Jobs bok 9:27

KJV 1769 norsk

Hvis jeg sier: Jeg vil glemme min klage, jeg vil legge bort min sorg og trøste meg selv,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 7:13 : 13 Når jeg sier: Min seng skal trøste meg, min divan skal lette min klage;
  • Sal 77:2-3 : 2 På dagen for min nød søkte jeg Herren: min støtte var der om natten og hvilte ikke: min sjel nektet å bli trøstet. 3 Jeg tenkte på Gud og ble urolig: jeg klaget, og min ånd var overveldet. Pause.
  • Jer 8:18 : 18 Når jeg vil trøste meg over sorg, er hjertet tungt i meg.
  • Job 7:11 : 11 Derfor vil jeg ikke holde munn; jeg vil tale ut i min ånds engstelse; jeg vil klage i min sjels bitterhet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 20Er ikke mine dager få? Slutt da, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,

  • 77%

    28Er jeg redd for alle mine lidelser, jeg vet at du ikke vil holde meg uskyldig.

    29Hvis jeg er ond, hvorfor da strever jeg forgjeves?

  • 77%

    1Min sjel er trett av livet; jeg vil klage for meg selv; jeg vil tale i min sjels bitterhet.

    2Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke; vis meg hvorfor du strider mot meg.

  • 77%

    9At Gud ville være meg nådig og ødelegge meg; at han ville gi slipp på sin hånd og kutte meg av!

    10Da ville jeg fortsatt ha trøst; ja, midt i min sorg ville jeg stå fast: la ham ikke spare meg; for jeg har ikke skjult Den Hellige ens ord.

    11Hva er min styrke som gir meg håp? Og hva er min fremtid at jeg skulle forlenge mitt liv?

  • 18Når jeg vil trøste meg over sorg, er hjertet tungt i meg.

  • 19Hvem vil føre sak mot meg? For nå, hvis jeg tier, vil jeg gi opp ånden.

  • 76%

    5Men jeg ville styrke dere med munnen min, og mine leppers bevegelser skulle lindre deres sorg.

    6Selv om jeg snakker, blir ikke min smerte mindre: og selv om jeg tier, gir det meg ingen lettelse.

  • 75%

    11Derfor vil jeg ikke holde munn; jeg vil tale ut i min ånds engstelse; jeg vil klage i min sjels bitterhet.

    12Er jeg et hav, eller et stort sjømonster, at du setter vakter over meg?

    13Når jeg sier: Min seng skal trøste meg, min divan skal lette min klage;

  • 17Du har ført min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt hva godt var.

  • 4Hva meg angår, er min klage rettet mot mennesker? Og om det var slik, hvorfor skulle ikke min ånd bli urolig?

  • 73%

    14Hvis jeg synder, markerer du meg, og du vil ikke frikjenne meg for min skyld.

    15Hvis jeg er ond, ve meg; og hvis jeg er rettferdig, tør jeg ikke løfte hodet. Jeg er full av forvirring; derfor, se på min lidelse.

  • 15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå stille gjennom alle mine år i min sjels bitterhet.

  • 9Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?

  • 72%

    17Jeg er nær ved å falle, og min sorg er alltid foran meg.

    18Jeg vil bekjenne min synd, jeg er urolig for min synd.

  • 16For du skal glemme din elendighet, og huske det som vann som renner bort:

  • 13Vær stille, la meg være i fred, så jeg kan tale, og la det som skjer med meg komme.

  • 15Selv om han skulle ta livet av meg, vil jeg fortsatt stole på ham; likevel vil jeg forsvare mine veier for ham.

  • 72%

    18Han lar meg ikke få puste, men fyller meg med bitterhet.

    19Hvis jeg snakker om styrke, se, han er sterk; og om dom, hvem vil sette en tid for å føre saken?

  • 2Jeg var stum av stillhet, jeg holdt min fred, selv fra det gode; og min sorg ble vekket.

  • 72%

    20Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre overfor deg, du menneskenes beskytter? Hvorfor har du satt meg som et mål mot deg, så jeg blir til en byrde for meg selv?

    21Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og tar bort min synd? For nå skal jeg ligge i støvet, og du skal søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være til.

  • 13Å, at du ville skjule meg i graven, at du ville holde meg skjult til din vrede har passert, at du ville sette en bestemt tid for meg og huske meg!

  • 3Jeg tenkte på Gud og ble urolig: jeg klaget, og min ånd var overveldet. Pause.

  • 24Om jeg lo til dem, trodde de det ikke; og lyset av mitt åsyn kastet de ikke ned.

  • 2Selv i dag er min klage bitter, mitt sår er tyngre enn min sukk.

  • 35Da ville jeg snakke og ikke frykte ham; men slik er det ikke med meg.

  • 10Og jeg sa, Dette er min svakhet: men jeg vil huske årene da Den Høyestes høyre hånd virket.

  • 21De har hørt at jeg sukker: det finnes ingen som trøster meg: alle mine fiender har hørt om min nød; de er glade for at du har gjort det: du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.

  • 11Hvis jeg sier: Sannelig, mørket skal dekke meg, blir natten lys omkring meg.

  • 4For at ikke min fiende skal si: 'Jeg har fått makt over ham,' og mine motstandere gleder seg når jeg vakler.

  • 15Hvis jeg hadde sagt: Jeg vil tale slik, se, da hadde jeg sveket dine barns generasjon.

  • 19I mangfoldet av mine tanker innenfor meg, gleder dine trøstere min sjel.

  • 5Hvis dere virkelig vil opphøye dere mot meg og anklage meg for min vanære,

  • 32Lær meg hva jeg ikke ser: hvis jeg har gjort urett, vil jeg ikke gjøre det igjen.

  • 21Dette bringer jeg til minnet, derfor har jeg håp.

  • 6Og jeg sa, Å, hadde jeg vinger som en due! Da ville jeg fly bort og finne hvile.

  • 7Jeg vil være glad og juble i din miskunn: for du har sett min nød; du har kjent min sjel i trengsel.

  • 8Jeg ville søke Gud, og til Gud ville jeg overgi min sak:

  • 33Om jeg dekket mine overtredelser som Adam, ved å skjule min urett i mitt bryst;

  • 7Der kan de rettferdige disputere med ham, og jeg skulle bli fri for alltid fra min dommer.