Markus 5:9
Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte og sa: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte og sa: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Han spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Han spurte ham: «Hva heter du?» Han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte og sa: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Og han spurte ham: "Hva heter du?" Og han svarte: "Legion er navnet mitt, for vi er mange."
Og han spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion; for vi er mange.
Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Og han spurte ham: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Mitt navn er Legion, for vi er mange.'
Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» Han svarte: «Legion er mitt navn, for vi er mange.»
Han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Jesus spurte ham: «Hva heter du?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og han spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og han spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og Jesus spurte ham: 'Hva er ditt navn?' Han svarte og sa: 'Mitt navn er Legion, for vi er mange.'
Then Jesus asked him, 'What is your name?' He replied, 'My name is Legion, for we are many.'
Så spurte Jesus ham: «Hva er ditt navn?» Og han svarte, «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og han adspurgte ham: Hvad er dit Navn? og han svarede og sagde: Legion er mit Navn? thi vi ere mange.
And he asked him, What is your name? And he answered, saying, My name is Legion: for we are many.
And he asked him, What is thy name? And he answered, saying, My name is Legion: for we are many.
Så spurte Jesus ham: "Hva er navnet ditt?" Han svarte: "Mitt navn er Legion, for vi er mange."
Og han spurte ham: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Mitt navn er Legion, for vi er mange;'
Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Og Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte: Mittnavn er Legion, for vi er mange.
And he axed him: what is thy name? And he answered sayinge: my name is Legion for we are many.
And he axed him: What is thy name? And he answered and sayde: My name is Legion, for there be many of vs.
And he asked him, What is thy name? and hee answered, saying, My name is Legion: for we are many.
And he asked hym, what is thy name? And he aunswered and sayd vnto hym: my name is legion, for we are many.
And he asked him, ‹What› [is] ‹thy name?› And he answered, saying, My name [is] Legion: for we are many.
He asked him, "What is your name?" He said to him, "My name is Legion, for we are many."
and he was questioning him, `What `is' thy name?' and he answered, saying, `Legion `is' my name, because we are many;'
And he asked him, What is thy name? And he saith unto him, My name is Legion; for we are many.
And he asked him, What is thy name? And he saith unto him, My name is Legion; for we are many.
And Jesus said, What is your name? And he made answer, My name is Legion, because there are a great number of us.
He asked him, "What is your name?" He said to him, "My name is Legion, for we are many."
Jesus asked him,“What is your name?” And he said,“My name is Legion, for we are many.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Og de kom til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea.
27Og da han gikk i land, møtte han en mann fra byen som hadde vært besatt av onde ånder lenge, og han hadde ikke på seg klær, heller ikke bodde han i noe hus, men i gravene.
28Da han så Jesus, ropte han ut, falt ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke.
29(For Jesus hadde befalt den urene ånd å komme ut av mannen. For den hadde ofte grepet ham, og han ble holdt under tilsyn, bundet med lenker og i bur; men han brøt lenkene og ble drevet ut i ødemarken av demonen.)
30Og Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Legion, for mange djevler var kommet inn i ham.
31Og de ba ham om ikke å befale dem å dra ut i avgrunnen.
32Og der var en stor flokk svin på beitet på fjellet, og de ba ham om å la dem komme inn i dem. Og han tillot det.
33Så gikk demonene ut av mannen og inn i svinene, og flokken styrtet seg utfor det bratte skråningen til innsjøen og druknet.
10Og han bønnfalt ham sterkt om ikke å sende dem ut av landet.
11Og der på fjellsiden var det en stor flokk svin som beitet.
12Og alle de onde åndene bønnfalt ham, og sa: Send oss inn i svinene, så vi kan gå inn i dem.
13Og med en gang tillot Jesus dem å gjøre det. De urene åndene kom ut og gikk inn i svinene. Og flokken, som var omkring to tusen, styrtet seg utfor det bratte fjellet og druknet i sjøen.
