1 Korinterbrev 14:16
Ellers, når du velsigner i ånden, hvordan skal den ukyndige kunne si Amen til din takkebønn, siden han ikke forstår hva du sier?
Ellers, når du velsigner i ånden, hvordan skal den ukyndige kunne si Amen til din takkebønn, siden han ikke forstår hva du sier?
For hvis du velsigner med ånden, hvordan skal den som er utenforstående, kunne si amen til din takkebønn når han ikke vet hva du sier?
For hvis du velsigner med ånden, hvordan skal da den utenforstående si amen til din takkebønn, siden han ikke vet hva du sier?
For om du lovpriser med ånden, hvordan skal den som inntar den uinnsiktes plass, kunne si amen til din takkebønn, når han ikke forstår hva du sier?
Ellers, når du velsigner med ånden, hvordan skal han som er i stedet for den uvitende, si Amen ved din takk, siden han ikke forstår hva du sier?
For hvis du ber i Ånden, hvordan vil den som tar plassen for den uvitende, si 'Amen' ved din takk, når han ikke vet hva du sier?
Ellers, når du velsigner med ånden, hvordan skal han som har begrenset kjennskap si Amen ved din takksigelse, når han ikke forstår hva du sier?
For hvis du priser Gud med ånden alene, hvordan kan da den som er uvitende si 'Amen' til din takksigelse, når han ikke vet hva du sier?
Ellers, når du vælsigner med ånden, hvordan skal den som inntar plassen som uvitende, kunne si Amen til din takk, siden han ikke forstår hva du sier?
For hvis du lovpriser Gud i ånden, hvordan skal den som er uten innsikt, kunne si 'Amen' til din takkebønn, når han ikke vet hva du sier?
Ellers, når du priser med ånden, hvordan skal den som ikke forstår kunne si 'Amen' til din takkebønn, siden han ikke forstår hva du sier?
Ellers, når du velsigner med ånd, hvordan skal den som er uinnvidde kunne si Amen til din takk, når han ikke forstår hva du sier?
Ellers, hvis du priser Gud i ånden, hvordan kan da en uinnvidd som er tilstede, si «amen» til din takkebønn? Han forstår jo ikke hva du sier.
Ellers, hvis du priser Gud i ånden, hvordan kan da en uinnvidd som er tilstede, si «amen» til din takkebønn? Han forstår jo ikke hva du sier.
Ellers, når du velsigner med ånden, hvordan kan den som er i folkemengden si "Amen" til din takksigelse, siden han ikke forstår hva du sier?
Otherwise, if you give thanks with your spirit, how can someone who is in the position of an outsider say 'Amen' to your thanksgiving, since they do not know what you are saying?
Ellers, hvis du lovpriser Gud i Ånden, hvordan kan en som står på liturgiplassen si 'Amen' til din takkebønn, siden han ikke vet hva du sier?
Efterdi, dersom du priser Gud med Aanden (alene), hvorledes kan den, som hører til Lægfolk, sige Amen til din Taksigelse, da han ikke veed, hvad du siger?
Else when thou shalt bless with the spirit, how shall he that occupieth the room of the unlearned say Amen at thy giving of thanks, seeing he understandeth not what thou sayest?
For hvis du velsigner med ånden, hvordan skal den som står blant de ukyndige si 'Amen' ved din takkebønn, når han ikke forstår hva du sier?
Otherwise, if you bless with the spirit, how will he who occupies the place of the uninformed say Amen at your giving of thanks, seeing he does not understand what you say?
Ellers, hvis du velsigner med ånden, hvordan skal han som er uvitende kunne si "Amen" til din takksigelse, når han ikke vet hva du sier?
For hvis du lovpriser med ånden, hvordan skal den som sitter i de ukyndiges plass si amen til din takkebønn, siden han ikke forstår hva du sier?
Hvis du bare velsigner med ånden, hvordan skal da den som er uerfaren kunne si 'Amen' til din takkebønn, siden han ikke vet hva du sier?
Ellers, hvis du lovpriser med ånden, hvordan skal den ukyndige kunne si «Amen» til din takkebønn, når han ikke forstår hva du sier?
For els when thou blessest with ye sprete how shall he that occupieth the roume of the vnlearned saye amen at thy gevinge of thankes seynge he vnderstondeth not what thou sayest.
But whan thou geuest thankes with ye sprete, how shal he that occupieth the rowme of the vnlearned, saye Ame at thy geuynge of thankes, seynge he knoweth not what thou sayest?
Else, when thou blessest with the spirit, howe shall hee that occupieth the roome of the vnlearned, say Amen, at thy giuing of thankes, seeing he knoweth not what thou sayest?
Els, when thou blessest with the spirite, howe shall he that occupieth the rowme of the vnlearned, say Amen at thy geuyng of thankes, seyng he vnderstandeth not what thou sayest?
Else when thou shalt bless with the spirit, how shall he that occupieth the room of the unlearned say Amen at thy giving of thanks, seeing he understandeth not what thou sayest?
Otherwise if you bless with the spirit, how will he who fills the place of the unlearned say the "Amen" at your giving of thanks, seeing he doesn't know what you say?
since, if thou mayest bless with the spirit, he who is filling the place of the unlearned, how shall he say the Amen at thy giving of thanks, since what thou dost say he hath not known?
Else if thou bless with the spirit, how shall he that filleth the place of the unlearned say the Amen at thy giving of thanks, seeing he knoweth not what thou sayest?
Else if thou bless with the spirit, how shall he that filleth the place of the unlearned say the Amen at thy giving of thanks, seeing he knoweth not what thou sayest?
