1 Samuelsbok 3:7
Samuel kjente ikke Herren ennå, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ikke Herren ennå, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke HERREN, og HERRENS ord var ennå ikke åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ikke åpenbart for ham.
Men Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham.
Nå kjente ikke Samuel Herren ennå, og Herrens ord var ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ikke åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ikke åpenbart for ham enda.
Now Samuel did not yet know the Lord, and the word of the Lord had not yet been revealed to him.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham.
Men Samuel kjendte endnu ikke Herren, og Herrens Ord var endnu ikke aabenbaret for ham.
Now Samuel did not yet know the LORD, neither was the word of the LORD yet revealed unto him.
Samuel visste ennå ikke om Herren, heller var ikke Herrens ord åpenbart for ham.
Now Samuel did not yet know the LORD, neither was the word of the LORD yet revealed to him.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ikke åpenbart for ham.
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
På den tiden kjente ikke Samuel Herren, og Herrens ord hadde ikke blitt åpenbart for ham.
As for Samuel, he knewe not the LORDE as yet, & the worde of ye LORDE was not yet shewed vnto him.
Thus did Samuel, before hee knewe the Lord, and before the word of the Lord was reueiled vnto him.
Samuel knewe not yet the Lorde, neither was the worde of the Lorde yet opened vnto hym.
Now Samuel did not yet know the LORD, neither was the word of the LORD yet revealed unto him.
Now Samuel didn't yet know Yahweh, neither was the word of Yahweh yet revealed to him.
And Samuel hath not yet known Jehovah, and the word of Jehovah is not yet revealed unto him.
Now Samuel did not yet know Jehovah, neither was the word of Jehovah yet revealed unto him.
Now Samuel did not yet know Jehovah, neither was the word of Jehovah yet revealed unto him.
Now at that time Samuel had no knowledge of the Lord, and the revelation of the word of the Lord had not come to him.
Now Samuel didn't yet know Yahweh, neither was the word of Yahweh yet revealed to him.
Now Samuel did not yet know the LORD; the LORD’s messages had not yet been revealed to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Herren ropte på Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Da skjønte Eli at Herren hadde ropt på gutten.
9Så sa Eli til Samuel: Gå og legg deg; og om han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører. Samuel gikk og la seg på plassen sin.
10Da kom Herren og stilte seg der og ropte som de andre gangene: Samuel, Samuel! Da svarte Samuel: Tal, for din tjener hører.
11Herren sa til Samuel: Se, jeg vil gjøre noe i Israel som skal få begge ørene til å suse på hver den som hører det.
1Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; åpenbaringer var ikke vanlige.
2På den tiden hadde Eli lagt seg på sin plass; øynene hans begynte å bli svake, så han ikke lenger kunne se.
3Før Guds lampe sluknet i Herrens tempel, der Guds ark var, hadde Samuel lagt seg for å sove.
4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: Her er jeg.
5Han løp til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke; legg deg ned igjen. Og han gikk og la seg.
6Herren ropte igjen: Samuel! Og Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Han svarte: Jeg har ikke ropt, sønnen min; legg deg ned igjen.
15Samuel ble liggende til morgenen, og han åpnet dørene til Herrens hus. Og Samuel var redd for å fortelle Eli synet.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: Samuel, sønnen min! Han svarte: Her er jeg.
17Han sa: Hva er det Herren har sagt til deg? Jeg ber deg, skjul det ikke for meg. Gud gjøre slik mot deg og mer til, om du skjuler noe for meg av alt det han har sagt til deg.
18Da fortalte Samuel ham alt, og han skjulte ikke noe for ham. Eli sa: Det er Herren; la ham gjøre det slik han finner godt.
19Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke ett av hans ord falle til jorden.
20Hele Israel, fra Dan til Beersjeba, visste at Samuel var stadfestet som Herrens profet.
21Herren viste seg igjen i Sjilo, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
10Da kom Herrens ord til Samuel:
20Da tiden var inne, etter at Hanna hadde blitt med barn, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: For jeg har bedt Herren om ham.
1Samuel sa også til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Lytt nå derfor til ordene fra Herren.
11Så gikk Elkana hjem til huset sitt i Rama. Men gutten gjorde tjeneste for HERREN under presten Eli.
12Elis sønner var Belials sønner; de kjente ikke HERREN.
7Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller på høyden hans. Jeg har forkastet ham. For Herren ser ikke slik mennesket ser; mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.
8Da ropte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Men han sa: Heller ikke denne har Herren utvalgt.
9Så lot Isai Sjamma gå forbi. Han sa: Heller ikke denne har Herren utvalgt.
10Igjen lot Isai sju av sønnene sine gå forbi Samuel. Da sa Samuel til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
26Gutten Samuel vokste stadig og ble vel ansett både av HERREN og av mennesker.
27Da kom en Guds mann til Eli og sa til ham: Så sier HERREN: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i Faraos hus?
4Men faren og moren hans visste ikke at det var fra Herren, at han søkte en anledning mot filisterne; for på den tiden hadde filisterne herredømme over Israel.
35Samuel så ikke Saul igjen før den dagen han døde. Likevel sørget Samuel over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å la meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
16Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?
6Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer eller ved Urim eller gjennom profeter.
27Da de var på vei ned mot byens utkant, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående litt, så skal jeg la deg høre Guds ord.
3Kall Isai til offeret, så skal jeg vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg.
18Men Samuel gjorde tjeneste for HERREN, som barn, kledd i en lin-efod.
21Samuel hørte alt folket sa, og han la det fram for Herren.
14Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer i ørene mine og rautingen av okser som jeg hører?
21HERREN så til Hanna, så hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for HERRENS ansikt.
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto fram for meg, ville mitt hjerte likevel ikke vende seg mot dette folket. Driv dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
6Men dette mislikte Samuel da de sa: Gi oss en konge som kan dømme oss. Og Samuel ba til Herren.
7Da sa Herren til Samuel: Hør på folket i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal herske over dem.
17Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke da gjort til overhode for Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
26Men Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke gå tilbake med deg, for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
17Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.
13Da sa Samuel til Saul: Du har handlet uforstandig; du har ikke holdt Herrens, din Guds, bud som han gav deg. For nå ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen jeg talte til deg om! Han skal herske over mitt folk.
9Samuel tok et diende lam og ofret det som et brennoffer helt og fullt til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren bønnhørte ham.
10Samuel fortalte alle Herrens ord til folket som hadde bedt ham om en konge.