Romerne 7:13
Ble da det som er godt til død for meg? Slett ikke. Men synden, for at den skulle vises å være synd, som skaper død i meg ved det som er godt; slik at synden ved budet skulle bli uttalt syndig.
Ble da det som er godt til død for meg? Slett ikke. Men synden, for at den skulle vises å være synd, som skaper død i meg ved det som er godt; slik at synden ved budet skulle bli uttalt syndig.
Er da det som er godt blitt meg til død? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det som er godt, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Ble det gode da til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden, for at synden skulle vise seg som synd, idet den virket døden i meg ved det gode; slik skulle synden bli over all måte syndig ved budet.
Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men det var synden – for at den skulle vise seg som synd – som ved det gode virket død i meg, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Ble da det gode døden for meg? Langt ifra. Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket døden i meg ved det gode; for at synden med budet skulle bli overstrømmende syndig.
Har da det gode ført til min død? Langt ifra. Men synden, for at den skulle bli åpenbart som synd, skapte død ved hjelp av det gode for å påføre meg død, så synden skulle bli overmåte syndig gjennom budet.
Blev da det gode gjort til død for meg? Gud forby! Men for at synden skulle vise seg å være synd, arbeidet døden i meg ved det gode; så synden ble meget syndig ved budet.
Har det gode dermed blitt til død for meg? Slett ikke! Men synden ble synlig som synd ved å forårsake død gjennom det gode, slik at synden skulle bli overmåte syndig ved budet.
Ble så det gode meg til død? Gud forby. Men synden måtte bli synlig som synd for at den som er mektig synder ved budet, måtte bli overmåte syndig.
Har da det gode blitt til død for meg? Slett ikke! Snarere var det synden, for at den kunne bli kjent som synd ved å bringe død gjennom det gode, slik at synden kunne bli overmåte syndig gjennom budet.
Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men synden, for at den skulle bli avslørt som synd, virket død i meg gjennom det som er godt, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Ble da det gode til min død? Nei, Gud forby. Men synden, for å kunne vise seg som synd, virket med det som er godt og framkalte død i meg, slik at synden ved budet ble overveldende syndig.
Er det da slik at det gode ble til død for meg? På ingen måte! Men det var synden, for at den klart skulle vise seg som synd, som virket død i meg gjennom det gode, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Er det da slik at det gode ble til død for meg? På ingen måte! Men det var synden, for at den klart skulle vise seg som synd, som virket død i meg gjennom det gode, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Har da det gode blitt til død for meg? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg å være synd, virket død i meg gjennom det gode, så synden kunne bli ufattelig syndig gjennom budet.
Did what is good then become death to me? Certainly not! But sin, in order to be recognized as sin, used what is good to bring about my death, so that sin might become utterly sinful through the commandment.
Er da det gode blitt til død for meg? Langt derifra! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det gode, slik at synden skulle bli overmåte syndig ved budet.
Er da det, som er godt, blevet mig (til) Død? Det være langt fra! men Synden (er bleven det), for at den skulde kjendes som Synd, da den formedelst det Gode bevirkede mig Døden, paa det at Synden formedelst Budet skulde vorde overmaade syndig.
Was then that which is good made death unto me? Certainly not. But sin, that it might appear sin, was producing death in me through what is good; that sin through the commandment might become exceedingly sinful.
Was then that which is good made death unto me? God forbid. But sin, that it might appear sin, working death in me by that which is good; that sin by the commandment might become exceeding sinful.
Ble da det gode til død for meg? På ingen måte! Men synden, for at den skulle bli åpenbart som synd, virket død i meg gjennom det som er godt, slik at synden gjennom budet kunne vise seg å være overmåte syndig.
Er det da det gode som er blitt til død for meg? Slett ikke! Men det var synden, for at den skulle fremstå som synd, idet den gjennom det gode virket død for meg, slik at synden fremsto som overmåte syndig ved budet.
Har da det som var godt, blitt død for meg? På ingen måte. Men synden gjorde dette, slik at den kunne bli åpenbart som synd ved å forvolde meg død gjennom det som var godt; slik at synden kunne bli overmåte syndig ved budet.
Var det da det gode som førte til død for meg? På ingen måte. Men synden som skulle bli synlig som synd, arbeidet død i meg gjennom det gode; for at synden ved budet skulle fremstå som langt mer ond.
Did{G1096} then{G3767} that which is good{G18} become{G1096} death{G2288} unto me?{G3361} God forbid.{G1096} But{G235} sin,{G266} that{G2443} it might be shown{G5316} to be sin,{G266} by working{G2716} death{G2288} to me{G3427} through{G1223} that which is good; —{G18} that{G2443} through{G1223} the commandment{G1785} sin{G266} might become{G1096} {G2596} exceeding{G5236} sinful.{G268}
Was then{G3767} that which is good{G18} made{G1096}{(G5754)} death{G2288} unto me{G1698}? God forbid{G3361}{G1096}{(G5636)}. But{G235} sin{G266}, that{G2443} it might appear{G5316}{(G5652)} sin{G266}, working{G2716}{(G5740)} death{G2288} in me{G3427} by{G1223} that which is good{G18}; that{G2443} sin{G266} by{G1223} the commandment{G1785} might become{G1096}{(G5638)} exceeding{G2596}{G5236} sinful{G268}.
Was that then which is good made deeth vnto me? God forbyd. Naye synne was deeth vnto me that it myght appere how that synne by the meanes of that which is good had wrought deeth in me: that synne which is vnder the commandemet myght be out of measure synfull.
Is that then which is good, become death vnto me? God forbyd. But synne, that it mighte appeare how yt it is synne, hath wroughte me death thorow good: that synne mighte be out of measure synfull by the commaundement.
