1 Korinterbrev 14:17
For du takker riktignok godt, men den andre blir ikke bygget opp.
For du takker riktignok godt, men den andre blir ikke bygget opp.
Du takker nok godt, men den andre blir ikke bygd opp.
Du takker nok godt, men den andre blir ikke bygd opp.
For du takker vel godt, men den andre blir ikke oppbygget.
Du gir vel takk, men den andre blir ikke bygget opp.
Du gir en god takk, men den andre blir ikke oppbygd.
For du gir virkelig takk godt, men den andre blir ikke bygget opp.
Du takker kanskje vakkert, men den andre blir ikke oppbygd.
For du gjør vel i å gi takk, men den andre blir ikke oppbygget.
Du holder nok en god takksigelse, men den andre blir ikke oppbygget.
For du gir nok takk godt, men den andre blir ikke bygget opp.
For du takker på en god måte, men den andre blir ikke oppbygd.
Du priser nok Gud på en utmerket måte, men den andre blir ikke oppbygd.
Du priser nok Gud på en utmerket måte, men den andre blir ikke oppbygd.
For du gir takket være nok, men den andre blir ikke bygd opp.
You may be giving thanks well enough, but the other person is not built up.
Du takker nok vel, men den andre blir ikke oppbygget.
Thi vel takker du (Gud) smukt, men den anden opbygges ikke.
For thou verily givest thanks well, but the other is not edified.
For du takker vel på en god måte, men den andre blir ikke oppbygget.
For you truly give thanks well, but the other is not edified.
For du gir sikkert godt takk, men den andre personen blir ikke oppbygget.
For du takker nok vel, men den andre blir ikke oppbygget.
For du takker vel nok godt, men den andre blir ikke oppbygget.
Din takkebønn er vel god nok, men den andre blir ikke oppbygd.
Thou verely gevest thankes well but the other is not edyfied.
Thou geuest well thankes, but the other is not edifyed.
For thou verely giuest thankes well, but the other is not edified.
Thou veryly geuest thankes well: but the other is not edified.
For thou verily givest thanks well, but the other is not edified.
For you most assuredly give thanks well, but the other person is not built up.
for thou, indeed, dost give thanks well, but the other is not built up!
For thou verily givest thanks well, but the other is not edified.
For thou verily givest thanks well, but the other is not edified.
For your giving of the blessing is certainly well done, but of no profit to the man without knowledge.
For you most certainly give thanks well, but the other person is not built up.
For you are certainly giving thanks well, but the other person is not strengthened.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Slik også dere: Dersom dere ikke med tungen uttaler ord som er lette å forstå, hvordan skal det da bli kjent hva som blir sagt? Dere vil jo tale ut i luften.
10Det fins nok mange slags språk i verden, og ikke ett av dem er uten betydning.
11Derfor, hvis jeg ikke kjenner meningen med språket, blir jeg som en fremmed for den som taler, og den som taler, blir som en fremmed for meg.
12Slik også dere: siden dere er ivrige etter åndelige gaver, søk å utmerke dere i det som tjener til menighetens oppbyggelse.
13Derfor, den som taler i tunger, skal be om å kunne tyde.
14For hvis jeg ber i tunger, ber min ånd, men forstanden bærer ingen frukt.
15Hva så? Jeg vil be i ånden, og jeg vil også be med forstanden. Jeg vil synge i ånden, og jeg vil også synge med forstanden.
16Ellers, når du velsigner i ånden, hvordan skal den ukyndige kunne si Amen til din takkebønn, siden han ikke forstår hva du sier?
18Jeg takker min Gud: Jeg taler mer i tunger enn dere alle.
19Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med forstanden, så jeg også kan undervise andre, enn ti tusen ord i tunger.
1Søk kjærligheten, og vær ivrige etter de åndelige gaver, men mest etter å profetere.
2For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham; i ånden taler han hemmeligheter.
3Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
4Den som taler i tunger, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere profeterte. For større er den som profeterer enn den som taler i tunger, med mindre han også tyder, så menigheten kan bli bygget opp.
6Men, brødre, om jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagn har dere av det, dersom jeg ikke også taler til dere ved en åpenbaring, eller kunnskap, eller profeti, eller lære?
30Hvis jeg tar del med takk, hvorfor blir det da talt ondt om meg for det jeg takker for?
23Hvis derfor hele menigheten kommer sammen på ett sted og alle taler i tunger, og det kommer inn ukyndige eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
24Men hvis alle profeterer, og det kommer inn en som ikke tror, eller en ukyndig, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle,
25og hjertets hemmeligheter blir åpenbart. Da faller han på sitt ansikt, tilber Gud og bekjenner at Gud i sannhet er hos dere.
26Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen en lære, en har tungetale, en har en åpenbaring, en har en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27Om noen taler i tunger, så la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og la én tyde.
28Men er det ikke noen som kan tyde, skal han tie i menigheten og tale til seg selv og til Gud.
4Jeg takker alltid min Gud for dere, for Guds nåde som er gitt dere ved Jesus Kristus;
5for i ham er dere blitt rike på alt, i all tale og all kunnskap,
16slutter jeg ikke å takke for dere; jeg nevner dere i mine bønner:
17I dette som jeg nå sier, roser jeg dere ikke: Dere kommer nemlig sammen, ikke til det bedre, men til det verre.
11Så skal dere bli rike på alle måter, til all gavmildhet, som ved oss fører til takk til Gud.
12For forvaltningen av denne tjenesten dekker ikke bare de helliges behov, men fører også til rikelig takk til Gud fra mange.
3Vi skylder alltid å takke Gud for dere, søsken, slik det er rett, fordi troen deres vokser sterkt, og kjærligheten som hver eneste en av dere har til de andre, flommer over.
15Gud være takk for hans ubeskrivelige gave.
9Hvordan kan vi vel takke Gud nok for dere, for all den gleden vi har på grunn av dere for vår Guds ansikt?
11mens også dere hjelper til ved bønn for oss, slik at den nåden som er blitt gitt oss ved mange, kan føre til at mange takker på våre vegne.
2Vi takker alltid Gud for dere alle og nevner dere i våre bønner.
16Men Gud være takk, som har lagt den samme inderlige omsorgen for dere i Titus’ hjerte.
4Jeg takker min Gud, og nevner deg alltid i mine bønner,
15For alt skjer for deres skyld, for at den rike nåden, gjennom takksigelsen fra mange, skal føre til Guds ære.
16La da ikke det gode dere har, bli omtalt som ondt.
3Jeg takker min Gud hver gang jeg minnes dere,
1Når det gjelder de åndelige gavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
4Heller ikke skamløshet, tåpelig prat eller grov spøk, som ikke sømmer seg; men la heller takksigelse lyde.
20og takk alltid Gud, vår Far, for alle ting, i vår Herre Jesu Kristi navn,
7Rotfestet og bygd opp i ham, og grunnfestet i troen, slik dere ble opplært, overstrømmende i den med takknemlighet.
7For hvem gjør deg forskjellig fra andre? Og hva har du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
18Takk under alle forhold, for dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.
39Derfor, brødre, legg vinn på å profetere, og forby ikke å tale i tunger.
21For i det dere spiser, tar hver sin egen mat før de andre; én er sulten, en annen er beruset.
19La oss derfor strebe etter det som fremmer fred, og etter det som kan bygge hverandre opp.
17Og alt dere gjør i ord eller gjerning, gjør alt i Herren Jesu navn, idet dere takker Gud Faderen ved ham.
18For de har forfrisket min ånd og deres. Derfor anerkjenn slike mennesker.