For if you give a blessing with the spirit, how will the man who has no knowledge say, So be it, after your prayer, seeing that he has not taken in what you are saying?
Otherwise if you bless with the spirit, how will he who fills the place of the unlearned say the "Amen" at your giving of thanks, seeing he doesn't know what you say?
Otherwise, if you are praising God with your spirit, how can someone without the gift say“Amen” to your thanksgiving, since he does not know what you are saying?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17For du takker riktignok godt, men den andre blir ikke bygget opp.
18Jeg takker min Gud: Jeg taler mer i tunger enn dere alle.
19Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med forstanden, så jeg også kan undervise andre, enn ti tusen ord i tunger.
20Brødre, vær ikke barn i forstanden; når det gjelder ondskap, vær som spedbarn, men i forstanden vær voksne.
21I loven står det skrevet: Ved folk med andre tunger og andre lepper vil jeg tale til dette folket, og likevel vil de ikke høre på meg, sier Herren.
22Derfor er tungene et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; men profetisk tale er ikke for de vantro, men for dem som tror.
23Hvis derfor hele menigheten kommer sammen på ett sted og alle taler i tunger, og det kommer inn ukyndige eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
24Men hvis alle profeterer, og det kommer inn en som ikke tror, eller en ukyndig, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle,
25og hjertets hemmeligheter blir åpenbart. Da faller han på sitt ansikt, tilber Gud og bekjenner at Gud i sannhet er hos dere.
26Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen en lære, en har tungetale, en har en åpenbaring, en har en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27Om noen taler i tunger, så la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og la én tyde.
28Men er det ikke noen som kan tyde, skal han tie i menigheten og tale til seg selv og til Gud.
1Søk kjærligheten, og vær ivrige etter de åndelige gaver, men mest etter å profetere.
2For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham; i ånden taler han hemmeligheter.
3Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
4Den som taler i tunger, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere profeterte. For større er den som profeterer enn den som taler i tunger, med mindre han også tyder, så menigheten kan bli bygget opp.
6Men, brødre, om jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagn har dere av det, dersom jeg ikke også taler til dere ved en åpenbaring, eller kunnskap, eller profeti, eller lære?
7Selv livløse ting som gir lyd, enten det er fløyte eller harpe, hvis de ikke gir forskjell i tonene, hvordan kan en da vite hva som spilles på fløyten eller harpen?
8For om basunen gir en uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?
9Slik også dere: Dersom dere ikke med tungen uttaler ord som er lette å forstå, hvordan skal det da bli kjent hva som blir sagt? Dere vil jo tale ut i luften.
10Det fins nok mange slags språk i verden, og ikke ett av dem er uten betydning.
11Derfor, hvis jeg ikke kjenner meningen med språket, blir jeg som en fremmed for den som taler, og den som taler, blir som en fremmed for meg.
12Slik også dere: siden dere er ivrige etter åndelige gaver, søk å utmerke dere i det som tjener til menighetens oppbyggelse.
13Derfor, den som taler i tunger, skal be om å kunne tyde.
14For hvis jeg ber i tunger, ber min ånd, men forstanden bærer ingen frukt.
15Hva så? Jeg vil be i ånden, og jeg vil også be med forstanden. Jeg vil synge i ånden, og jeg vil også synge med forstanden.
1Når det gjelder de åndelige gavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
38Men hvis noen ikke vil vite av det, får han være uvitende.
39Derfor, brødre, legg vinn på å profetere, og forby ikke å tale i tunger.
13Dette taler vi også om, ikke med ord som menneskers visdom lærer, men med det som Den Hellige Ånd lærer, idet vi utlegger åndelige ting for åndelige mennesker.
14Men det naturlige mennesket tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, fordi det bedømmes åndelig.
30Hvis jeg tar del med takk, hvorfor blir det da talt ondt om meg for det jeg takker for?
3Derfor gjør jeg det klart for dere: Ingen som taler ved Guds Ånd, sier at Jesus er forbannet; og ingen kan si at Jesus er Herren uten ved Den Hellige Ånd.
16slutter jeg ikke å takke for dere; jeg nevner dere i mine bønner:
17at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdom og åpenbaringens Ånd til kunnskap om ham,
26På samme måte hjelper også Ånden vår svakhet; for vi vet ikke hva vi bør be om slik vi burde, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord.
11Den som taler, skal tale som ord fra Gud; den som tjener, skal gjøre det med den kraft Gud gir, for at Gud i alt skal bli æret ved Jesus Kristus. Ham tilhører pris og herredømme i all evighet. Amen.
15Gud være takk for hans ubeskrivelige gave.
30Men hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
31For dere kan alle profetere, én etter én, så alle kan lære og alle bli trøstet.
5for i ham er dere blitt rike på alt, i all tale og all kunnskap,
12Og boken blir gitt til en som ikke er lærd, og det blir sagt: Les dette, vær så snill! Da sier han: Jeg er ikke lærd.
30Har alle gaver til helbredelser? Taler alle i tungemål? Tyder alle?
7Tenk over det jeg sier; Herren skal gi deg innsikt i alt.
29For den som spiser og drikker på uverdig vis, spiser og drikker dom over seg selv, fordi han ikke skjelner Herrens kropp.
11For hvem blant mennesker vet hva som er i et menneske, uten menneskets ånd som er i ham? Slik kjenner heller ingen det som hører Gud til, uten Guds Ånd.
11Så skal dere bli rike på alle måter, til all gavmildhet, som ved oss fører til takk til Gud.
16Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke et fellesskap i Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke et fellesskap i Kristi kropp?
11mens også dere hjelper til ved bønn for oss, slik at den nåden som er blitt gitt oss ved mange, kan føre til at mange takker på våre vegne.