Lukas 14:17
Da måltidet skulle begynne, sendte han sin tjener ut for å si til dem som var invitert: Kom, for nå er alt ferdig.
Da måltidet skulle begynne, sendte han sin tjener ut for å si til dem som var invitert: Kom, for nå er alt ferdig.
Ved tid for måltidet sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for alt er nå ferdig.
«Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: ‘Kom, for alt er nå klart.’»
Da tiden for måltidet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudne: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
Og han sendte sin tjener til middagstid for å si til dem som var bedt: Kom, for alt er nå klart.
Og han sendte sin tjener ut for å si til de inviterte: 'Kom, alt er nå klart.'
Og sendte sin tjener ved middagstid for å si til dem som var innbudt: Kom; for alt er nå klart.
Da tiden for måltidet var kommet, sendte han tjeneren sin for å si til de inviterte, ‘Kom, for alt er nå klart.’
og han sendte sin tjener ved middagstid for å si til dem som var bjudne: Kom, for alt er nå ferdig.
Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han ut sin tjener for å si til de innbudne: Kom, for alt er nå ferdig.
Da måltidet var klart, sendte han sin tjener for å si til de innbudne: Kom, for alt er nå ferdig.
Han sendte sin tjener ved festtid for å si til de inviterte: 'Kom, for alt er klart.'
Og ved tidspunktet for gjestebudet sendte han tjeneren sin ut for å si til dem som var invitert: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
Og ved tidspunktet for gjestebudet sendte han tjeneren sin ut for å si til dem som var invitert: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
Da tiden for måltidet kom, sendte han sin tjener for å si til de inviterte: 'Kom, for alt er klart!'
At the time of the banquet, he sent his servant to tell those who had been invited, ‘Come, for everything is now ready.’
Og ved time for gjestebudet sendte han sin tjener for å si til de innbudte: 'Kom, for nå er alt ferdig.'
Og han udsendte sin Tjener paa Nadverens Time, at sige til de Budne: Kommer; thi nu ere alle Ting beredte.
And sent his servant at supper time to say to those who were invited, Come; for all things are now ready.
And sent his servant at supper time to say to them that were bidden, Come; for all things are now ready.
Han sendte ut sin tjener ved måltidets tid for å si til de inviterte, 'Kom, for alt er ferdig nå.'
Da tiden for måltidet var kommet, sendte han ut sin tjener for å si til de inviterte: Kom, for nå er alt klart.
Og han sendte ut sin tjener ved middagstid for å si til de inviterte: Kom, for alt er nå klart.
Og da tiden var inne, sendte han tjenerne sine for å si til dem: Kom, for alt er nå klart.
and sent his servaunt at supper tyme to saye to them that wer bidden come: for all thinges are now redy.
And in ye houre of the supper he sent his seruaute, to saye vnto the yt were bydde: Come, for now are all thinges ready.
And sent his seruant at supper time to say to them that were bidden, Come: for all things are nowe readie.
And sent his seruaunt at supper tyme, to say to them that were bydden, come, for all thynges are nowe redy.
‹And sent his servant at supper time to say to them that were bidden, Come; for all things are now ready.›
He sent out his servant at supper time to tell those who were invited, 'Come, for everything is ready now.'
and he sent his servant at the hour of the supper to say to those having been called, Be coming, because now are all things ready.
and he sent forth his servant at supper time to say to them that were bidden, Come; for `all' things are now ready.
and he sent forth his servant at supper time to say to them that were bidden, Come; for [all] things are now ready.
And when the time had come, he sent his servants to say to them, Come, for all things are now ready.
He sent out his servant at supper time to tell those who were invited, 'Come, for everything is ready now.'
At the time for the banquet he sent his slave to tell those who had been invited,‘Come, because everything is now ready.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får spise brød i Guds rike.
16Og Jesus sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og inviterte mange.
2«Himmelriket kan sammenlignes med en konge som gjorde i stand et bryllup for sin sønn.
3Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: 'Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt. Oksene og fedekalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.'
5Men de brydde seg ikke om det og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til forretningen sin.
18Men de begynte alle å unnskylde seg. Den første sa: Jeg har kjøpt en åker og må gå ut for å se på den. Jeg ber deg unnskylde meg.
19En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og er på vei for å prøve dem. Jeg ber deg unnskylde meg.
20En tredje sa: Jeg har giftet meg og kan derfor ikke komme.
21Da kom tjeneren tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: Gå straks ut i byens gater og torg og før de fattige, vanføre, blinde og lamme hit.
22Tjeneren sa: Herre, det er gjort som du har befalt, men det er fortsatt plass.
23Herren sa da til tjeneren: Gå ut på veiene og langs gjerdene og be dem komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
24For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var invitert, skal smake mitt måltid.
8Så sa han til tjenerne sine: Bryllupet er klart, men de som var innbudt, var ikke verdige.
9Gå derfor ut til veikryssene og innby så mange dere finner til bryllupet.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet sammen alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fylt med gjester.
11Da kongen kom inn for å se på gjestene, så han der en mann som ikke hadde på seg bryllupsklær.
7Så fortalte han en lignelse til dem som var invitert, da han merket hvordan de valgte seg de beste plassene og sa til dem:
8Når du er invitert til et bryllup, sett deg ikke på den fremste plassen, for kanskje er det en mer ærefull person enn deg som er invitert.
9Den som inviterte deg vil da si til deg: Gi denne mannen plassen din, og du må med skam ta den laveste plassen.
10Men når du er invitert, gå og sett deg på den laveste plassen. Da vil den som har invitert deg si: Venn, flytt deg høyere opp! Da vil du bli æret i de andres nærvær ved bordet.
7Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Gå straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke i stedet si til ham: Gjør istand kveldsmat for meg, spenn beltet fast om deg og tjen meg inntil jeg har spist og drukket, og deretter kan du spise og drikke?
36Og dere skal være som menn som venter på sin herre når han vender tilbake fra bryllup, for at de med en gang kan åpne for ham når han kommer og banker.
37Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp sitt belte, få dem til å sitte til bords og selv komme og tjene dem.
10Mens de gikk for å kjøpe olje, kom brudgommen. De som var klare, gikk inn med ham til bryllupsfesten, og døren ble lukket.
14Og uansett hvor han går inn, si til husets eier: Mesteren sier, Hvor er rommet hvor jeg kan spise påskelammet med disiplene mine?
15Han vil vise dere en stor sal ovenpå, ferdig og tilrettelagt. Der skal dere gjøre alt klart for oss.
16Disiplene gikk ut, kom inn i byen og fant det slik han hadde sagt til dem, og de gjorde alt klart til påske.
17Da det ble kveld, kom han dit med de tolv.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
12Han sa også til mannen som hadde invitert ham: Når du holder middag eller kveldsmåltid, ikke inviter vennene dine, brødrene dine, slektningene dine eller rike naboer, for de kan invitere deg tilbake, og du får gjengjeld.
13Men når du holder en fest, inviter de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
8Da sendte han Peter og Johannes og sa: Gå og forbered påskemåltidet for oss, så vi kan spise det.
9De spurte ham, Hvor vil du vi skal forberede dette?
14For mange er kalt, men få er utvalgt.»
11Si til husets herre: Mesteren sier til deg: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?
12Og han skal vise dere et stort, møblert rom oppe; der skal dere gjøre i stand.
13De gikk av sted og fant alt slik han hadde sagt til dem, og de forberedte påskemåltidet.
14Da tiden kom, satte han seg til bords, og de tolv apostlene sammen med ham.
34Da høsttid nærmet seg, sendte han sine tjenere til vingårdsarbeiderne for å hente sin del av frukten.
40Vær derfor også klare, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det.
5Så kalte han til seg alle som skyldte herren hans noe, og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
22Men faren sa til tjenerne sine: Ta frem den beste kappen og ta den på ham, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
2Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å motta av deres del av vingårdens frukt.
18Han sa: Gå inn i byen til en bestemt mann og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær, jeg vil holde påskehøytid med disiplene mine i ditt hus.
6Men ved midnatt hørtes et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ut for å møte ham.
44Derfor skal også dere være beredt, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter.
45Men om den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og begynner å slå både tjenesteguttene og tjenestejentene, og spise, drikke og drikke seg full,
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville holde regnskap med sine tjenere.