1 Samuelsbok 3:1

Norsk KJV Aug 2025

Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; åpenbaringer var ikke vanlige.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 74:9 : 9 Vi ser ikke lenger våre tegn; det finnes ikke mer noen profet, og ingen blant oss vet hvor lenge.
  • 1 Sam 2:11 : 11 Så gikk Elkana hjem til huset sitt i Rama. Men gutten gjorde tjeneste for HERREN under presten Eli.
  • Amos 8:11-12 : 11 Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg sender hungersnød i landet – ikke hungersnød etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord. 12 Da skal de flakke fra hav til hav og fra nord helt til øst; de skal fare hit og dit for å søke Herrens ord, men ikke finne det.
  • 1 Sam 2:18 : 18 Men Samuel gjorde tjeneste for HERREN, som barn, kledd i en lin-efod.
  • 1 Sam 3:21 : 21 Herren viste seg igjen i Sjilo, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.
  • 1 Sam 3:15 : 15 Samuel ble liggende til morgenen, og han åpnet dørene til Herrens hus. Og Samuel var redd for å fortelle Eli synet.
  • Jes 13:12 : 12 Jeg vil gjøre en mann sjeldnere enn fint gull, et menneske mer kostbart enn gullkilen fra Ofir.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    2På den tiden hadde Eli lagt seg på sin plass; øynene hans begynte å bli svake, så han ikke lenger kunne se.

    3Før Guds lampe sluknet i Herrens tempel, der Guds ark var, hadde Samuel lagt seg for å sove.

    4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: Her er jeg.

    5Han løp til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke; legg deg ned igjen. Og han gikk og la seg.

    6Herren ropte igjen: Samuel! Og Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Han svarte: Jeg har ikke ropt, sønnen min; legg deg ned igjen.

    7Samuel kjente ikke Herren ennå, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.

    8Herren ropte på Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Da skjønte Eli at Herren hadde ropt på gutten.

    9Så sa Eli til Samuel: Gå og legg deg; og om han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører. Samuel gikk og la seg på plassen sin.

    10Da kom Herren og stilte seg der og ropte som de andre gangene: Samuel, Samuel! Da svarte Samuel: Tal, for din tjener hører.

    11Herren sa til Samuel: Se, jeg vil gjøre noe i Israel som skal få begge ørene til å suse på hver den som hører det.

  • 81%

    14Derfor har jeg sverget Elis hus at Elis hus' skyld aldri skal sones med slaktoffer eller offergave, for evig.

    15Samuel ble liggende til morgenen, og han åpnet dørene til Herrens hus. Og Samuel var redd for å fortelle Eli synet.

    16Da ropte Eli på Samuel og sa: Samuel, sønnen min! Han svarte: Her er jeg.

    17Han sa: Hva er det Herren har sagt til deg? Jeg ber deg, skjul det ikke for meg. Gud gjøre slik mot deg og mer til, om du skjuler noe for meg av alt det han har sagt til deg.

    18Da fortalte Samuel ham alt, og han skjulte ikke noe for ham. Eli sa: Det er Herren; la ham gjøre det slik han finner godt.

    19Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke ett av hans ord falle til jorden.

    20Hele Israel, fra Dan til Beersjeba, visste at Samuel var stadfestet som Herrens profet.

    21Herren viste seg igjen i Sjilo, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.

  • 77%

    17Derfor ble de unge mennenes synd meget stor i HERRENS øyne, for folk foraktet HERRENS offer.

    18Men Samuel gjorde tjeneste for HERREN, som barn, kledd i en lin-efod.

  • 75%

    11Så gikk Elkana hjem til huset sitt i Rama. Men gutten gjorde tjeneste for HERREN under presten Eli.

    12Elis sønner var Belials sønner; de kjente ikke HERREN.

  • 73%

    26Gutten Samuel vokste stadig og ble vel ansett både av HERREN og av mennesker.

    27Da kom en Guds mann til Eli og sa til ham: Så sier HERREN: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i Faraos hus?

  • 72%

    14Da Eli hørte larmen av skrikene, sa han: Hva betyr denne larmen? Mannen skyndte seg inn og fortalte det til Eli.

    15Eli var 98 år gammel, og øynene hans var så svake at han ikke kunne se.

    16Mannen sa til Eli: Jeg er han som kom fra hæren; i dag har jeg flyktet fra slaget. Da sa han: Hva har skjedd, min sønn?

  • 72%

    21HERREN så til Hanna, så hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for HERRENS ansikt.

    22Eli var nå svært gammel, og han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet.

  • 20Da tiden var inne, etter at Hanna hadde blitt med barn, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: For jeg har bedt Herren om ham.

  • 3I lang tid har Israel vært uten den sanne Gud, uten en prest som lærte dem, og uten lov.

  • 6I de dagene var det ingen konge i Israel; hver og en gjorde det som var rett i sine egne øyne.

  • 3Denne mannen dro hvert år opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.

  • 10Da kom Herrens ord til Samuel:

  • 15Herren hadde gjort det kjent for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:

  • 4For Israels barn skal i mange dager være uten konge og uten fyrste, uten offer og uten avgudsbilde, uten efod og uten terafim.

  • 12Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til munnen hennes.

  • 4Da kom HERRENS ord til meg:

  • 1Da Samuel ble gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel.

  • 9(Før i tiden i Israel sa man, når noen gikk for å spørre Gud: Kom, la oss gå til seeren; for den som nå kalles profet, ble tidligere kalt seer.)

  • 13Slik ble filisterne kuet, og de trengte ikke lenger inn over Israels grenser. Herrens hånd var mot filisterne alle Samuels dager.

  • 1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto fram for meg, ville mitt hjerte likevel ikke vende seg mot dette folket. Driv dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.

  • 21Samuel hørte alt folket sa, og han la det fram for Herren.

  • 16Og det skal skje når dere blir mange og øker i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktkiste. Den skal ikke komme dem i hu, de skal ikke huske den, de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget igjen.

  • 9Samuel tok et diende lam og ofret det som et brennoffer helt og fullt til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren bønnhørte ham.

  • 1I begynnelsen av regjeringstiden til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, kom dette ordet fra HERREN:

  • 22Men Hanna gikk ikke opp, for hun sa til sin mann: Jeg vil ikke gå før barnet er avvent. Da skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.

  • 1Herrens ord som kom til Joel, sønn av Petuel.

  • 15Samuel dømte Israel alle dagene i sitt liv.

  • 14Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer i ørene mine og rautingen av okser som jeg hører?