4 Mosebok 10:35
Hver gang arken satte framover, sa Moses: Reis deg, Herre, og la dine fiender bli spredt, og la de som hater deg flykte for ditt ansikt.
Hver gang arken satte framover, sa Moses: Reis deg, Herre, og la dine fiender bli spredt, og la de som hater deg flykte for ditt ansikt.
Hver gang paktkisten brøt opp, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg, flykte for ditt ansikt.
Hver gang arken brøt opp, sa Moses: Reis deg, Herre! Må dine fiender bli spredt, og de som hater deg, flykte for ditt ansikt!
Hver gang arken brøt opp, sa Moses: Reis deg, Herre, så dine fiender blir spredt, og de som hater deg, flykter for ditt ansikt!
Når arken satte i gang, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la de som hater deg flykte for deg.
Når arken dro av sted, sa Moses: «Stå opp, Herre, og la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg flykte for deg.»
Og det skjedde at når arken satte frem, sa Moses: Reis deg, Herre, og la fiendene flykte, og la dem som hater deg trekke seg tilbake.
Hver gang arken brøt opp, sa Moses: «Herre, reist deg! Må dine fiender bli spredt, og de som hater deg, flykte for ditt ansikt.»
Når arken brøt opp, sa Moses: Stå opp, Herre, og la dine fiender bli spredt, og la dine hatere flykte for ditt åsyn.
Da arken satte i bevegelse, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg, flykte foran deg.
Da paktarken gikk foran, sa Moses: «Stig frem, Herre, og spre dine fiender; la dem som hater deg fly foran deg.»
Da arken satte i bevegelse, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg, flykte foran deg.
Når arken satte i gang, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la de som hater deg, flykte for ditt ansikt.
Whenever the Ark set out, Moses would say, "Arise, LORD! Let your enemies be scattered, and let those who hate you flee before you."
Når arken brøt opp, sa Moses: "Stå opp, Herre! La dine fiender bli spredt og dine hatere flykte for ditt åsyn."
Og det skede, naar Arken reiste, da sagde Mose: Herre, staa op, saa skulle dine Fjender adspredes, og de, som dig hade, skulle flye fra dit Ansigt.
And it came to pass, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, LORD, and let Your enemies be scattered; and let those who hate You flee before You.
And it came to pass, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, LORD, and let thine enemies be scattered; and let them that hate thee flee before thee.
Når arken skulle bryte opp, sa Moses: Reis deg, Herre, og la dine fiender bli spredt; la dem som hater deg flykte for deg.
Når arken dro av sted, sa Moses: 'Stå opp, Herre, så dine fiender blir spredt, og de som hater deg, flykter for ditt ansikt.'
Når arken dro videre, sa Moses: Reis deg, Herre, og la dine fiender bli spredt; la dem som hater deg flykte for ditt åsyn.
Og når arken dro frem, sa Moses: Kom opp, Herre, og la hærene til dem som er imot deg bli knust, og la dine fiender flykte for deg.
And when the arcke went forth Moses sayde Ryse vp Lorde and lat thine enemies be scatered and let them that hate the flee before the.
And whan the Arke wente forth, Moses sayde: Aryse LORDE, let thine enemies be scatered, and let them that hate the, flye before the.
And when the Arke went forwarde, Moses saide, Rise vp, Lord, & let thine enemies bee scattered, & let them that hate thee, flee before thee.
And when ye arke went foorth, Moyses sayde: Rise vp Lorde, and let thine enemies be scattered, and let them that hate thee, flee before thee.
And it came to pass, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, LORD, and let thine enemies be scattered; and let them that hate thee flee before thee.
It happened, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, Yahweh, and let your enemies be scattered; and let those who hate you flee before you.
And it cometh to pass in the journeying of the ark, that Moses saith, `Rise, O Jehovah, and Thine enemies are scattered, and those hating Thee flee from Thy presence.'
And it came to pass, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, O Jehovah, and let thine enemies be scattered; and let them that hate thee flee before thee.
And it came to pass, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, O Jehovah, and let thine enemies be scattered; and let them that hate thee flee before thee.
And when the ark went forward Moses said, Come up, O Lord, and let the armies of those who are against you be broken, and let your haters go in flight before you.
It happened, when the ark went forward, that Moses said, "Rise up, Yahweh, and let your enemies be scattered! Let those who hate you flee before you!"
