rest: all her persecutors overtook her within the straits.
ג(Gimel) Judah has departed into exile under affliction and harsh oppression. She lives among the nations; she has found no resting place. All who pursued her overtook her in narrow straits.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hvordan sitter byen nå ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, en fyrstinne blant provinsene; hvordan har hun blitt skattlagt!
2Hun gråter sårt om natten, og hennes tårer er på kinnene: blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne: alle hennes venner har forrådt henne, de har blitt hennes fiender.
4Veiene til Sion sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene: alle hennes porter er øde: hennes prester sukker, hennes jomfruer er bedrøvet, og hun er i bitterhet.
5Hennes motstandere har overtatt, hennes fiender har fremgang; for Herren har latt henne lide for hennes mange overtredelser: hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
6Fra datteren av Sion har all hennes skjønnhet gått bort: hennes fyrster har blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har gått uten styrke foran forfølgeren.
7Jerusalem mintes i sine elendighetsdager alle de gode tingene hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne: motstanderne så henne og spottet hennes sabbater.
8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun foraktet: alle som hedret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes nakenhet: ja, hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun tenker ikke på sitt endelikt; derfor er hun falt underlig: hun har ingen som trøster henne. Å Herre, se min nød: for fienden har opphøyd seg.
10Motstanderen har rakt ut hånden etter alle hennes gode ting: for hun har sett at hedningene kom inn i hennes helligdom, dem du forbød at skulle komme inn i din menighet.
11Alle hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine kostbare ting for mat for å gjenopprette sjelen: se, Herre, og betrakt; for jeg er blitt foraktelig.
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og se om det finnes noen sorg som min sorg, som har rammet meg, der Herren har latt meg lide i hans brennende vrede.
15Herren har trampet under fot alle mine sterke menn i meg: han har kalt en samling mot meg for å knuse mine unge menn: Herren har trådt jomfruen, Juda datter, som i en vinpresse.
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi den som skulle trøste meg og gjenopplive sjelen, er langt borte fra meg: mine barn er forlatt, fordi fienden har seiret.
17Sion strekker ut sine hender, og det er ingen som trøster henne: Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham: Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
18Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befalinger: hør, jeg ber dere, alt folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
2Juda sørger, og portene der hviler; de er mørke mot jorden; og Jerusalems rop har steget opp.
10Men også hun ble ført bort i fangenskap; hennes små barn ble knust i stykker på alle gatehjørner; og de kastet lodd om hennes ærefulle menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
9For hennes sår er uhelbredelige; det har nådd til Juda; det har kommet til mitt folks port, helt til Jerusalem.
26Hennes porter skal sørge og klage; hun skal sitte forlatt på bakken.
18Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal ha medlidenhet med deg? Ødeleggelse og ruin, og hungersnød, og sverd: hvem skal trøste deg?
9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker. Hennes konge og fyrster er blant de fremmede; loven finnes ikke mer, og hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
10De eldste på Sions datter sitter på bakken, stille; de har kastet støv på hodene sine og kledd seg med sekkestrie. Jerusalems jomfruer henger hodene ned til bakken.
33Så sier Herren for hærskarer; Israels barn og Judas barn har blitt undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, har holdt fast på dem og nektet å la dem gå.
19Byene i sør skal stenges, og ingen skal åpne dem: Juda skal føres bort i fangenskap, hele den skal bli helt bortført.
19Har du helt avvist Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke fins noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det kommer ikke noe godt, og for helbredende tid, men se, det er nød!
31For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødsel, og smerten som av en som føder sitt første barn, stemmen til Sions datter, som klager over seg selv, som utbrer hendene sine, og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett på grunn av mordere.
9Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge, eller har din rådgiver forsvunnet, siden smertene har grepet deg som en fødende kvinne?
10Vær i smerte og fød, du Sions datter, som en kvinne i fødsel. For nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal komme til Babylon, der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
14Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke. For jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tuktemester, på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange.
15Hvorfor roper du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
19Se, ropet fra min folks datter på grunn av dem som bor i et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?
3Alle dine ledere har flyktet sammen, bundet av bueskyttere; alle som er funnet blant deg, er bundet sammen, de som har flyktet langt bort.
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert, slåss ikke for å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folk.
18La dem skynde seg og begynne en klage for oss, så våre øyne kan flomme over av tårer, og våre øyelokk renne av vann.
19For en klagestemme høres ut fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
2Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen. Hun er forlatt på sitt land, det er ingen som kan reise henne opp.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til trengsel, til forskrekkelse og til hån, som dere ser med deres egne øyne.
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, våre døtre og våre koner er i fangenskap på grunn av dette.
7Og jeg sa etter at hun hadde gjort alle disse tingene, Vend tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes troløse søster Juda så det.
12Og han sa: Du skal ikke mer fryde deg, du undertrykte jomfru, Sidons datter: stå opp, dra over til Kittim; også der skal du ikke finne hvile.
9Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne, som hun elsket.
23Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, de smertene som en kvinne i fødsel!
17Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust med et mektig slag, med en svært tung skade.
14Og en ild er gått ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stang til å være et septer for å herske. Dette er en klagesang, og den skal brukes til klagesang.
3På den dagen skal Herren gi deg hvile fra din sorg, fra din frykt og fra det harde slaveriet som du ble tvunget til å tjene under.
9Hun som fødte sju, visner bort; hun har gitt opp ånden; hennes sol er gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skamfull og forvirret. Og resten av dem vil jeg overgi til sverdet for deres fiender, sier Herren.
15Og Jehosadak ble ført i fangenskap da Herren bortførte Juda og Jerusalem ved Nebukadnesar.
19Se, på den tiden vil jeg ødelegge alle som plager deg: og jeg vil frelse henne som halter, og samle henne som ble drevet bort; og jeg vil gi dem ros og berømmelse i hvert land hvor de har blitt gjort til skamme.
2Herren har slukt alle Jakobs boliger og ikke vist barmhjertighet; han har i sin vrede ødelagt Judas datters festninger og har ført dem ned til jorden. Han har vanhelliget kongeriket og lederne i det.