Matteus 9:24

KJV 1769 norsk

sa han til dem: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo ham ut.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 20:10 : 10 Paulus gikk ned, kastet seg over ham, og omfavnet ham, og sa: «Ikke vær urolige; for livet hans er i ham.»
  • Joh 11:4 : 4 Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds sønn skal bli æret ved den.
  • Joh 11:11-13 : 11 Dette sa han, og etter å ha sagt dette, sa han til dem: Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham opp fra søvnen. 12 Disiplene sa da til ham: Herre, hvis han sover, blir han bra. 13 Men Jesus hadde talt om hans død, mens de trodde at han snakket om vanlig søvn.
  • Apg 9:40 : 40 Peter sendte dem alle ut, knelte og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
  • 1 Kong 17:18-24 : 18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å drepe sønnen min? 19 Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra fanget hennes, bar ham opp til rommet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng. 20 Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken, hos hvem jeg bor, ved å ta livet av sønnen hennes? 21 Han strakte seg utover barnet tre ganger, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, ber jeg deg, la dette barnets sjel komme tilbake i ham! 22 Herren hørte Elias bønn, sjelen kom tilbake i barnet, og han livnet til. 23 Elia tok barnet, førte ham ned fra rommet og inn i huset, og ga ham til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever! 24 Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
  • Sal 22:6-7 : 6 Men jeg er en orm, og ikke et menneske; en spott blant folk, og foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, håner meg; de vrenger leppene, de rister på hodet og sier,
  • Jes 49:7 : 7 Så sier Herren, Israels forløser, hans Hellighet, til den som er foraktet av menneskene, han som nasjonen avskyr, til herskerens tjener: Konger skal se deg og reise seg, fyrster skal bøye seg i tilbedelse, på grunn av Herren som er trofast, den Hellige i Israel, som har utvalgt deg.
  • Jes 53:3 : 3 Han ble foraktet og avvist av mennesker; en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Vi skjulte våre ansikter for ham, han var foraktet, og vi regnet ham for ingenting.
  • Matt 27:39-43 : 39 De som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodet, 40 og sa: Du som bryter ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager, frels deg selv! Hvis du er Guds Sønn, kom ned fra korset! 41 Slik hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste. 42 Han frelste andre, men seg selv kan han ikke frelse. Hvis han er Israels konge, så la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham. 43 Han satte sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, hvis han har ham kjær, for han sa: Jeg er Guds Sønn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    49Mens han ennå talte, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; ikke bry mesteren mer.

    50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke; bare tro, så skal hun bli reddet.

    51Og da han kom inn i huset, tillot han ingen å gå inn med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.

    52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, men sover.

    53De lo av ham, for de visste at hun var død.

    54Men han sendte dem alle ut, tok henne i hånden og ropte: Pike, stå opp!

    55Hennes livsånde vendte tilbake, og hun reiste seg straks opp, og han befalte at de skulle gi henne noe å spise.

    56Hennes foreldre ble forbløffet, men han befalte dem å ikke fortelle noen hva som hadde skjedd.

  • 87%

    38De kom til synagogeforstanderens hus, og der så han oppstyret og de som gråt og klaget høylytt.

    39Da han hadde gått inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye ståk og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.

    40Men de lo ham ut. Når han hadde sendt dem alle ut, tok han barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.

    41Og han tok barnet ved hånden og sa til henne: Talitha cumi, som betyr: Pike, jeg sier deg, stå opp.

    42Og straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble overveldet av stor forundring.

  • 87%

    25Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og jenta sto opp.

    26Ryktene om dette spredte seg i hele det distriktet.

  • 78%

    18Mens han talte dette til dem, kom en viss leder og tilba ham, og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.

    19Jesus sto opp og fulgte ham, og også disiplene hans.

  • 76%

    13Og da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.

    14Og han gikk bort og rørte ved kisten, og de som bar den, stod stille. Og han sa: Unge mann, jeg sier deg, stå opp!

    15Og den døde satte seg opp og begynte å tale. Og han leverte ham til hans mor.

  • 75%

    22Men Jesus snudde seg og så henne og sa: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg hel. Og kvinnen ble hel fra den stund.

    23Da Jesus kom inn i lederens hus og så musikantene og folket som laget støy,

  • 73%

    26Ånden skrek og ristet ham voldsomt og dro ut av ham. Gutten lå som død, så mange sa: Han er død.

    27Men Jesus tok ham i hånden, løftet ham opp, og han reiste seg.

  • 73%

    35Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstandernes hus og sa: Din datter er død. Hvorfor besvære Mesteren lenger?

    36Jesus hørte ordene som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.

  • 71%

    11Dette sa han, og etter å ha sagt dette, sa han til dem: Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham opp fra søvnen.

    12Disiplene sa da til ham: Herre, hvis han sover, blir han bra.

    13Men Jesus hadde talt om hans død, mens de trodde at han snakket om vanlig søvn.

    14Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død.

  • 23Han bønnfalt ham innstendig og sa: Min lille datter ligger for døden. Kom og legg dine hender på henne, så hun kan bli frisk og leve.

  • 71%

    43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!

    44Da kom den døde ut, bundet på hender og føtter med linklær, og ansiktet var dekket med et tørkle. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.

  • 40Peter sendte dem alle ut, knelte og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

  • 42for han hadde en eneste datter, omtrent tolv år gammel, og hun lå for døden. Men da han gikk, trengte mengden seg på ham.

  • 34og han sa: Hvor har dere lagt ham? De svarte: Herre, kom og se.

  • 7Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og vær ikke redde.

  • 31Da jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg opp i all hast og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde hun skulle til graven for å gråte der.

  • 31Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp, og straks forlot feberen henne, og hun betjente dem.

  • 5De ble redde og bøyde ansiktene mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

  • 6Han sa til dem: Vær ikke redde! Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstanden; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.

  • 15Han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne, og hun sto opp og tjente dem.

  • 49Den kongelige embetsmannen sa til ham: Herre, kom ned før barnet mitt dør.

  • 37De ble skremte og redde, og trodde de så en ånd.

  • 24Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • 23Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.

  • 39Jesus sa: Ta bort stenen. Marta, den dødes søster, sa til ham: Herre, han lukter nå, for han har vært død i fire dager.

  • 10Hun gikk og fortalte det til de som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.

  • 10De holdt det for seg selv og diskuterte hva dette med å stå opp fra de døde kunne bety.

  • 13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.