Mika 7:15

KJV 1769 norsk

Som i de dager da du kom ut fra landet Egypt, vil jeg vise ham underfulle ting.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 11:16 : 16 Det skal bli en vei for restene av hans folk som er igjen fra Assyria, slik som det var for Israel den dagen da de kom opp fra landet Egypt.
  • Jes 51:9 : 9 Våkn opp, våkn opp, ta kraft på deg, Herrens arm; våkn opp, som i gamle dager, i eldgamle generasjoner. Er det ikke du som har hogd Rahab og såret dragen?
  • Jes 63:11-15 : 11 Så husket han gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hjordes hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham? 12 Som ledet dem ved Moses' høyre hånd med sin herlighetens arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn? 13 Som førte dem gjennom dypet, som en hest i villmarken, så de ikke skulle snuble? 14 Som et dyr går ned i dalen, fikk Herrens Ånd dem til å hvile; slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn. 15 Se ned fra himmelen, og se fra din hellige og herlige bolig: Hvor er din glød og din styrke, din indre medfølelse og dine barmhjertigheter mot meg? Er de holdt tilbake?
  • Jer 23:7-8 : 7 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt, 8 men: Herren lever, han som førte og ledet Israels ætt ut av nordlandet og fra alle landene dit jeg hadde drevet dem; og de skal bo i sitt eget land.
  • 2 Mos 3:20 : 20 Så jeg vil rekke ut min hånd og ramme Egypt med alle mine undre, som jeg vil gjøre midt iblant dem. Etter det vil han la dere dra.
  • Sal 68:22 : 22 Herren sa: Jeg vil bringe deg tilbake fra Bashan, jeg vil bringe mitt folk tilbake fra havets dyp,
  • Sal 78:12-72 : 12 Forunderlige ting gjorde Han i deres fedres åsyn, i Egyptens land, på Zoans mark. 13 Han delte havet og lot dem gå gjennom; og Han lot vannet stå som en haug. 14 Om dagen ledet Han dem med en sky, og hele natten med lys fra ild. 15 Han kløyvde klippene i ørkenen og gav dem rikelig drikke som fra store dyp. 16 Han brakte også strømmer ut av klippen og lot vann renne ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot Ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen. 18 Og de fristet Gud i sine hjerter ved å be om mat for sin lyst. 19 Ja, de talte mot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, Han slo på klippen, så vannene strømmet ut og bekkene flommet over; kan Han også gi brød? Kan Han gi kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte Herren dette og ble vred; en ild ble tent mot Jakob, også vrede steg opp mot Israel; 22 Fordi de ikke trodde på Gud, og ikke stolte på Hans frelse. 23 Selv om Han hadde befalt skyene der oppe og åpnet himmelens dører, 24 Og latt manna regne over dem til å spise, og gitt dem himmelens korn. 25 Menneskene spiste englers mat: Han sendte dem så mye mat de kunne spise. 26 Han lot en østlig vind blåse på himmelen, og ved sin kraft førte Han inn sydens vind. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og fugler med fjær som sand ved havet. 28 Og han lot det falle midt i leiren deres, rundt om deres boliger. 29 Så de åt og ble overmettet; for Han gav dem deres egen lyst. 30 De hadde ennå ikke slukt det de hadde lyst på, men mens maten ennå var i deres munn, 31 Kom Guds vrede over dem og drepte de sterke av dem, og slo ned de utvalgte mennene i Israel. 32 For alt dette syndet de likevel, og trodde ikke på Hans underfulle gjerninger. 33 Derfor lot Han deres dager svinne bort i tomhet, og deres år i frykt. 34 Da Han drepte dem, søkte de Ham: og de vendte om og lette straks etter Gud. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og at den høye Gud var deres forløser. 36 Likevel smigret de Ham med sin munn og løy for Ham med sin tunge. 37 For deres hjerter var ikke rette mot Ham, og de var ikke trofaste i Hans pakt. 38 Men Han, full av medfølelse, tilgav deres synd og ødela dem ikke: ja, mange ganger vendte Han sin vrede bort og vakte ikke all sin harme. 39 For Han husket at de var kjød; en vind som blåser bort, og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte utfordret de Ham i ørkenen, og bedrøvet Ham i ødemarken! 41 Ja, de vendte om og fristet Gud, og begrenset Israels Hellige. 42 De husket ikke Hans makt, heller ikke den dagen Han fridde dem fra fienden. 43 Hvordan Han hadde utført sine tegn i Egypt, og sine undere på Zoans mark: 44 Og hadde forvandlet deres elver til blod; og deres vannstrømmer, så de ikke kunne drikke. 45 Han sendte forskjellige fluer blant dem, som fortærte dem; og frosker, som ødela dem. 46 Han gav også deres avlinger til kålormen, og deres arbeid til gresshopper. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav også deres buskap til hagl, og deres flokker til hete lyn. 49 Han kastet inn over dem sin brennende vrede, harme og indignasjon, og ved trengsel sendte Han onde engler blant dem. 50 Han banet vei for sin vrede; Han sparte ikke deres sjel fra døden, men overgav deres liv til pesten; 51 Og slo alle de førstefødte i Egypten; den første fødte av deres styrke i Hams hjem. 52 Men lot sitt eget folk gå ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flokk. 53 Og Han førte dem trygt, så de ikke fryktet; men havet overveldet deres fiender. 54 Og Han brakte dem til sitt hellige grenseland, til dette fjellet, som Hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev også bort folkeslag foran dem, og delte ut deres arv med målesnor, og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Likevel fristet og utfordret de den Høyeste Gud, og holdt ikke Hans vitnesbyrd; 57 Men vendte om og handlet troløst som deres fedre: de ble som en falsk bue. 58 For de gjorde Ham vred med sine offerhøyder, og opphisset Ham til harme med sine utskårne bilder. 59 Da Gud hørte dette, ble Han vred, og Han avskydde Israel sterkt: 60 Slik at Han forlot helligdommen i Sjilo, det telt Han hadde reist blant menneskene; 61 Og overga sin styrke til fangenskap, og sin herlighet i fiendens hender. 62 Han overgav også sitt folk til sverdet; og var vred over sin arv. 63 Ilden fortærte deres unge menn; og deres jomfruer ble ikke gitt til ekteskap. 64 Deres prester falt for sverdet; og deres enker sørget ikke. 65 Da våknet Herren som fra søvn, som en veldig mann som roper på grunn av vin. 66 Og Han slo sine fiender i bakdelen: Han ga dem en evig skam. 67 Og Han forkastet Josefs telt, og valgte ikke Efraims stamme; 68 Men valgte Judas stamme, fjellet Sion, som Han elsker. 69 Og Han bygde sitt helligdom som høye palasser, som jorden som Han har grunnfestet for evig. 70 Han valgte også David, sin tjener, og hentet ham fra sauefoldene: 71 Fra å følge de diende sauene, brakte Han ham til å være hyrde for Jakob, Hans folk, og Israel, Hans arv. 72 Så voktet han dem med et ærlig hjerte; og ledet dem med dyktige hender.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 14Gjet ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor ensomt i skogen, midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager.

