Nehemja 6:13
Derfor ble han leid, for at jeg skulle bli redd og gjøre som han sa, og synde, slik at de kunne ha en grunn til å gi et ondt rykte om meg for å vanære meg.
Derfor ble han leid, for at jeg skulle bli redd og gjøre som han sa, og synde, slik at de kunne ha en grunn til å gi et ondt rykte om meg for å vanære meg.
Han var leid for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og dermed synde, så de kunne få noe å anklage meg for og håne meg.
Han var leid for at jeg skulle bli redd, handle slik og synde, så de kunne få noe som ga meg et dårlig navn og slik sverte meg.
Han var hyret for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og synde, så de kunne få noe å snakke ondt om og sverte meg.
De betalte ham for å skremme meg, så jeg skulle synde ved å handle på denne måten; da kunne de bruke dette mot meg for å gi meg et dårlig rykte.
Han var altså hyret inn for å skremme meg, slik at jeg skulle gjøre som han sa og dermed synde, så de kunne ha en sak for et ondt rykte og vanære meg.
Derfor ble han ansatt for å skremme meg, så jeg kunne synde og de kunne ha grunnlag for en dårlig rapport om meg og gjøre meg til latter.
Han var leiet for å gjøre meg redd slik at jeg skulle handle slik og synde, så de kunne ha en grunn til å gi meg et dårlig rykte for å skade meg.
For de hadde betalt ham for å skremme meg, så jeg skulle gjøre som han sa, og synde, og slik gi dem noe å snakke ondt om meg for å vanære meg.
Derfor var han leid, for at jeg skulle bli redd og gjøre som han sa, og synde, slik at de kunne ha en grunn til en ond rapport mot meg og kunne bringe skam over meg.
Han ble da hyrt for å få meg til å frykte, handle slik og synde, slik at de kunne spre et ondt rykte om meg og forarge meg.
Derfor var han leid, for at jeg skulle bli redd og gjøre som han sa, og synde, slik at de kunne ha en grunn til en ond rapport mot meg og kunne bringe skam over meg.
Han var blitt leid for å skremme meg slik at jeg skulle handle rett og synde, og dette ville gi dem en grunn til å gi meg et dårlig rykte og håne meg.
He had been hired to intimidate me so that I would commit a sin by acting this way. Then they could give me a bad name and discredit me.
Han var leid for at jeg skulle bli redd og handle på denne måten og synde. Da kunne de få et dårlig rykte om meg for å skade meg.
Derfor var han leiet, at jeg skulde frygtet og gjort saa og syndet, at det kunde have været dem til et ondt Navn (om mig), at de kunde have forhaanet mig.
Therefore he was hired, that I should be afraid, and act that way, and sin, so they might have cause for an evil report, that they might reproach me.
Therefore was he hired, that I should be afraid, and do so, and sin, and that they might have matter for an evil report, that they might reproach me.
For derfor var han leid, for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og synde, så de kunne få en sak å anklage meg med og bringe skam over meg.
Han har vært betalt for at jeg skulle bli redd og gjøre dette, og synde, og slik at de kunne ha et dårlig rykte om meg for å gi meg skam.
Han var leid for denne grund, at jeg skulle bli redd og gjøre det, og synde, så de kunne ha noe til en ond rapport, så de kunne vanære meg.
For denne grunn hadde de gitt ham penger, for at jeg skulle bli overvunnet av frykt og gjøre som han sa og synde, så de kunne ha et ondt ord å si om meg og bringe skam over meg.
Therfore toke he the money, that I shulde be afrayed, and so to do and synne, that they might haue an euell reporte of me, to blaspheme me.
Therefore was he hyred, that I might be afrayde, and doe thus, and sinne, and that they might haue an euill report that they might reproche me.
Therfore was he hyred, that through feare I should so do, & sinne, that they might haue an euill report of me to lay to my charge.
Therefore [was] he hired, that I should be afraid, and do so, and sin, and [that] they might have [matter] for an evil report, that they might reproach me.
For this cause was he hired, that I should be afraid, and do so, and sin, and that they might have matter for an evil report, that they might reproach me.
so that he `is' an hireling, that I may fear and do so, and I had sinned, and it had been to them for an evil name that they may reproach me.
For this cause was he hired, that I should be afraid, and do so, and sin, and that they might have matter for an evil report, that they might reproach me.
For this cause was he hired, that I should be afraid, and do so, and sin, and that they might have matter for an evil report, that they might reproach me.
For this reason they had given him money, in order that I might be overcome by fear and do what he said and do wrong, and so they would have reason to say evil about me and put shame on me.
He hired so that I would be afraid, do so, and sin, and that they might have material for an evil report, that they might reproach me.
He had been hired to scare me so that I would do this and thereby sin. They would thus bring reproach on me and I would be discredited.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da det skjedde at Sanballat, Tobia, Geshem araberen og de andre fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen brist igjen i den, (selv om jeg på det tidspunktet ikke hadde satt opp dørene i portene),
2sendte Sanballat og Geshem til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Onodalen. Men de planla å gjøre meg skade.
3Og jeg sendte budbringere til dem og sa: Jeg holder på med et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse mens jeg forlater det for å komme til dere?
4Likevel sendte de til meg på denne måten fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.
5Da sendte Sanballat sin tjener til meg på samme måte for femte gang med et åpent brev i hånden;
6hvor det sto skrevet: Det blir rapportert blant folkene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør; derfor bygger du muren, for å bli deres konge, ifølge disse ordene.
7Og du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og sagt: Det er en konge i Juda. Og nå vil det bli rapportert til kongen ifølge disse ordene. Kom derfor nå, og la oss rådslå sammen.
