2 Kongebok 6:20
Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse mennene, så de kan se. Herren åpnet øynene deres, og de så, og se, de var midt i Samaria.
Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse mennene, så de kan se. Herren åpnet øynene deres, og de så, og se, de var midt i Samaria.
Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse, så de kan se! Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt inne i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse, så de kan se! Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
Da de var kommet inn i Samaria, sa Elisja: HERRE, åpne disse menns øyne, så de kan se. HERREN åpnet deres øyne, og de så. Og se, de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, ba Elisha: "Herre, åpne deres øyne så de kan se." Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se. Og Herren åpnet deres øyne, og de så, og se, de var midt i Samaria.
Og da de kom inn i Samaria, sa Elisja: "Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se." Og Herren åpnet deres øyne, og de så; og, se, de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne deres øyne så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisja: 'Herre, åpne øynene deres, så de kan se.' Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisja: Herre, åpne nå deres øyne så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisja: Herre, åpne nå deres øyne så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisja: 'Herre, åpne deres øyne, så de kan se.' Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
When they entered Samaria, Elisha said, "LORD, open the eyes of these men so they can see." The LORD opened their eyes, and they looked and realized they were inside Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisja: "Herre, åpne øynene til disse menn så de kan se." Herren åpnet deres øyne, og de så, og se, de var i midten av Samaria.
Og det skede, der de kom i Samaria, da sagde Elisa: Herre! oplad Øinene paa disse, at de maae see; og Herren oplod deres Øine, at de saae, og see, (de vare) midt i Samaria.
And it came to pass, when they were come into Samaria, that Elisha said, LORD, open the eyes of these men, that they may see. And the LORD opened their eyes, and they saw; and, behold, they were in the midst of Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de befant seg midt i Samaria.
And it came to pass, when they had come into Samaria, that Elisha said, LORD, open the eyes of these men, that they may see. And the LORD opened their eyes, and they saw; and, behold, they were in the midst of Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisja: Herre, åpne disse menns øyne så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisja: «Herre, åpne disse menns øyne så de kan se.» Herren åpnet deres øyne, og se, de var midt i Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne disse menns øyne, så de kan se. Og Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
And whan they came to Samaria, Eliseus sayde: LORDE open these mens eyes, yt they maye se. And the LORDE opened their eyes, yt they sawe, & beholde, they were in the myddes of Samaria.
And when they were come to Samaria, Elisha saide, Lorde, open their eyes that they may see; the Lorde opened their eyes, and they saw, & beholde, they were in the mids of Samaria.
But it fortuned that when they were come to Samaria, Elisa sayde: Lorde, open their eyes that they may see. And the Lorde opened their eyes, and they sawe, & behold they were in the middes of Samaria.
And it came to pass, when they were come into Samaria, that Elisha said, LORD, open the eyes of these [men], that they may see. And the LORD opened their eyes, and they saw; and, behold, [they were] in the midst of Samaria.
It happened, when they were come into Samaria, that Elisha said, Yahweh, open the eyes of these men, that they may see. Yahweh opened their eyes, and they saw; and, behold, they were in the midst of Samaria.
And it cometh to pass, at their coming in to Samaria, that Elisha saith, `Jehovah, open the eyes of these, and they see;' and Jehovah openeth their eyes, and they see, and lo, in the midst of Samaria!
And it came to pass, when they were come into Samaria, that Elisha said, Jehovah, open the eyes of these men, that they may see. And Jehovah opened their eyes, and they saw; and, behold, they were in the midst of Samaria.
And it came to pass, when they were come into Samaria, that Elisha said, Jehovah, open the eyes of these men, that they may see. And Jehovah opened their eyes, and they saw; and, behold, they were in the midst of Samaria.
And when they had come into Samaria, Elisha said, Lord, let the eyes of these men be open so that they may see. And the Lord made their eyes open, and they saw that they were in the middle of Samaria.
It happened, when they were come into Samaria, that Elisha said, "Yahweh, open the eyes of these men, that they may see." Yahweh opened their eyes, and they saw; and behold, they were in the midst of Samaria.
When they had entered Samaria, Elisha said,“O LORD, open their eyes, so they can see.” The LORD opened their eyes and they saw that they were in the middle of Samaria.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
14Da sendte han dit hester, vogner og en stor hærstyrke. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut, og se, en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Tjeneren hans sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
16Han svarte: Frykt ikke! For de som er med oss, er flere enn de som er med dem.
17Og Elisa ba og sa: Herre, jeg ber deg, åpne øynene hans så han kan se. Herren åpnet øynene på den unge mannen, og han så. Og se, fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisa.
18Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket, jeg ber deg, med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.
21Da Israels konge fikk se dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem i hjel? Skal jeg slå dem i hjel?
22Han svarte: Du skal ikke slå dem i hjel. Vil du da slå i hjel dem du har tatt til fange med sverdet og buen? Sett brød og vann fram for dem, så de kan spise og drikke og gå til sin herre.
