Klagesangene 3:21

KJV 1769 norsk

Dette bringer jeg til minnet, derfor har jeg håp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 130:7 : 7 La Israel håpe på Herren, for hos Herren er det miskunn, og hos ham er full forløsning.
  • Klag 3:24-29 : 24 Herren er min del, sier min sjel; derfor vil jeg håpe på ham. 25 Herren er god mot dem som venter på ham, til den sjel som søker ham. 26 Det er godt at en mann både håper og stille venter på Herrens frelse. 27 Det er godt for en mann at han bærer åket i sin ungdom. 28 Han sitter alene og er stille, fordi han har båret det over seg. 29 Han legger sin munn i støvet; kanskje det kan være håp.
  • Hab 2:3 : 3 For synet gjelder en bestemt tid, men ved slutten skal det tale og ikke lyve: selv om det drøyer, vent på det; for det skal visselig komme, det vil ikke bli forsinket.
  • Sal 77:7-9 : 7 Vil Herren forkaste for alltid? Vil han aldri mer være nådig? 8 Er hans nåde forsvunnet for alltid? Svikter hans løfte for evig? 9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i sin vrede lukket sine milde barmhjertigheter? Pause. 10 Og jeg sa, Dette er min svakhet: men jeg vil huske årene da Den Høyestes høyre hånd virket. 11 Jeg vil huske Herrens gjerninger: sikkert vil jeg huske dine undere fra fortiden.
  • Sal 119:81 : 81 CAPH. Min sjel blør etter din frelse: men jeg håper på ditt ord.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    17Du har ført min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt hva godt var.

    18Og jeg sa, Min styrke og mitt håp er gått tapt fra Herren.

    19Når jeg husker min lidelse og min elendighet, malurt og bitterhet.

    20Min sjel holder fortsatt dem i minne og er ydmyket i meg.

  • 77%

    22Det er ved Herrens nåde at vi ikke er utslettet, for hans medfølelser svikter ikke.

    23De er nye hver morgen: stor er din trofasthet.

    24Herren er min del, sier min sjel; derfor vil jeg håpe på ham.

  • 75%

    49ZAIN. Husk ditt ord til din tjener, på hvilket du har gitt meg håp.

    50Dette er min trøst i min nød: for ditt ord har levendegjort meg.

  • 7Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.

  • 5Jeg venter på Herren, min sjel venter, og i hans ord håper jeg.

  • 73%

    9Har Gud glemt å være nådig? Har han i sin vrede lukket sine milde barmhjertigheter? Pause.

    10Og jeg sa, Dette er min svakhet: men jeg vil huske årene da Den Høyestes høyre hånd virket.

    11Jeg vil huske Herrens gjerninger: sikkert vil jeg huske dine undere fra fortiden.

  • 7Da min sjel vansmektet i meg, husket jeg Herren; og min bønn nådde deg, til ditt hellige tempel.

  • 52Jeg har husket dine gamle dommer, Herre; og har trøstet meg.

  • 72%

    21For våre hjerter skal glede seg i ham, fordi vi har satt vår lit til hans hellige navn.

    22La din nåde, Herre, være over oss, slik som vi håper på deg.

  • 15Og hvor er nå mitt håp? Når det gjelder mitt håp, hvem kan se det?

  • 7Jeg vil være glad og juble i din miskunn: for du har sett min nød; du har kjent min sjel i trengsel.

  • 14Men jeg vil alltid håpe, og enda mer vil jeg lovprise deg.

  • 72%

    4Når jeg husker dette, utøser jeg min sjel i meg: For jeg pleide å gå med folkemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, med en folkemengde som feiret høytid.

    5Hvorfor er du nedslått, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud; for jeg skal igjen prise ham for hans frelse.

  • 3La Israel stole på HERREN fra nå av og for alltid.

  • 72%

    6Husk, Herre, på din barmhjertighet og din kjærlighet; for de har vært fra evighet.

    7Minnes ikke min ungdoms synder og mine overtredelser: Husk på meg i din nåde for din godhets skyld, Herre.

  • 15For til deg, Herre, setter jeg mitt håp; du vil høre meg, Herre min Gud.

  • 81CAPH. Min sjel blør etter din frelse: men jeg håper på ditt ord.

  • 26Det er godt at en mann både håper og stille venter på Herrens frelse.

  • 5Jeg minnes gamle dager; jeg grunner på alle dine gjerninger; jeg tenker på dine henders verk.

  • 26Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet; ja, også mitt legeme skal hvile i håp.

  • 23Han som husket oss i vår lave stilling; for hans miskunn varer evig.

  • 3Jeg tenkte på Gud og ble urolig: jeg klaget, og min ånd var overveldet. Pause.

  • 6Jeg husker min sang om natten: jeg samtalte med mitt eget hjerte: og min ånd søkte flittig.

  • 41La oss løfte våre hjerter med våre hender til Gud i himmelen.

  • 21Slik min sjel ble krenket, og jeg ble stukket i mitt hjerte.

  • 7Slik at de kunne sette sitt håp til Gud, og ikke glemme Guds verk, men holde Hans bud.

  • 7La Israel håpe på Herren, for hos Herren er det miskunn, og hos ham er full forløsning.

  • 27Hvis jeg sier: Jeg vil glemme min klage, jeg vil legge bort min sorg og trøste meg selv,

  • 24Vær sterke, og han skal styrke deres hjerter, alle dere som håper på Herren.

  • 5Men jeg har satt min lit til din nåde; mitt hjerte skal fryde seg i din frelse.

  • 17Og det er håp for din fremtid, sier Herren, at dine barn skal vende tilbake til sitt eget land.

  • 18Når jeg vil trøste meg over sorg, er hjertet tungt i meg.

  • 11Hvorfor er du nedslått, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud; for jeg skal igjen prise ham, han som er min frelse, og min Gud.

  • 9Derfor gleder mitt hjerte seg, og min ære fryder seg; også mitt legeme skal hvile i håp.

  • 166Herre, jeg har håpet på din frelse, og gjort dine bud.

  • 21For jeg har holdt Herrens veier og har ikke handlet ondt mot min Gud.

  • 6Er ikke dette din frykt, din tillit, ditt håp, og rettskaffenheten i dine veier?

  • 5For du er mitt håp, Herre GUD; fra min ungdom har jeg satt min lit til deg.

  • 56Dette hadde jeg, fordi jeg har holdt dine forskrifter.