Matteus 5:24
la din gave ligge foran alteret og gå først og bli forsonet med din bror, så kan du komme og bære frem din gave.
la din gave ligge foran alteret og gå først og bli forsonet med din bror, så kan du komme og bære frem din gave.
så la gaven din bli liggende foran alteret og gå; forlik deg først med broren din, og kom så og bær fram gaven din.
så la gaven din ligge der foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror; kom så og bær fram gaven din.
så la gaven din bli liggende der foran alteret, gå først og bli forlikt med din bror; kom så og bær fram gaven din.
la da ditt offer bli der foran alteret, og gå først og bli forsonet med din bror; og så kom og bring ditt offer.
så la ditt offer bli liggende der foran alteret og gå først og bli forsonet med din bror, og kom så og bær frem ditt offer.
La gaven din stå igjen foran alteret, og gå bort; først bli forsonet med din bror, og kom deretter tilbake og tilby gaven din.
la gaven ligge der foran alteret. Gå først og forsone deg med din bror, og kom så og bær fram gaven din.
la gaven bli liggende foran alteret, og gå først og forlik deg med din bror, og kom så og bær frem din gave.
så la din gave bli igjen foran alteret og gå først for å bli forlikt med din bror, og deretter kom og bær frem din gave.
så la offergaven ligge der foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror, og kom så og bær fram ditt offer.
la da gaven ligge der ved alteret, og gå av sted for å bli forsonet med din bror. Kom så tilbake og ofr gaven.
så la gaven din ligge der foran alteret og gå av sted. Bli først forsonet med din bror, og kom så og bær frem offergaven din.
så la gaven din ligge der foran alteret og gå av sted. Bli først forsonet med din bror, og kom så og bær frem offergaven din.
så la ditt offer bli liggende der foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror, og kom så og bær fram ditt offer.
leave your gift there in front of the altar. First go and be reconciled to your brother; then come and offer your gift.
så la din gave ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror, og kom så og bær fram din gave.
saa lad din Gave blive der for Alteret, og gak hen, forlig dig først med din Broder, og kom da og offre din Gave.
Leave your gift there before the altar, and go your way; first be reconciled to your brother, and then come and offer your gift.
Leave there thy gift before the altar, and go thy way; first be reconciled to thy brother, and then come and offer thy gift.
la gaven ligge der ved alteret, og gå først for å bli forent med din bror, og kom så og bær frem din gave.
så la gaven bli igjen foran alteret, gå først og bli forlikt med din bror, og kom så og bær frem gaven din.
så la din gave bli der foran alteret, og gå først bort og bli forlikt med din bror, og kom så og bær din gave.
så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først for å forsone deg med din bror. Kom så og bær frem ditt offer.
leue there thyne offrynge before the altre and go thy waye first and be reconcyled to thy brother and then come and offre thy gyfte.
leaue there thyne offrynge before the altare, and go thy waye first, and reconcyle thy selfe to thy brother, & then come and offre thy gyfte.
Leaue there thine offring before the altar, and goe thy way: first be reconciled to thy brother, and then come and offer thy gift.
Leaue there thy gyft, before the aulter, and go thy way, first and be reconciled to thy brother: and then, come and offer thy gyft.
‹Leave there thy gift before the altar, and go thy way; first be reconciled to thy brother, and then come and offer thy gift.›
leave your gift there before the altar, and go your way. First be reconciled to your brother, and then come and offer your gift.
leave there thy gift before the altar, and go -- first be reconciled to thy brother, and then having come bring thy gift.
leave there thy gift before the altar, and go thy way, first be reconciled to thy brother, and then come and offer thy gift.
leave there thy gift before the altar, and go thy way, first be reconciled to thy brother, and then come and offer thy gift.
While your offering is still before the altar, first go and make peace with your brother, then come and make your offering.
leave your gift there before the altar, and go your way. First be reconciled to your brother, and then come and offer your gift.
leave your gift there in front of the altar. First go and be reconciled to your brother and then come and present your gift.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Men jeg sier dere at den som blir sint på sin bror uten grunn, skal være skyldig for domstolen. De som sier til sin bror: 'Raca!', skal være skyldig for rådet, og de som sier: 'Ditt dumme hode!', skal være skyldig til helvetes ild.
23Derfor, hvis du bringer din gave til alteret og der husker at din bror har noe imot deg,
25Kom raskt til enighet med din motstander mens dere er på vei sammen, så motstanderen ikke overgir deg til dommeren, og dommeren gir deg til vakten, og du blir kastet i fengsel.
26Sannelig, jeg sier deg: Du skal ikke komme ut derfra før du har betalt den siste øre.
15Men hvis din bror synder mot deg, gå og vis ham hans skyld, mellom deg og ham alene. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.
3Se opp for dere selv: Hvis din bror synder mot deg, så irettesett ham; og hvis han angrer, tilgi ham.