33De sier til ham: Herre, at øynene våre må bli åpnet.
34Da fikk Jesus medfølelse, rørte ved øynene deres, og straks fikk de synet igjen, og de fulgte ham.
14Han tok Elias kappe som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da også han slo på vannet, delte det seg hit og dit, og Elisa gikk over.
15Da profetdisiplene som sto og så på i Jeriko, fikk øye på ham, sa de: Elias ånd hviler over Elisa. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden foran ham.
16De sa til ham: Se, dine tjenere har femti sterke menn; la dem gå, vi ber deg, og lete etter din mester. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et eller annet fjell eller i en dal. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.
1Da sa Elisa: «Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen ved denne tiden skal en måleenhet fint mel selges for én sekel, og to måleenheter bygg for én sekel, ved porten i Samaria.»
2Da svarte en stormann, han som kongen pleide å støtte seg til, Guds mann og sa: «Se, om Herren så gjorde vinduer i himmelen – kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann fra seg. Men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, så steng døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres skritt bak ham?
24Etter dette hendte det at Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin og dro opp og beleiret Samaria.
21Og det skjedde mens de var i ferd med å begrave en mann, at de fikk øye på en flokk; da kastet de mannen i Elisas grav. Da mannen kom ned og rørte ved Elisas knokler, fikk han liv igjen og reiste seg på føttene.
18Da de kom tilbake til ham (for han hadde blitt værende i Jeriko), sa han til dem: Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?
19Mennene i byen sa til Elisa: Se, vi ber deg, denne byens beliggenhet er god, slik min herre ser; men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.
20Han sa: Bring meg en ny krukke og ha salt i den. De brakte den til ham.
22Slik ble vannet friskt til denne dag, etter det ordet Elisa hadde talt.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «Jeg skal nå si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren og gjemt seg ute på marken. De sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og så komme inn i byen.»
5I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir. Da de kom til den ytterste delen av leiren, se, der var det ikke et menneske.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble sagt til ham: Guds mann er kommet hit.
8Saulus reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De tok ham i hånden og førte ham inn i Damaskus.
6Han overleverte brevet til Israels konge, og det lød: Når dette brevet kommer til deg, så har jeg sendt min tjener Na’aman til deg, for at du skal helbrede ham for hans spedalskhet.
9Na’aman kom da med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
24Da han kom opp på høyden, tok han det fra deres hender og gjemte det i huset. Så lot han mennene gå, og de dro sin vei.
13Se, en profet kom til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
16Men øynene deres var hindret, så de ikke kjente ham.
26Men han sa til ham: Var ikke hjertet mitt med deg da mannen vendte seg fra vognen og kom deg i møte? Er det tid for å ta imot penger og klær, olivenlunder og vingårder, sauer og okser, mannstjenere og tjenestekvinner?
14Da sa Elisa: Så sant Herren over hærskarene lever, han som jeg står for: Var det ikke fordi jeg har respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
11Mens de gikk videre og snakket sammen, se, da kom det en ildvogn med ildhester som skilte dem fra hverandre, og Elia fór opp til himmelen i en virvelvind.
9Da sendte Guds mann bud til Israels konge og sa: Vokt deg for å gå forbi det stedet, for dit har arameerne dratt ned.
17Deretter sa han: Åpne vinduet mot øst! Og han åpnet det. Da sa Elisa: Skyt! Han skjøt. Og han sa: Det er HERRENS seierspil, pilen til utfrielse fra Aram; for du skal slå arameerne ved Afek til du har gjort ende på dem.
15De mennene som var nevnt ved navn, reiste seg og tok seg av fangene. Med byttet kledde de alle nakne blant dem, ga dem klær og sko, ga dem å spise og å drikke og salvet dem. Alle de svake lot de ride på esler, og de førte dem til Jeriko, palmebyen, til deres brødre. Deretter vendte de tilbake til Samaria.
11Men Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan rådspørre Herren gjennom ham? En av Israels konges tjenere svarte: Her er Elisa, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, se, da ropte kvinnen som hadde fått sønnen sin gjort levende igjen, til kongen om huset og jorden sin. Da sa Gehasi: Herre min, konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elisa gjorde levende igjen.
19Og den stormannen hadde svart Guds mann: «Se, om Herren så gjorde vinduer i himmelen, kunne slikt skje?» Da hadde han sagt: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
10Gjør dette folkets hjerte sløvt, gjør dets ører tunge og lukk øynene deres, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet og ikke vender om og blir helbredet.
10Da sa de til ham: Hvordan ble øynene dine åpnet?
14Han gikk så fra Elisa og kom til sin herre. Denne sa til ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa at du helt sikkert kommer til å bli frisk.
28Da kom en Guds mann og sa til Israels konge: Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes Gud, men han er ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
9Hun sa til sin mann: Hør nå, jeg forstår at dette er en hellig Guds mann, som stadig går forbi her.
36Han ropte på Gehasi og sa: Kall hit sjunemittkvinnen. Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.