1 Samuelsbok 3:2

Norsk KJV Aug 2025

På den tiden hadde Eli lagt seg på sin plass; øynene hans begynte å bli svake, så han ikke lenger kunne se.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 4:15 : 15 Eli var 98 år gammel, og øynene hans var så svake at han ikke kunne se.
  • 1 Mos 27:1 : 1 Da Isak var blitt gammel og øynene hans var svake, så han ikke lenger kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Se, her er jeg.
  • 1 Mos 48:10 : 10 Israels øyne var blitt svake av alder, så han ikke kunne se. Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
  • 1 Mos 48:19 : 19 Men faren ville ikke og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av folkeslag.
  • 1 Sam 2:22 : 22 Eli var nå svært gammel, og han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet.
  • Sal 90:10 : 10 Våre leveår er sytti, ja, åtti om kreftene holder, men deres styrke er strev og møye; snart er det forbi, og vi flyr bort.
  • Fork 12:3 : 3 Den dagen husets voktere skjelver, de sterke bøyer seg, kvernene stanser fordi de er blitt få, og de som ser ut gjennom vinduene, blir formørket.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    13Da han kom dit, satt Eli på en stol ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, brast hele byen ut i skrik.

    14Da Eli hørte larmen av skrikene, sa han: Hva betyr denne larmen? Mannen skyndte seg inn og fortalte det til Eli.

    15Eli var 98 år gammel, og øynene hans var så svake at han ikke kunne se.

    16Mannen sa til Eli: Jeg er han som kom fra hæren; i dag har jeg flyktet fra slaget. Da sa han: Hva har skjedd, min sønn?

  • 83%

    3Før Guds lampe sluknet i Herrens tempel, der Guds ark var, hadde Samuel lagt seg for å sove.

    4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: Her er jeg.

    5Han løp til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke; legg deg ned igjen. Og han gikk og la seg.

    6Herren ropte igjen: Samuel! Og Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Han svarte: Jeg har ikke ropt, sønnen min; legg deg ned igjen.

    7Samuel kjente ikke Herren ennå, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.

    8Herren ropte på Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Da skjønte Eli at Herren hadde ropt på gutten.

    9Så sa Eli til Samuel: Gå og legg deg; og om han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører. Samuel gikk og la seg på plassen sin.

    10Da kom Herren og stilte seg der og ropte som de andre gangene: Samuel, Samuel! Da svarte Samuel: Tal, for din tjener hører.

    11Herren sa til Samuel: Se, jeg vil gjøre noe i Israel som skal få begge ørene til å suse på hver den som hører det.

    12Den dagen vil jeg la alt det jeg har talt om Elis hus, gå i oppfyllelse mot ham. Når jeg begynner, vil jeg også fullføre det.

    13For jeg har latt ham få vite at jeg for alltid vil dømme hans hus for den urett han visste om, fordi sønnene hans vanhelliget seg, og han holdt dem ikke tilbake.

    14Derfor har jeg sverget Elis hus at Elis hus' skyld aldri skal sones med slaktoffer eller offergave, for evig.

    15Samuel ble liggende til morgenen, og han åpnet dørene til Herrens hus. Og Samuel var redd for å fortelle Eli synet.

    16Da ropte Eli på Samuel og sa: Samuel, sønnen min! Han svarte: Her er jeg.

    17Han sa: Hva er det Herren har sagt til deg? Jeg ber deg, skjul det ikke for meg. Gud gjøre slik mot deg og mer til, om du skjuler noe for meg av alt det han har sagt til deg.

  • 1Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; åpenbaringer var ikke vanlige.

  • 73%

    20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte HERREN gi deg barn ved denne kvinnen som vederlag for det som er overlatt til HERREN. Så gikk de hjem til sitt eget hus.

    21HERREN så til Hanna, så hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for HERRENS ansikt.

    22Eli var nå svært gammel, og han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet.

    23Han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører fra hele folket om deres onde gjerninger.

  • 18Så snart han nevnte Guds paktkiste, falt Eli bakover fra stolen ved siden av porten, nakken hans brakk, og han døde. Han var en gammel og tung mann, og han hadde dømt Israel i 40 år.

  • 70%

    26Gutten Samuel vokste stadig og ble vel ansett både av HERREN og av mennesker.

    27Da kom en Guds mann til Eli og sa til ham: Så sier HERREN: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i Faraos hus?

  • 70%

    11Så gikk Elkana hjem til huset sitt i Rama. Men gutten gjorde tjeneste for HERREN under presten Eli.

    12Elis sønner var Belials sønner; de kjente ikke HERREN.

  • 1Da Samuel ble gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel.

  • 20Da tiden var inne, etter at Hanna hadde blitt med barn, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: For jeg har bedt Herren om ham.

  • 18Men Samuel gjorde tjeneste for HERREN, som barn, kledd i en lin-efod.

  • 21Herren viste seg igjen i Sjilo, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.

  • 1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var svake, så han ikke lenger kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Se, her er jeg.

  • 9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel.

  • 3Denne mannen dro hvert år opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.

  • 33Og den av dine som jeg ikke utrydder fra mitt alter, skal bli til å tære på dine øyne og til å bedrøve ditt hjerte. Og alle som vokser opp i ditt hus, skal dø i sin beste alder.

  • 19Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke ett av hans ord falle til jorden.

  • 20Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse mennene, så de kan se. Herren åpnet øynene deres, og de så, og se, de var midt i Samaria.

  • 10Israels øyne var blitt svake av alder, så han ikke kunne se. Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

  • 2Nå går kongen foran dere. Jeg er gammel og gråhåret, og se, mine sønner er blant dere. Jeg har gått foran dere fra min ungdom og til denne dag.

  • 66%

    12Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til munnen hennes.

    13Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.

    14Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være beruset? Få vinen bort fra deg.

  • 3Og øynene til dem som ser, skal ikke være sløret, og ørene til dem som hører, skal gi akt.

  • 11Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, ble drept.

  • 17Av dette er hjertet vårt blitt svakt; for alt dette er øynene våre blitt matte.

  • 25De slaktet en okse og førte gutten til Eli.

  • 18Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket, jeg ber deg, med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.

  • 3Den dagen husets voktere skjelver, de sterke bøyer seg, kvernene stanser fordi de er blitt få, og de som ser ut gjennom vinduene, blir formørket.