And when the ark traveled, Moses would say,“Rise up, O LORD! May your enemies be scattered, and may those who hate you flee before you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Til sangmesteren, en salme eller sang av David: La Gud reise seg, la hans fiender bli spredt; la også de som hater ham flykte for ham.
33De dro så fra Herrens fjell en reise på tre dager. Herrens paktsark gikk foran dem i disse tre dagene for å finne et hvilested for dem.
34Herrens sky var over dem om dagen når de dro ut fra leiren.
36Når arken stanset, sa han: Vend tilbake, Herre, til de mange tusener av Israel.
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft.
13Moses svarte folket: «Frykt ikke, stå fast, og se Herrens frelse, som Han vil vise dere i dag. For de egypterske som dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.
14Herren vil kjempe for dere, og dere skal være stille.»
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
16Men løft staven din og strekk hånden ut over havet, og del det, så Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havets midte.
25Han tok av hjulene på vognene deres, slik at de kjørte tungt. Da sa egypterne: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
26Herren sa til Moses: «Strekk ut hånden over havet, så vannet kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.»
27Moses strakte ut hånden over havet, og mot morgenen vendte havet tilbake til sin fulle bredde; egypterne forsøkte å flykte, men Herren kastet dem midt i havet.
8Reis deg, HERRE, til ditt hvilested, du og din makts ark.
3De ga folket beskjed og sa: Når dere ser Herrens, deres Guds, paktkiste og prestene, levittene, bære den, skal dere bryte opp fra deres sted og følge etter.
20Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og stå foran Farao. Se, han går til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
3Ved lyden av tumult flyktet folket; ved din opphøyelse ble nasjonene spredt.
6Send lyn og spred dem; skyt dine piler og tilintetgjør dem.
1Herren talte til Moses og sa,
7Herren skal få dine fiender som står opp mot deg til å bli slått foran ditt ansikt: De skal komme imot deg på én vei, og flykte for deg på syv veier.
7Og i din storhet har du kastet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede som fortærte dem som strå.
10Da farao kom nær, så Israels barn opp og så at egypterne marsjerte etter dem, og de ble svært redde. Israels barn ropte til Herren:
13Så sa Herren til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, og still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
44Men de gikk dristig opp mot fjelltoppene, tross Herrens paktsark og Moses som ikke forlot leiren.
42Gå ikke opp, for Herren er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått ned foran deres fiender.
6Reis deg, Herre, i din vrede, stå opp på grunn av mine fienders raseri: og våkn opp for meg til den dom du har befalt.
11Og Herren sa til meg: Stå opp, led folket slik at de kan gå inn og ta i eie landet, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
19fordi han skal drive ut alle dine fiender foran deg, som Herren har sagt.
31Og han kalte på Moses og Aron om natten, og sa: Reis dere opp, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; og gå, tjen Herren, slik dere har sagt.
26Herren talte til Moses og til Aron og sa:
25Og Moses reiste seg og gikk mot Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
28Slik var Israels barns reiser, ordnet etter deres hærer, når de satte av sted.
31La alle dine fiender omkomme, Herre: men la dem som elsker deg være som solen når den går frem i sin styrke. Og landet hadde ro i førti år.
27Og dere murret i teltene deres og sa: 'Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hender for å bli ødelagt.'
30Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt, foran øynene deres.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?'
20Og Moses sa til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere går væpnet framfor Herren til krig,
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.
3Og Moses talte til folket og sa: Rust noen av dere til krig, og la dem dra mot midianittene for å hevne Herren på Midian.
15Han skjøt sine piler og spredte dem; lyn, og forvirret dem.
10Josva gjorde som Moses sa og kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av åsen.
11Og så lenge Moses holdt hånden oppe, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket.
25Herren skal få deg slått foran dine fiender: du skal dra ut mot dem på én vei, og flykte for dem på syv veier, og du skal bli spredt blant alle jordens kongeriker.
8Og det skjedde, når Moses gikk ut til teltet, at hele folket reiste seg opp og sto ved døren til sitt telt, og så etter Moses til han hadde gått inn i teltet.
10Da talte Herren til Moses og sa:
21Moses strakte ut hånden over havet, og Herren lot havet vikle tilbake med en sterk østlig vind hele natten slik at havbunnen ble tørr, og vannet delte seg.
44Og Herren talte til Moses og sa: