4 Mosebok 21:29
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, du folk av Kemosj. Han har gitt sine sønner som slapp unna, og sine døtre, til fangenskap hos amorittenes konge Sihon.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, du folk av Kemosj. Han har gitt sine sønner som slapp unna, og sine døtre, til fangenskap hos amorittenes konge Sihon.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk. Han har gitt sine sønner som slapp unna og sine døtre i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.
«Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk! Han lot sine sønner flykte og sine døtre gå i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.»
Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne. Han lot sønnene sine flykte og døtrene sine gå i fangenskap til Sihon, amorittkongen.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, du folkene til Kemosj! Han har gjort sine sønner til flyktninger og sine døtre til krigsfanger for amorittkongen Sihon.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, folk av Kemosj! Han har overgitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre som fanger til Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, å folk av Kemosh; han har gitt sine sønner som unnslapp og sine døtre i fangenskap til Sihon, kongen av amorittene.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner som flyktninger og sine døtre i fangenskap til Sihon, amoritternes konge.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, folk av Kemosj! Hans sønner er blitt rømlinger, og hans døtre fanget, til amorittenes konge Sihon.
Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er knust. Han har gitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre, til fangenskap hos Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, du, Kemos folk! Han har gitt de etterlatte sønnene og døtrene sine i fangenskap til Sihon, amoréernes konge.
Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er knust. Han har gitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre, til fangenskap hos Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner til flukt og sine døtre til fangenskap for amorittenes konge, Sihon.
Woe to you, Moab! You have been destroyed, O people of Chemosh! He has given up his sons as fugitives and his daughters as captives to Sihon, king of the Amorites.
Ve deg, Moab! Du er omkommet, folk av Kamos! Han har gitt sine sønner som flyktninger og sine døtre som fanger til amorittkongen Sihon.
Vee dig, Moab! du Camos Folk er fortabt; han haver givet sine Sønner, som vare undkomne, og sine Døttre i Fængsel, til Sihon, Amoriternes Konge.
Woe to you, Moab! You are undone, O people of Chemosh: he has given his sons that escaped, and his daughters, into captivity to Sihon king of the Amorites.
Woe to thee, Moab! thou art undone, O people of Chemosh: he hath given his sons that escaped, and his daughters, into captivity unto Sihon king of the Amorites.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Chemoshs folk! Han har gitt sine sønner på flukt, sine døtre i fangenskap, til Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, folk av Kjemosj. Han har gitt sine sønner som slapp unna og også døtrene hans i fangenskap til amorittenes konge, Sihon.
Ve deg, Moab! Du er gått til grunne, folk av Kamos: Han har gjort sønnene sine til flyktninger og døtrene sine til fanger hos Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Ødeleggelse skal komme over deg, folk av Kemos. Hans sønner har flyktet, og hans døtre har blitt fanger hos Sihon, amorittenes konge.
Woe to thee, Moab! Thou art undone, O people of Chemosh: He hath given his sons as fugitives, And his daughters into captivity, Unto Sihon king of the Amorites.
Wo be to the Moab: o people of Chemos ye are forloren. His sonnes are put to flighte and his doughters brought captyue vnto Sihon kinge of the Amorites.
Wo vnto the Moab, thou people of Camos art vndone. His sonnes are put to flighte, & his doughters brought captyue vnto Sihon the kynge of the Amorites.
Wo be to thee, Moab: O people of Chemosh, thou art vndone: he hath suffered his sonnes to be pursued, and his daughters to be in captiuitie to Sihon the king of the Amorites.
Wo to thee Moab, O people of Chamos ye are vndone: he hath suffered his sonnes to be pursued, & his daughters to be in captiuitie vnto Sehon the kyng of the Amorites.
Woe to thee, Moab! thou art undone, O people of Chemosh: he hath given his sons that escaped, and his daughters, into captivity unto Sihon king of the Amorites.
Woe to you, Moab! You are undone, people of Chemosh: He has given his sons as fugitives, His daughters into captivity, To Sihon king of the Amorites.
Wo to thee, O Moab, Thou hast perished, O people of Chemosh, He hath given his sons who escape -- Also his daughters -- Into captivity, to a king of the Amorite -- Sihon!
Woe to thee, Moab! Thou art undone, O people of Chemosh: He hath given his sons as fugitives, And his daughters into captivity, Unto Sihon king of the Amorites.
Woe to thee, Moab! Thou art undone, O people of Chemosh: He hath given his sons as fugitives, And his daughters into captivity, Unto Sihon king of the Amorites.
Sorrow is yours, O Moab! Destruction is your fate, O people of Chemosh: his sons have gone in flight, and his daughters are prisoners, in the hands of Sihon, king of the Amorites.
Woe to you, Moab! You are undone, people of Chemosh! He has given his sons as fugitives, and his daughters into captivity, to Sihon king of the Amorites.
Woe to you, Moab. You are ruined, O people of Chemosh! He has made his sons fugitives, and his daughters the prisoners of King Sihon of the Amorites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
45De som flyktet, sto i skyggen av Heshbon fordi de hadde makt; men en ild skal komme ut fra Heshbon, og en flamme fra Sihons midte, og fortære hjørnet av Moab og toppen av hodene til dem som bråker.
46Ve over deg, Moab! Chemosh sitt folk går til grunne; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre også til fange.
47Likevel skal jeg igjen føre Moabs fangenskap tilbake i de siste dager, sier Herren. Så langt går dommen over Moab.
