Romerbrevet 4:23
Nå ble det skrevet ikke bare for hans skyld at det ble tilregnet ham,
Nå ble det skrevet ikke bare for hans skyld at det ble tilregnet ham,
Men det ble ikke skrevet for hans skyld alene at dette ble regnet ham til,
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble regnet ham til,
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at dette ble tilregnet ham,
Nå ble det ikke skrevet bare for hans skyld, at det ble regnet ham;
Dette ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble regnet ham, men også for vår skyld, for at vi skal bli regnet som dem som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
Nå var det ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham;
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble regnet ham,
Nå var det ikke skrevet for hans skyld alene, at det ble tilregnet ham;
Men det ble ikke skrevet for hans skyld alene at det ble regnet ham,
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham,
Likevel ble det ikke skrevet for kun hans skyld at det skulle tilregnes ham,
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham;
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham;
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble ham tilregnet,
Now the words 'it was credited to him' were not written for his sake alone,
Men det ble ikke skrevet for hans skyld alene at det ble tilregnet ham,
Men ikke for hans Skyld alene er det skrevet, at det blev ham tilregnet,
Now it was not written for his sake alone that it was credited to him;
Now it was not written for his sake alone, that it was imputed to him;
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham,
Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld, at det ble regnet ham,
Nå ble det ikke skrevet for hans skyld alene at det ble regnet ham til,
Nå ble dette ikke skrevet for hans skyld alene,
It is not written for him only that it was reckened to him for rightewesnes:
But this is not wrytte onely for his sake, yt it was counted vnto him,
Nowe it is not written for him onely, that it was imputed to him for righteousnesse,
Neuerthelesse, it is not written for hym only, that it was reckened to him:
¶ Now it was not written for his sake alone, that it was imputed to him;
Now it was not written that it was accounted to him for his sake alone,
And it was not written on his account alone, that it was reckoned to him,
Now it was not written for his sake alone, that it was reckoned unto him;
Now it was not written for his sake alone, that it was reckoned unto him;
Now, it was not because of him only that this was said,
Now it was not written that it was accounted to him for his sake alone,
But the statement it was credited to him was not written only for Abraham’s sake,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Derfor er arven av tro, for at den kan være av nåde, slik at løftet kan være fast for hele ætten, ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som har troen til Abraham, som er far til oss alle.
17Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til mange folkeslags far, i Herrens nærvær som han trodde på, den Gud som gir liv til de døde og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
18Mot håp trodde Abraham i håp, for at han kunne bli far til mange folkeslag, i samsvar med det som var sagt: Slik skal din ætt bli.
19Og uten å svekkes i troen tenkte han ikke på sitt eget legeme, som allerede var nær døden, da han var omkring hundre år gammel, og heller ikke på Sara's døde morsliv.
20Han tvilte ikke på Guds løfte av vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære,
21fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, det var han også i stand til å utføre.
22Og derfor ble det regnet ham til rettferdighet.
24men også for oss, til hvem det skal tilregnes, hvis vi tror på ham som oppreiste Jesus, vår Herre, fra de døde;
25han som ble gitt for våre overtredelser og ble oppreist til vår rettferdiggjørelse.
1Hva skal vi da si at Abraham, vår forfar etter kjødet, har oppnådd?
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4For den som arbeider, blir lønnen ikke regnet fra nåde, men som en skyld.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, hans tro blir regnet som rettferdighet.
6Slik beskriver også David den salighet til den menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger,
7og sier: Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder dekket.
8Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.
9Gjelder denne salighet da bare de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
10Hvordan ble den da tilregnet? Mens han var omskåret eller uomskåret? Ikke mens han var omskåret, men da han var uomskåret.
11Og han mottok omskjæringens tegn som et segl på troens rettferdighet han hadde da han var uomskåret, slik at han kunne være far til alle de som tror, selv om de ikke er omskåret, for at rettferdigheten også kunne bli tilregnet dem.
12Og han er også far til de omskårne, til dem som ikke bare er omskårne, men som også vandrer i troen til vår far Abraham, den tro han hadde da han var uomskåret.
13Løftet om at han skulle bli arving til verden ble ikke gitt Abraham eller hans ætt gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
6Akkurat som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
21Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort ved gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22Ser du hvordan troen virket sammen med hans gjerninger, og ved gjerninger ble troen fullkommen?
23Og Skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet,' og han ble kalt Guds venn.
24Dere ser da at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger, og ikke bare av tro.
6Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
31Og det ble tilregnet ham som rettferdighet, fra slekt til slekt, for alltid.
26For å erklære, sier jeg, på dette tidspunktet hans rettferdighet: at han kunne være rettferdig, og rettferdiggjøreren av den som tror på Jesus.
27Hvor er da skrytet? Det er utelukket. Ved hvilken lov? Av gjerninger? Nei, men ved troens lov.
28Derfor konkluderer vi med at et menneske blir rettferdiggjort ved tro uten lovens gjerninger.
21Men nå er Guds rettferdighet, uten loven, blitt åpenbart, vitnet av loven og profetene.
22Det er Guds rettferdighet gjennom tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror; for det er ingen forskjell.
17For i det er Guds rettferdighet åpenbart fra tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
8Og Skriften, som forut så at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, forkynte evangeliet for Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9Så blir da de som har tro, velsignet sammen med den trofaste Abraham.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, den rettferdighet som er av tro.
11Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart, for: Den rettferdige skal leve av tro.
24Blir rettferdiggjort fritt ved hans nåde gjennom forløsningen i Kristus Jesus.
4Alt som før er skrevet, er skrevet til vår lærdom, for at vi gjennom tålmodighet og trøst fra Skriftene kan ha håp.
16vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus. Selv vi har trodd på Jesus Kristus, for at vi kunne bli rettferdiggjort ved Kristi tro, og ikke ved lovens gjerninger; for ved lovens gjerninger skal intet menneske bli rettferdiggjort.
9Og bli funnet i ham, uten min egen rettferdighet, som kommer fra loven, men den som er ved troen på Kristus, den rettferdighet som er fra Gud ved troen.
18om hvem det var sagt: 'I Isak skal din ætt bli kalt.'
13For før loven var synd til stede i verden, men synd blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
1Vi er nå rettferdiggjort ved tro, og derfor har vi fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus.
30For det er én Gud, som skal rettferdiggjøre de omskårne av tro, og de uomskårne gjennom tro.
39Og gjennom ham blir alle som tror rettferdiggjort fra alt det dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra ved Mose lov.
2Ved tro fikk de gammeltestamentlige fedrene godt omdømme.