4Og hvis han synder mot deg syv ganger på en dag, og syv ganger på dagen vender tilbake til deg og sier: Jeg angrer, så skal du tilgi ham.
25Når dere står og ber, så tilgi dersom dere har noe imot noen, for at deres Far i himmelen også må tilgi dere deres overtredelser.
26Men hvis dere ikke tilgir, vil heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres overtredelser.
34Og hans herre var vred og overga ham til bødlene inntil han hadde betalt alt det han skyldte.
35På samme måte vil min himmelske Far gjøre med hver av dere hvis dere ikke tilgir deres bror av hjertet.
58Når du går med din motstander til dommeren, bør du underveis jobbe for å bli kvitt ham, så han ikke drar deg til dommeren, og dommeren overlater deg til offiseren, og offiseren kaster deg i fengsel.
3Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men merker ikke bjelken i ditt eget øye?
4Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av ditt øye, når det er en bjelke i ditt eget øye?
5Du hykler, ta først bjelken ut av ditt eget øye, så vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.
38Dere har hørt det er sagt: 'Øye for øye, tann for tann.'
39Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på ditt høyre kinn, så vend det andre til også.
40Og om noen vil saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også.
41Og om noen tvinger deg til å gå én mil, så gå to med ham.
42Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
29Og til den som slår deg på det ene kinnet, vend også det andre til; og den som tar fra deg kappen, nekt ham ikke kjortelen også.
30Gi til alle som ber deg, og fra den som tar fra deg det som tilhører deg, krev det ikke tilbake.
1Vær forsiktig når du går til Guds hus, og vær mer rede til å lytte enn til å gi tåpelig offer; for de tenker ikke over at de gjør ondt.
14For dersom dere tilgir mennesker deres overtredelser, skal også deres himmelske Far tilgi dere.
15Men hvis dere ikke tilgir mennesker, skal heller ikke deres Far tilgi deres overtredelser.
9Klag ikke på hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står foran døren.
37Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
22Omvend deg derfor fra din ondskap og be til Gud, så kanskje tankene i ditt hjerte blir tilgitt deg.
31Når en person synder mot sin neste, og det kreves en ed av ham for å avlegge ed, og eden kommer fram for ditt alter i dette huset,
22Om en mann synder mot sin neste, og en ed legges på ham for å få ham til å sverge, og edens bevis kommer foran ditt alter i dette huset,
1Du skal ikke se din brors okse eller sau gå seg vill og trekke deg unna fra dem: du skal uten tvil føre dem tilbake til din bror.
2Og dersom din bror ikke er nær deg, eller om du ikke kjenner ham, skal du ta dyret til ditt eget hus, og det skal være hos deg til din bror leter etter det, og så skal du tilbakelevere det til ham.
1Pass på at du ikke utfører dine gode gjerninger foran mennesker for å bli sett av dem; ellers får du ingen lønn fra din Far i himmelen.
17Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte: du skal i stedet irettesette din neste, så du ikke påfører ham synd.
5For hvis dere virkelig forbedrer veiene og handlingene deres; hvis dere virkelig utøver rettferdighet mellom en mann og hans neste;
44Og bli hos ham noen dager, til din brors sinne vender seg bort.
45Til din brors vrede vender seg bort fra deg, og han glemmer hva du har gjort mot ham: da vil jeg sende og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg bli berøvet dere begge på én dag?
15Men regn ham ikke som en fiende, men forman ham som en bror.
41Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken i ditt eget øye?
42Eller hvordan kan du si til din bror: 'Bror, la meg ta ut flisen som er i ditt øye,' når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hyklersk, ta først bjelken ut av ditt eget øye, så du klart kan se å ta ut flisen i din brors øye.
3Gjør nå dette, min sønn, og redd deg selv, når du har havnet i din venns grep; gå, ydmyk deg, og sikre deg din venn.
19Da skal dere gjøre mot ham det han tenkte å gjøre mot sin bror; slik skal du få bort ondskapen blant dere.
4slik at dine almisser er i det skjulte; og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg åpenlyst.
13Bær over med hverandre og tilgi hverandre hvis noen har noe å anklage en annen for; som Kristus tilga dere, slik skal også dere tilgi.
6Men bror saksøker bror, og det for de ikke-troende.
7Nå er det helt klart en feil blant dere, fordi dere går til sak mot hverandre. Hvorfor tåler dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller lure?
6La ikke din munn føre til at ditt legeme synder; og si ikke foran engelen at det var et feilgrep: hvorfor skulle Gud bli vred på din røst og ødelegge det du har arbeidet for?
5Men dere sier: 'Den som sier til sin far eller mor: Det jeg kunne ha hjulpet dere med, er gitt til Gud,'
26Blir dere sinte, så synd ikke; la ikke solen gå ned over deres vrede.
13Hvis huset er verdig, la deres fred komme over det; men hvis det ikke er verdig, la deres fred vende tilbake til dere.