1 Korinterbrev 14:30
Men hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
Men hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
Men om noe blir åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
Men blir noe åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
Men om en annen som sitter der, får en åpenbaring, la den første tie.
Men hvis det blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
Men hvis en annen får en åpenbaring mens den første taler, skal den første være stille.
Hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter ved siden av, la den første være stille.
Men hvis en som sitter der, får en åpenbaring, la den første tie.
Men hvis en annen som sitter der, får en åpenbaring, la den første tie.
Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, la den første tie.
Hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
Om noe blir åpenbart for en som sitter ved siden av, skal den som først taler, tie stille.
Dersom noe blir åpenbart for én av dem som sitter der, la den første tie.
Dersom noe blir åpenbart for én av dem som sitter der, la den første tie.
Men hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
If something is revealed to another sitting there, the first speaker should stop.
Men hvis en annen får en åpenbaring der han sitter, la den første tie.
Men dersom en Anden, som sidder der, faaer en Aabenbarelse, da tie den Første.
If any thing be revealed to another that sitteth by, let the first hold his peace.
Men hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
If anything is revealed to another who sits by, let the first keep silent.
Men hvis en åpenbaring blir gitt til en annen som sitter der, la den første tie.
Hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter, la den første tie.
Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie.
But if a revelation be made to another sitting by, let the first keep silence.
Yf eny revelacio be made to another that sitteth by let the fyrst holde his peace.
But yf eny reuelacion be made vnto another that sytteth, then let the first holde his peace.
And if any thing be reueiled to another that sitteth by, let the first holde his peace.
If any reuelation be made to another that sitteth by, let ye first holde his peace.
If [any thing] be revealed to another that sitteth by, let the first hold his peace.
But if a revelation is made to another sitting by, let the first keep silent.
and if to another sitting `anything' may be revealed, let the first be silent;
But if a revelation be made to another sitting by, let the first keep silence.
But if a revelation be made to another sitting by, let the first keep silence.
But if a revelation is given to another who is seated near, let the first be quiet.
But if a revelation is made to another sitting by, let the first keep silent.
And if someone sitting down receives a revelation, the person who is speaking should conclude.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Hvis derfor hele menigheten kommer sammen på ett sted og alle taler i tunger, og det kommer inn ukyndige eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
24Men hvis alle profeterer, og det kommer inn en som ikke tror, eller en ukyndig, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle,
25og hjertets hemmeligheter blir åpenbart. Da faller han på sitt ansikt, tilber Gud og bekjenner at Gud i sannhet er hos dere.
26Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen en lære, en har tungetale, en har en åpenbaring, en har en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27Om noen taler i tunger, så la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og la én tyde.
28Men er det ikke noen som kan tyde, skal han tie i menigheten og tale til seg selv og til Gud.
29La to eller tre profeter tale, og la de andre bedømme.
31For dere kan alle profetere, én etter én, så alle kan lære og alle bli trøstet.
32Og profetenes ånder er underlagt profetene.
37Hvis noen mener seg å være profet eller åndelig, la ham erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.
38Men hvis noen ikke vil vite av det, får han være uvitende.
39Derfor, brødre, legg vinn på å profetere, og forby ikke å tale i tunger.
40La alt skje sømmelig og med orden.
5Om dere bare ville tie helt stille! Det ville være deres visdom.
9Før saken din med naboen selv, og røp ikke en hemmelighet for en annen.
10Ellers kan den som hører det, gjøre deg til skamme, og din vanære vil ikke ta slutt.
34La kvinnene deres tie i menighetene, for det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, som også loven sier.
35Og vil de lære noe, skal de spørre sine menn hjemme; for det er en skam for en kvinne å tale i menigheten.
17For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart, og ingenting er gjemt som ikke skal bli kjent og komme for dagen.
13Derfor, den som taler i tunger, skal be om å kunne tyde.
2For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham; i ånden taler han hemmeligheter.
3Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
4Den som taler i tunger, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere profeterte. For større er den som profeterer enn den som taler i tunger, med mindre han også tyder, så menigheten kan bli bygget opp.
20Men Herren er i sitt hellige tempel; la hele jorden tie for ham.
20Dette skal dere først og fremst vite: Ingen profeti i Skriften er til egen tydning.
31Gi nøye akt, Job, lytt til meg; ti stille, så vil jeg tale.
16La da ikke det gode dere har, bli omtalt som ondt.
13En baktaler røper hemmeligheter, men den som har en trofast ånd, skjuler saken.
2For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart, og ingenting er gjemt som ikke skal bli kjent.
3Derfor skal alt det dere har talt i mørket, bli hørt i lyset, og det dere har hvisket i øret i de innerste rom, skal ropes ut fra hustakene.
36Siden dette er ubestridelig, bør dere holde dere i ro og ikke gjøre noe overilt.
22For ingenting er skjult uten at det skal bli åpenbart, og ingenting er holdt hemmelig uten for at det skal komme for dagen.
23Om noen har ører å høre med, la ham høre.
33Derfor, mine søsken, når dere kommer sammen for å spise, vent på hverandre.
33Hvis ikke, så lytt til meg; ti stille, så vil jeg lære deg visdom.
5Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer, han som både skal føre mørkets skjulte ting fram i lyset og åpenbare hjertenes hensikter. Da skal enhver få sin ros fra Gud.
15La oss derfor, så mange som er modne, tenke slik. Og om dere i noe tenker annerledes, skal Gud også åpenbare dette for dere.
9Slik også dere: Dersom dere ikke med tungen uttaler ord som er lette å forstå, hvordan skal det da bli kjent hva som blir sagt? Dere vil jo tale ut i luften.
10Det fins nok mange slags språk i verden, og ikke ett av dem er uten betydning.
9Fyrstene sluttet å tale og la hånden over munnen.
10Stormennene tidde, og tungen deres klistret seg til ganen.
20Forakt ikke profetord.
28Selv en dåre regnes som vis når han tier; den som lukker leppene, blir holdt for forstandig.
9Sukk ikke mot hverandre, søsken, så dere ikke blir dømt. Se, dommeren står for døren.
14Gjør dere derfor faste i hjertet på at dere ikke på forhånd skal legge en plan for hva dere skal svare.
7Sannelig, Herren Gud gjør ikke noe uten at han åpenbarer sitt råd for sine tjenere profetene.
9Den som har øre, hør!
2Vær ikke for rask med munnen, og la ikke hjertet ditt skynde seg å si noe for Gud; for Gud er i himmelen og du er på jorden; derfor la ordene dine være få.
6Og nå vet dere hva som holder igjen, så han blir åpenbart i sin tid.