30Vi har skutt på dem. Hesjbon er ødelagt helt til Dibon, og vi har lagt dem øde helt til Nofa, som når til Medeba.
28For en ild har gått ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by. Den har fortært Ar i Moab og herrene til høydene ved Arnon.
1Mot Moab sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For det er ødelagt. Kiriathaim er forvirret og erobret; Misgab er forvirret og skremt.
2Det skal ikke lenger lovprises om Moab: I Heshbon har de planlagt ondt mot det. Kom, la oss utslette det som en nasjon. Også du, Madmen, skal bli ødelagt; sverdet skal forfølge deg.
3En gråtens stemme skal høres fra Horonaim, ødeleggelse og stor ruin.
4Moab er ødelagt; de små har forårsaket rop som kan høres.
5For på veien opp til Luhith skal det være vedvarende gråt; for på veien ned fra Horonaim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
20Moab er forvirret; for det er ødelagt. Hyl og rop; fortell det i Arnon at Moab er ødelagt.
21Og dommen har kommet over slettelandet; over Holon, og over Jahaza, og over Mephaath.
15Moab er ødelagt og har måttet forlate sine byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakt, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
16Moabs ulykke er nær, og hans elendighet kommer raskt.
26For Hesjbon var amorittenes konge Sihons by; han hadde kjempet mot Moabs tidligere konge og tatt alt hans land fra ham, helt til Arnon.
41Keriot er tatt, og festningene er overrasket, og de sterke mennene i Moab skal ha hjerter som en kvinne i hennes fødselsveer den dagen.
42Og Moab skal ødelegges fra å være et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
43Frykt, fallgruben og snaren er over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, et sted med nesle og saltgroper og en evig øde. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og resten av mitt folk skal ta dem i eie.
7Derfor skal Moab hyle for Moab, alle skal hyle: for grunnvollene av Kir-Hareset skal dere sørge; i sannhet er de rammet.
8For Heshbons marker sørger, og Sibmas vinranke: de fremmede har brutt ned dens ypperste planter, de har kommet helt til Jazer, de har vandret gjennom ørkenen: dens grener strekker seg ut, de har krysset havet.
2For det skal være slik at, som en omstreifende fugl kastet ut av redet, skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
7Fordi du stolte på dine gjerninger og dine skatter, skal også du bli fanget. Chemosh skal gå i fangenskap med sine prester og fyrster sammen.
8Ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal unnslippe; dalen skal også gå under, og sletta skal bli ødelagt, som Herren har sagt.
9Gi Moab vinger, så det kan flykte og komme unna; for byene skal være øde, uten noen til å bo der.
18Du datter som bor i Dibon, kom ned fra din herlighet og sitt i tørst; for ødeleggeren av Moab skal komme over deg, og han skal ødelegge dine befestninger.
3Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre fra Rabbah, kle dere i sekkestrie, klag høyt, og løp omkring ved gjerdene! For deres konge skal gå i fangenskap, sammen med hans prester og fyrster.
4Heshbon og Elealeh skal rope, deres stemme skal høres helt til Jahaz: derfor skal de væpnede soldatene i Moab rope; hans liv skal være tungt for ham.
5Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal rømme til Zoar, som en tre år gammel kvige: for med gråt skal de gå opp bakken ved Luhith; for på veien til Horonaim skal de reise et rop om ødeleggelse.
39De skal hyle og si, Hvor er det blitt ødelagt! Hvordan har Moab snudd ryggen i skam! Så skal Moab bli til latter og skremmelse for alle rundt ham.
3Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og de ble engstelige på grunn av Israels barn.
13Moab skal bli til skamme med Chemosh, likesom Israels hus ble til skamme med Betel som de stolte på.
1Dom over Moab. Fordi Ar i Moab er lagt øde om natten, og brakt til taushet; fordi også Kir i Moab er lagt øde om natten, og brakt til taushet.
1Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja for fire, vil jeg ikke holde tilbake straffen, for de brente kongen av Edoms ben til kalk.
2Men jeg vil sende en ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Keriot. Moab skal dø i tumult, med rop og lyd av trompeten.
34Fra ropet i Heshbon like til Eleale, ja, til Jahaza, har de gitt lyd fra seg, fra Zoar like til Horonaim, som en tre år gammel kalv; for Nimrims vann skal også bli øde.
24Og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, langt borte og nær.
25Moabs horn er avhogd, og hans arm er brukket, sier Herren.
10Og alle byene til Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, helt til ammonittenes grense;
21Edom og Moab og Ammon-barna.
23De sa: «Dette er blod! Kongene er sikkert drept, og de har slått hverandre. Nå, Moab, til byttet!»
8For ropet går rundt grensene til Moab; jamringen når til Eglaim, og klagesangen når til Beer-elim.
23For Ammon og Moab reiste seg mot innbyggerne i Seirs fjell for å ødelegge og utslette dem, og da de hadde gjort ende på Seirs innbyggere, hjalp de hverandre med å ødelegge hverandre.
9se, derfor vil jeg åpne Moabs side fra byene, fra hans byer som er på grensene, landets stolthet, Bet-Jesimot, Baal-Meon og Kirjatajim.
4Herren skal gjøre med dem som Han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og deres land, som Han utslettet.
9Og Herren sa til meg: Ikke utfordre moabittene, og ikke strid med dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, fordi jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.
18Men dette er en lett ting i Herrens øyne: Han skal også overgi moabittene i deres hånd.
29På den tiden slo de omkring ti tusen moabitter, alle kraftige og modige menn; ingen av dem unnslapp.