14De som gjette svinene, flyktet og fortalte det i byen og på landsbygda. Da kom folk for å se hva som hadde skjedd.
15De kom til Jesus og så mannen som hadde vært besatt av en ond ånd, han som hadde legionen, sittende der, kledd og ved sans og samling, og de ble redde.
16Og de som hadde sett det, fortalte dem hvordan det hadde gått til med den besatte, og hva som hadde skjedd med svinene.
17Og de begynte å be ham om å dra bort fra deres område.
18Da han gikk ombord i båten, ba mannen som hadde vært besatt, om å få være med ham.
7ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds høyeste sønn? Jeg ber deg ved Gud, at du ikke plager meg.
8For han hadde sagt til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
23I deres synagoge var det en mann med en uren ånd, som ropte ut.
24Han sa: La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, Guds Hellige.
25Jesus refsede ham og sa: Ti stille og kom ut av ham!
26Den urene ånden rev i ham, skrek høyt og kom ut av ham.
1Og de kom over til den andre siden av sjøen, til landet Gadarenerne.
2Da han steg ut av båten, møtte han straks en mann med en uren ånd, som kom ut fra gravene.
3Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
4For han hadde ofte blitt bundet med fotlenker og lenker, men lenkene ble revet i stykker av ham, og fotlenkene ble brutt; ingen kunne tøyle ham.
5Alltid, dag og natt, var han i fjellene og i gravene, ropte og skar seg selv med steiner.
28Da han kom til den andre siden, til landet Gergesenes, møtte ham to besatte, som kom ut fra gravene og var så ville at ingen kunne gå den veien.
29Og de ropte og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn? Har du kommet hit for å pine oss før tiden?
30Et stykke fra dem gikk en stor svineflokk på beite.
31De onde åndene ba ham og sa: Hvis du driver oss ut, så send oss inn i svineflokken.
32Og han sa til dem: Dra av sted! Da de gikk ut, for de inn i svinene, og se, hele flokken stormet nedover den bratte skråningen ut i sjøen og druknet.
33I synagogen var det en mann som hadde en uren ånd, og han skrek ut med høy stemme,
34"La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – Guds Hellige."
35Jesus truet ham og sa: "Vær stille og kom ut av ham!" Da kastet den onde ånden ham ned midt iblant dem, kom ut av ham uten å skade ham.
36Alle ble forbløffet og sa til hverandre: "Hva er dette for ord! Med makt og autoritet befaler han de urene ånder, og de kommer ut."
37Og hele folkemengden i gerasener-landet ba ham om å dra bort fra dem, fordi de var grepet av stor frykt. Da gikk han om bord i båten og vendte tilbake.
38Og mannen som demonene var gått ut av, ba om å få bli med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
11Og når de urene åndene så ham, falt de ned foran ham og ropte: Du er Guds Sønn!
25Da Jesus så at folk samlet seg i stort antall, truet han den urene ånden og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, gå ut av ham og kom aldri mer inn i ham.
26Ånden skrek og ristet ham voldsomt og dro ut av ham. Gutten lå som død, så mange sa: Han er død.
39Og se, en ånd griper ham, og han roper plutselig; den river i ham, så han fråder, og skader ham, og den forlater ham knapt.
34Se, hele byen kom ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham om å dra bort fra deres område.
35Da gikk folket ut for å se hva som hadde skjedd, kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, påkledd og ved sine fulle fem; og de ble redde.
34Han helbredet mange som led av ulike sykdommer og drev ut mange onde ånder; han tillot ikke de onde åndene å snakke, for de visste hvem han var.
15Den onde ånden svarte dem og sa: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om, men hvem er dere?
17En i mengden svarte: Mester, jeg har brakt deg min sønn, som har en ånd som gjør ham stum.
41Også onde ånder forlot mange og ropte: "Du er Kristus, Guds Sønn." Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Kristus.
20Mange av dem sa: Han har en demon og er gal; hvorfor hører dere på ham?