Matteus 13:6

KJV 1769 norsk

Men da solen steg, ble de svidd, og fordi de ikke hadde rot, visnet de bort.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 13:21 : 21 men han har ingen rot i seg, og varer bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller han straks fra.
  • Jak 1:11-12 : 11 For solen står opp med sin brennende hete og tørker gresset, og blomsten faller av, og dens skjønnhet ødelegges. Slik skal også den rike svinne hen i sine veier. 12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han er prøvet, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
  • Åp 7:16 : 16 De skal ikke lenger sulte eller tørste, og solen skal ikke brenne dem, heller ikke noen varme.
  • Jes 49:10 : 10 De skal verken sulte eller tørste; verken hete eller sol skal ramme dem, for han som er barmhjertig vil lede dem, han vil føre dem til kildevann.
  • Matt 7:26-27 : 26 Men den som hører disse ordene mine og ikke gjør etter dem, han vil jeg ligne med en dåre som bygde huset sitt på sand. 27 Og regnet strømmet ned, flommene kom, og vindene blåste og slo mot det huset, og det falt, og fallet var stort.
  • Luk 8:13 : 13 De på steingrunn er de som når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men i prøvelsens tid faller de fra.
  • Ef 3:17 : 17 at Kristus må bo i deres hjerter ved tro; slik at dere, rotfestede og grunnfestede i kjærlighet,
  • Kol 1:23 : 23 dersom dere fortsetter i troen, grunnfestet og faste, og ikke viker bort fra håpet i evangeliet som dere har hørt, og som har blitt forkynt for hver skapning under himmelens hvelving; det evangelium som jeg Paulus er gjort til tjener for.
  • Kol 2:7 : 7 Vær rotfestet og bygd opp i ham, og grunnfestet i troen, slik dere er blitt opplært, rikelig i takksigelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 95%

    3Hør etter! Se, en såmann gikk ut for å så.

    4Og mens han sådde, falt noe ved veikanten, og fuglene kom og åt det opp.

    5Og noe falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det vokste straks opp fordi det ikke hadde dyp jord.

    6Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.

    7Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.

    8Og noe falt i god jord, og det bar frukt som vokste og økte; det gav tretti, seksti, og hundre ganger så mye.

  • 88%

    7Noen falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte dem.

    8Men noen falt i god jord og bar frukt, noen hundre ganger, noen seksti ganger, noen tretti ganger.

  • 87%

    3Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.

    4Og da han sådde, falt noen frø ved veien, og fuglene kom og spiste dem opp.

    5Noen falt på steingrunn, hvor det var lite jord, og de skjøt straks opp fordi jorden var grunn.

  • Luk 8:5-7
    3 vers
    85%

    5En såmann gikk ut for å så sitt såkorn, og mens han sådde, falt noe ved veikanten, og det ble tråkket ned, og himmelens fugler spiste det opp.

    6Og noe falt på steingrunn; og så snart det spiret opp, visnet det fordi det manglet fuktighet.

    7Og noe falt blant torner; og tornene vokste opp med det og kvalte det.

  • 83%

    14Såmannen sår ordet.

    15Men de ved veikanten der ordet er sådd, er de som hører det, men straks kommer Satan og tar bort ordet som var sådd i deres hjerter.

    16Og de på steingrunn er de som når de hører ordet, straks tar det imot med glede,

    17men de har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når det så kommer trengsler eller forfølgelse for ordets skyld, tar de straks anstøt.

    18Og de blant torner er de som hører ordet,

    19men verdens bekymringer, rikdommens bedrag, og lystene etter andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.

    20Og de på god jord er de som hører ordet, tar imot det, og bærer frukt, tretti, seksti, og hundre ganger så mye.

  • 80%

    11Nå er lignelsen dette: Såkornet er Guds ord.

    12De ved veikanten er de som hører; så kommer djevelen og tar bort ordet fra deres hjerter, for at de ikke skal tro og bli frelst.

    13De på steingrunn er de som når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men i prøvelsens tid faller de fra.

    14Og det som falt blant torner, er de som hører, men går ut og kveles av bekymringer, rikdom og livets gleder, og gir ingen moden frukt.

    15Men det på den gode jorden er de som i et ærlig og godt hjerte hører ordet, holder fast på det og bærer frukt med utholdenhet.

  • 80%

    18Hør derfor lignelsen om såmannen.

    19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, da kommer den onde og røver bort det som er sådd i hjertet. Dette er den som er sådd ved veien.

    20Den som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;

    21men han har ingen rot i seg, og varer bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller han straks fra.

    22Den som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men bekymringer for denne verden og rikdommens forførelse kveler ordet, og han blir uten frukt.

    23Men den som ble sådd i god jord, er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, noen hundre ganger, noen seksti, noen tretti.

    24En annen lignelse fortalte han dem, og sa: Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.

    25Men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten, og gikk sin vei.

    26Men da kornet var vokst opp og satte aks, da viste også ugresset seg.

    27Husbondens tjenere kom da til ham og sa: Herre, sådde du ikke godt korn i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?

  • 20Neste morgen, da de gikk forbi, så de at fikentreet hadde visnet fra roten.

  • 8Men den som bærer torner og tistler er forkastet og nær forbannelse; dens ende er å bli brent.

  • 11For solen står opp med sin brennende hete og tørker gresset, og blomsten faller av, og dens skjønnhet ødelegges. Slik skal også den rike svinne hen i sine veier.

  • 17Når de blir varme, forsvinner de: når det er varmt, forsvinner de fra sitt sted.

  • 13Men han svarte: Hver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal rykkes opp med roten.

  • 6Om morgenen blomstrer og vokser det opp; om kvelden blir det avskåret og visner.

  • 10Ja, se, når den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden berører den? Den skal visne i furen der den vokste.

  • 6Hvis en mann ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner. Mennesker samler dem og kaster dem på ilden, og de blir brent.

  • 32Men når det så er sådd, vokser det opp og blir større enn alle urter, og skyter store grener, slik at himmelens fugler kan finne ly under skyggen av det.

  • 6La dem bli som gresset på takene, som visner før det vokser opp:

  • 31En annen lignelse fortalte han dem, og sa: Himmelriket er som et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.

  • 13Derfor taler jeg til dem i lignelser: Fordi de ser, men likevel ikke ser, og hører, men likevel ikke hører, heller ikke forstår.

  • 38Åkeren er verden, det gode kornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.

  • 29Men han sa: Nei, for at dere ikke ved å luke opp ugresset også skal dra opp hveten med det.