8Da sendte jeg til ham og sa: Det er ingenting sant i det du sier, men du finner det på i ditt eget hjerte.
9For alle sammen forsøkte å gjøre oss redde ved å si: Deres hender vil bli svake fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Nå derfor, Gud, styrk mine hender.
10Deretter kom jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabeel, som var stengt inne. Og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dørene til tempelet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
11Og jeg sa: Skal en mann som meg flykte? Og hvem er der, som er som jeg, som ville gå inn i tempelet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.
12Og se, jeg forsto at Gud ikke hadde sendt ham, men at han hadde uttalt denne profetien mot meg, for Tobia og Sanballat hadde leid ham.
14Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadia og de andre profetene som ville gjøre meg redd.
16Og det skjedde, da alle våre fiender hørte om det, og alle folkene rundt oss så disse tingene, at de ble meget modløse i egne øyne, for de forsto at dette arbeidet var gjort med vår Guds hjelp.
17Dessuten, i de dager, sendte de fornemme i Juda mange brev til Tobia, og Tobias brev kom til dem.
18For det var mange i Juda som hadde sverget troskap mot ham, fordi han var svigersønn til Sjekanja, sønn av Ara, og hans sønn Johanan hadde tatt datteren til Mesjullam, sønn av Berekja.
19De fortalte også om hans gode gjerninger for meg, og de gjengav mine ord for ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.
7Da jeg kom til Jerusalem, forstod jeg det onde som Elisjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et kammer i Guds hus forgårder.
8Og jeg ble svært bedrøvet og kastet alt Tobias husgeråd ut av kammeret.
10Da Sanballat horonitten og Tobia tjeneren, ammonitten, hørte om det, ble de svært bekymret over at det hadde kommet en mann for å søke det gode for Israels barn.
10For jeg hørte mange baksnakke meg, frykt overalt. 'Fortell,' sier de, 'så vi kan fortelle det videre.' Alle mine bekjente ventet på at jeg skulle snuble, sa: 'Kanskje han vil la seg lokke, og vi kan vinne over ham og ta vår hevn på ham.'
18Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord som han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for dette gode arbeid.
19Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de av oss og foraktet oss, og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
6Og jeg ble svært sint da jeg hørte deres rop og disse ordene.
7Så rådførte jeg meg med meg selv, og irettesatte de edle og lederne, og sa til dem: Dere krever renter, hver av sin bror. Og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.
8Og jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt våre jødiske brødre fri, som var solgt til hedningene; og vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss? Da tidde de stille og fant ikke noe å svare.
9Jeg sa også: Det er ikke bra det dere gjør; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hånet fra våre hedenske fiender?
27Hvis jeg ikke hadde fryktet fiendens hån, skulle ikke deres motstandere si: Vår hånd har vært høy, og Herren har ikke gjort alt dette.
4Før dette, hadde presten Elisjib, som var ansvarlig for kamrene i vårt Guds hus, opprettet et vennskap med Tobia.
15Men de tidligere guvernørene som hadde vært før meg, var en byrde for folket og tok av dem brød og vin, i tillegg til førti sekel sølv; ja, selv deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke det, på grunn av frykt for Gud.
16Ja, også jeg fortsatte arbeidet på denne muren, vi kjøpte ingen land; og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
3Tobia ammonitten stod ved siden av ham og sa: Selv det de bygger, hvis en rev hopper opp på det, vil den bryte ned steinmuren deres.
4Hør, vår Gud, for vi er foraktet; vend deres hån tilbake på deres eget hode, og gjør dem til et bytte i fangenskapets land.
28Og en av sønnene til Johjada, sønn av Yliashib, ypperstepresten, var svigersønn til Sanballat horonitten. Derfor drev jeg ham bort fra meg.
29Husk dem, min Gud, fordi de har vanhelliget presteskapet og pakten om presteskapet, og levittene.
2Da spurte kongen meg: Hvorfor er du trist i ansiktet, når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg veldig redd.
13For jeg har hørt mange baktale meg: frykt omringer meg på alle kanter, mens de samlet seg mot meg og planla å ta livet mitt.
15Derfor er jeg urolig ved hans nærvær; når jeg tenker etter, blir jeg redd for ham.
2Jeg ga min bror Hanani og Hananja, slottets leder, ansvar for Jerusalem, for han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn mange andre.
1Da Sanballat fikk vite at vi bygde muren, ble han sint og full av forakt, og han hånte jødene.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en hær av soldater og ryttere for å beskytte oss mot fienden langs veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode, men hans kraft og vrede er mot alle dem som forlater ham.
12For det var ikke en fiende som hånet meg; da kunne jeg ha båret det: heller ikke var det han som hatet meg og reiste seg mot meg; da kunne jeg ha gjemt meg for ham.
7Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at Jerusalems murer ble restaurert, og at hullene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
8De sammensverget seg for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forstyrrelse der.
5De leide rådgivere mot dem for å motarbeide deres plan hele tiden mens Kyros, kongen av Persia, regjerte, helt til Darius, kongen av Persia, kom til makten.
14Husk meg for dette, min Gud, og utslett ikke de gode gjerninger jeg har gjort for mitt Guds hus og for tjenestene der.
16Rådmennene visste ikke hvor jeg gikk eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, lederne, rådsherrene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
16på grunn av stemmen til ham som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.
5Min pakt var med ham om liv og fred, og jeg ga dem til ham på grunn av frykten som han fryktet meg med, og han respekterte mitt navn.
15har jeg nå i disse dager tenkt å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke.