Lukas 8:50
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke; bare tro, så skal hun bli reddet.
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke; bare tro, så skal hun bli reddet.
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa, Frykt ikke: tro bare, så skal hun bli helbredet.
Jesus hørte det og svarte ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa: Frykt ikke; tro bare, så skal hun bli helbredet.
Da Jesus hørte dette, sa han til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus fikk høre dette, svarte han: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.»
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte dette, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
But Jesus, hearing this, responded to him, "Do not be afraid. Just believe, and she will be saved."
Men Jesus hørte det og svarte: "Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frelst."
Men der Jesus det hørte, svarede han ham og sagde: Frygt ikke; tro ikkun, saa skal hun blive frelst.
But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.
But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.
Men når Jesus hørte dette, svarte han: "Vær ikke redd. Bare tro, så skal hun bli frelst."
Men da Jesus hørte det, svarte han, 'Vær ikke redd, bare tro, så skal hun bli frelst.'
Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst!
Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
When Iesus hearde that He answered the father sayinge: Feare not beleve only and she shalbe made whole.
Whan Iesus herde that, he answered him, and sayde: Feare not, beleue onely, and she shal be made whole.
When Iesus heard it, he answered him, saying, Feare not: beleeue onely, and she shall be saued.
But when Iesus hearde that worde, he aunswered him, saying: Feare not, beleue only, & she shalbe made whole.
But when Jesus heard [it], he answered him, saying, ‹Fear not: believe only, and she shall be made whole.›
But Jesus hearing it, answered him, "Don't be afraid. Only believe, and she will be healed."
and Jesus having heard, answered him, saying, `Be not afraid, only believe, and she shall be saved.'
But Jesus hearing it, answered him, Fear not: only believe, and she shall be made whole.
But Jesus hearing it, answered him, Fear not: only believe, and she shall be made whole.
But Jesus at these words said to him, Have no fear, only have faith, and she will be made well.
But Jesus hearing it, answered him, "Don't be afraid. Only believe, and she will be healed."
But when Jesus heard this, he told him,“Do not be afraid; just believe, and she will be healed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Da kom kvinnen, skjelvende og redd, fordi hun visste hva som hadde skjedd med henne, og falt ned for ham og sa ham hele sannheten.
34Og han sa til henne: Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og vær helbredet fra din plage.
35Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstandernes hus og sa: Din datter er død. Hvorfor besvære Mesteren lenger?
36Jesus hørte ordene som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram og kastet seg ned for ham, og hun fortalte for hele folket hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks ble helbredet.
48Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har frelst deg; gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; ikke bry mesteren mer.
21For hun sa til seg selv: Bare jeg rører ved kappen hans, skal jeg bli helbredet.
22Men Jesus snudde seg og så henne og sa: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg hel. Og kvinnen ble hel fra den stund.
18Mens han talte dette til dem, kom en viss leder og tilba ham, og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
51Og da han kom inn i huset, tillot han ingen å gå inn med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, men sover.
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han sendte dem alle ut, tok henne i hånden og ropte: Pike, stå opp!
55Hennes livsånde vendte tilbake, og hun reiste seg straks opp, og han befalte at de skulle gi henne noe å spise.
56Hennes foreldre ble forbløffet, men han befalte dem å ikke fortelle noen hva som hadde skjedd.
23Han bønnfalt ham innstendig og sa: Min lille datter ligger for døden. Kom og legg dine hender på henne, så hun kan bli frisk og leve.
24Jesus gikk med ham, og mye folk fulgte ham og trengte seg om ham.
41Og se, en mann ved navn Jairus, en synagogeforstander, kom og falt ned for Jesu føtter og ba ham om å komme hjem til ham,
42for han hadde en eneste datter, omtrent tolv år gammel, og hun lå for døden. Men da han gikk, trengte mengden seg på ham.
43Og en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, og hadde brukt opp alt hun eide på leger, uten å bli helbredet av noen,
28Da svarte Jesus og sa til henne: Å kvinne, stor er din tro! Det skal bli som du vil. Og fra den samme timen ble datteren helbredet.
38De kom til synagogeforstanderens hus, og der så han oppstyret og de som gråt og klaget høylytt.
39Da han hadde gått inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye ståk og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
40Men de lo ham ut. Når han hadde sendt dem alle ut, tok han barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Og han tok barnet ved hånden og sa til henne: Talitha cumi, som betyr: Pike, jeg sier deg, stå opp.
42Og straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble overveldet av stor forundring.
26som hadde lidd mye under mange leger, og brukte alt hun hadde uten å bli bedre – tvert imot var det blitt verre.
27Da hun hørte om Jesus, kom hun bakfra i folkemengden og rørte ved hans klær.
28For hun sa: Om jeg bare rører ved klærne hans, blir jeg frisk.
29Straks stanset hennes blødninger, og hun merket i sin kropp at hun var helbredet fra sin plage.
49Den kongelige embetsmannen sa til ham: Herre, kom ned før barnet mitt dør.
50Jesus sa til ham: Gå, din sønn lever. Mannen trodde det ordet Jesus hadde sagt til ham, og gikk.
24sa han til dem: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo ham ut.
25Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og jenta sto opp.
7Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og vær ikke redde.
13Og Jesus sa til offiseren: Gå, og slik du trodde, skal det bli for deg. Og hans tjener ble helbredet i samme stund.
15Han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne, og hun sto opp og tjente dem.
19Og han sa til ham: Stå opp, gå hjem; din tro har gjort deg frisk.
7Og Jesus sa til ham: Jeg skal komme og helbrede ham.
8Offiseren svarte og sa: Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak, men si bare et ord, så vil min tjener bli helbredet.
50Og han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg; gå i fred.
24Straks ropte barnets far med tårer: Herre, jeg tror! Hjelp min vantro.
13Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
25For en kvinne, hvis unge datter hadde en uren ånd, hadde hørt om ham og kom og falt ned for hans føtter.
40Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?
30Da hun kom hjem, fant hun datteren liggende på sengen og demonen var borte.
31Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp, og straks forlot feberen henne, og hun betjente dem.
20Men han sa til dem: «Det er meg, vær ikke redde.»
27Men straks sa Jesus til dem: Vær ved godt mot; det er meg; frykt ikke.