Was that then which is good, made death vnto me? God forbid: but sinne, that it might appeare sinne, wrought death in me by that which is good, that sinne might be out of measure sinfull by the commandement.
Was that then which was good, made death vnto me? God forbyd. But sinne, that sinne myght appeare, by that which was good to worke death in me: that sinne by ye commaundement, myght be out of measure sinfull.
Was then that which is good made death unto me? God forbid. But sin, that it might appear sin, working death in me by that which is good; that sin by the commandment might become exceeding sinful.
Did then that which is good become death to me? May it never be! But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good; that through the commandment sin might become exceeding sinful.
That which is good then, to me hath it become death? let it not be! but the sin, that it might appear sin, through the good, working death to me, that the sin might become exceeding sinful through the command,
Did then that which is good become death unto me? God forbid. But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good; --that through the commandment sin might become exceeding sinful.
Did then that which is good become death unto me? God forbid. But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good;--that through the commandment sin might become exceeding sinful.
Was then that which is good, death to me? In no way. But the purpose was that sin might be seen to be sin by working death to me through that which is good; so that through the orders of the law sin might seem much more evil.
Did then that which is good become death to me? May it never be! But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good; that through the commandment sin might become exceeding sinful.
Did that which is good, then, become death to me? Absolutely not! But sin, so that it would be shown to be sin, produced death in me through what is good, so that through the commandment sin would become utterly sinful.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 For da vi var i kjødet, virket de syndige lidenskapene, som ble vekket av loven, i våre medlemmer og bar frukt til døden.
6 Men nå er vi løst fra loven, idet vi er døde fra det vi ble holdt fast i, slik at vi kan tjene i Åndens nye liv, og ikke i den gamle bokstavens tjeneste.
7 Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke. Nei, jeg ville ikke ha kjent synden hvis ikke ved loven; for jeg ville ikke ha kjent begjær, hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8 Men synden, ved å gripe anledningen gjennom budet, fremkalte i meg all slags begjær. For uten loven var synden død.
9 For jeg levde uten loven en gang; men da budet kom, ble synden levende, og jeg døde.
10 Og budet, som skulle føre til liv, fant jeg å være til død.
11 For synden, ved å gripe anledningen gjennom budet, bedro meg og drepte meg med det.
12 Derfor er loven hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.
14 For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden.
15 For det jeg gjør, godkjenner jeg ikke; for det jeg vil, det gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16 Dersom jeg da gjør det jeg ikke vil, så gir jeg loven rett i at den er god.
17 Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det intet godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode finner jeg ikke.
19 For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20 Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21 Jeg finner altså den lov at når jeg vil gjøre det gode, er det onde nær ved meg.
22 For jeg har min glede i Guds lov etter det indre menneske.
23 Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn, og holder meg fanget under syndens lov som er i mine lemmer.
24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?
25 Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. Så altså, med sinnet tjener jeg Guds lov, men med kjødet syndens lov.
17 Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort ved Kristus, selv også blir funnet syndere, er Kristus da en tjener for synd? Gud forby.
2 For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3 For det som loven ikke kunne gjøre, fordi den var maktesløs gjennom kjødet, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds liknelse og for syndens skyld, og dømte synden i kjødet.
1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, så nåden kan bli større?
2 På ingen måte! Hvordan kan vi som har dødd fra synden, fortsette å leve i den?
20 Loven kom for at synden skulle øke, men der synden økte, ble nåden enda mer rik.
21 Slik som synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv gjennom Jesus Kristus, vår Herre.
14 For synden skal ikke ha herredømme over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.
15 Hva så? Skal vi synde, fordi vi ikke er under loven, men under nåden? På ingen måte!
6 Nei, på ingen måte: For hvordan kan Gud da dømme verden?
7 For hvis Guds sannhet har blitt mer utbredt gjennom min løgn, til hans ære, hvorfor blir jeg da også dømt som en synder?
8 Og ikke heller (som vi blir baktalt for, og som noen hevder at vi sier), La oss gjøre ondt, slik at godt kan komme? Deres dom er rettferdig.
9 Hva da? Er vi bedre enn dem? Nei, på ingen måte: for vi har før bevist at både jøder og hedninger er alle under synd.
12 Derfor, akkurat som synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, slik spredte døden seg til alle mennesker, fordi alle har syndet.
13 For før loven var synd til stede i verden, men synd blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
56 Dødens brodd er synden; og syndens styrke er loven.
19 For ved loven er jeg død for loven, for at jeg kunne leve for Gud.
21 Er da loven mot Guds løfter? Nei, på ingen måte. For hvis det hadde vært gitt en lov som kunne gi liv, så ville rettferdigheten virkelig være av loven.
23 For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Jesus Kristus, vår Herre.
10 For hans død var en død for synden én gang for alle; men hans liv er et liv for Gud.
11 Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus, vår Herre.
12 La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, så dere lyder dens lyster.
20 Derfor skal ingen bli rettferdiggjort i hans øyne ved lovens gjerninger; for ved loven kommer kunnskap om synd.
21 Hva slags frukt høstet dere da i de tingene som dere nå skammer dere over? For enden på slikt er død.
7 For den som er død, er fridd fra synden.
15 Når begjæret har unnfanget, føder det synd; og synden, når den er fullført, føder død.
17 All urett er synd, men det er en synd som ikke fører til død.
12 For så mange som har syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov; og så mange som har syndet under loven, skal dømmes ved loven.
4 Hver den som synder, bryter også loven, for synd er lovbrudd.
9 Vi vet dette, at loven ikke er gitt for en rettferdig mann, men for de lovløse og ulydige, for ugudelige og syndere, for de vanhellige og vanærende, for de som myrder fedre og mødre, for drapsmenn,