  • 36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet, og i ørkenen i førti år.

  • 10Og Herren sa: Se, jeg inngår en pakt. Overfor hele ditt folk vil jeg gjøre underfulle ting, som ikke har vært gjort noe sted på jorden eller i noen nasjon; og hele folket blant hvilke du er, skal se Herrens verk; for det er en fryktinngytende ting jeg vil gjøre med deg.

  • 3og de miraklene og handlingene han gjorde midt i Egypt, mot farao, kongen av Egypt, og mot hele hans land;

  • 12Forunderlige ting gjorde Han i deres fedres åsyn, i Egyptens land, på Zoans mark.

  • 9Og jeg som er HERREN din Gud fra Egypt, vil igjen la deg bo i telt, som i de dager av høytiden.

  • 74%

    20Du har gjort tegn og under i Egyptens land, og det er som det er i dag, i Israel og blant andre mennesker, og du har gjort deg et navn, som på denne dag.

    21Og du førte ditt folk Israel ut av Egyptens land med tegn, under, sterk hånd og utstrakt arm og med stor frykt.

  • 19de store prøvelsene som dine øyne har sett, og tegnene og underne, den mektige hånden og den utstrakte armen som Herren din Gud førte deg ut med. Slik skal Herren din Gud gjøre med alle folkene som du frykter for.

  • 6Den dagen jeg løftet min hånd til dem for å føre dem ut av Egyptens land til et land jeg hadde valgt ut for dem, som flyter av melk og honning, det herligste av alle land,

  • 8Så førte Herren oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor uhygge, med tegn og under.

  • 8Og du skal fortelle din sønn på den dagen og si: Dette blir gjort på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.

  • 73%

    13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft.

    14Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem, i en sky om dagen og en ildstøtte om natten.

  • 73%

    3Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt og øke mine tegn og under i Egyptens land.

    4Men farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre fram mine hærer, mitt folk Israels barn, ut av Egyptens land med store dommer.

    5Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra blant dem.

  • 7Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og han førte sjøen over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt, og dere bodde i ørkenen lenge.

  • 7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,

  • 22Herren viste store tegn og under, svære og skremmende tegn mot Egypt, mot Farao og hele hans hus, for våre øyne.

  • 11i alle de tegn og undere som Herren sendte ham til å gjøre i Egyptens land, for farao, alle hans tjenere og hele hans land,

  • 17Og jeg har sagt: 'Jeg vil føre dere opp fra lidelsen i Egypt til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, til et land som flyter med melk og honning.'

  • 13Du har i din barmhjertighet ledet folket som du har gjenløst; du har styrt dem i din styrke til din hellige bolig.

  • 15Gå til farao om morgenen; se, han går ut til vannet, og du skal stå ved elvebredden når han kommer, og ta staven som ble til en slange i hånden.

  • 3De store prøvelsene som øynene deres har sett, tegnene og de store miraklene.

  • 43Hvordan Han hadde utført sine tegn i Egypt, og sine undere på Zoans mark:

  • 11Så husket han gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hjordes hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham?

  • 23Og hvilket folk på jorden er som ditt folk, som Israel, som Gud gikk for å løskjøpe som et folk for seg selv, og for å gjøre seg et navn, og for å gjøre store og fryktinngytende ting for ditt land, foran ditt folk, som du har løskjøpt for deg fra Egypt, fra folkene og deres guder?

  • 34Eller har Gud forsøkt å hente seg et folk fra en annen nasjon ved prøvelser, tegn, under, krig, sterk hånd, utstrakt arm og store redsler, slik som Herren deres Gud gjorde for dere i Egypten for deres øyne?

  • 7Vis din underfulle kjærlighet, du som frelser med din høyre hånd dem som setter sin lit til deg mot de som står opp mot dem.

  • 31Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han nærmet seg for å se bedre, kom Herrens stemme til ham.

  • 15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og brakte vann ut av klippen for deres tørst, og lovet at de skulle gå inn og ta i eie landet du sverget å gi dem.

  • 20Så jeg vil rekke ut min hånd og ramme Egypt med alle mine undre, som jeg vil gjøre midt iblant dem. Etter det vil han la dere dra.

  • 9Han sendte tegn og under midt iblant deg, Egypt, mot Farao og alle hans tjenere.

  • 7men deres øyne har sett alle de store gjerningene Herren har gjort.

  • 14Se, dager kommer, sier Herren, hvor det ikke lenger skal sies: Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egyptens land;

  • 18Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i landet som jeg tar dere til,

  • 7Og det folket som de skulle være slaver for, vil jeg dømme, sa Gud. Og etter det skal de komme ut og tjene meg på dette stedet.

  • 20Men Herren har tatt dere og ført dere ut av smelteovnen, av Egypt, for å være hans eiendomsfolk, som dere er denne dag.

  • 16han som ga deg manna i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og for å prøve deg, slik at han kunne gjøre vel mot deg til slutt.

  • 4Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg selv.

  • 34Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres sukk, og har kommet ned for å befri dem. Og nå, kom, jeg vil sende deg til Egypt.

  • 10Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele hans land, for du visste at de handlet stolt mot dem. Du fikk deg et navn, slik det er i dag.

  • 5Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre landet.

  • 14Og det skal skje når din sønn i fremtiden spør deg og sier: Hva er dette? Da skal du si til ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut fra Egypt, fra trellehuset.

  • 31Og i ødemarken, hvor du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann som bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk til dere kom til dette stedet.

  • 7Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.

  • 10Derfor lot jeg dem dra ut av Egyptens land og førte dem ut i ørkenen.

  • 52Men lot sitt eget folk gå ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flokk.

  • 32Og Moses sa: «Dette er hva Herren befaler: 'Fyll en omer av det og behold det for dine etterkommere, så de kan se det brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.'»